Gå til innhold

Når fortelle nyheten til søsken/ foreldre?


sistemann2012

Anbefalte innlegg

Synes det er vanskelig å vite hvor lenge jeg skal vente med å fortelle barna, siden de ikke vil klare å holde på hemmeligheten. Gleder meg veldig til det, greier nesten ikke vente, men om det går galt har jeg ikke lyst at læreren og dama i butikken osv skal gratulere... Tenkte å fortelle det i vinterferien når jeg er 11 og vi har noen dager hjemme sammen. Hvordan gjørcdere det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei! Vi valgte å fortelle det til mine foreldre og hans når jeg var 5 uker på vei. Tenkte om jeg ble dårlig kunne jeg spørre mamma om råd og hjelp. Men til nå har jeg følt meg bra, men idag kom kvalmen.. Skikkelig ekkelt.. Imorgen er jeg 2 mnd og jeg skal nok begynne å fortelle mennesker rundt meg om graviditeten for magen begynner å synes litt.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt oss for å fortelle det når jeg er kommet akkurat over uke 12, da får mine foreldre vite det som er de første, datteren til samboeren min skal få vite det når hun selv spør og lurer på magen... Minstejenta vår er jo så liten ennå, men vi skal prøve å forklare henne etterhvert som magen vokser...

Etter 12 uker blir det el gradvis å fortelle det ettersom det faller seg naturlig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fortalt nyheten til min mor og noe par venninner. Om ca 2 uker skal jeg på tidlig ul (uke 7) så rundt uke 8 tenker vi å gradvis dele nyheten med svigers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal fortelle det til mine foreldre på morsdagen, siden vi skal dit på middag og pleier å feire dagen litt :) skal gi et kort eller si noe om at neste år må de huske å gratulere meg også.. Eller noe sånt, for gøy :) er vel rundt 7 uker påvei, da vi skal fortelle det. Kommer vel til å fortelle svigers også rundt da.

 

Inntill videre har jeg sagt det til en venninne, som så rett igjennom meg.. Hehe. Huff, føler meg som en åpen bok, og det passer dårlig nå for tiden :P vil jo ikke at alle skal finne ut av det før vi vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter med å fortelle det til jentungen til 12 uker.

Mamma og svigermor vet det allerede, samme med min søster. De skjønte fort at det var noe på gang siden jeg ble så fryktelig dårlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Foreldrene våre fikk vite det ganske med en gang vi fant det ut begge gangene. Vi har et nært forhold, så vi synes det er naturlig at de hadde fått vite det om det hadde gått galt også.

 

Den kommende storesøster på 3 år fikk vite det i uke 14 var det vel... Da hadde jeg fått høre hjertelyden hos legen, og må jo bare anta at det går bra nå :-) Magen hadde begynt å synes og hun hadde kommentert den flere ganger. I tillegg var jeg så trøtt og sliten - og orket ikke være med på noe - synes det var greit at hun fikk vite hvorfor :-)

 

Nå etter uke 12 har vi fortalt det til andre sånn etterhvert som det faller seg naturlig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! I og med at jeg har et risikosvangerskap, først og fremst for meg og ikke babyen alene, synes jeg dette er vanskelig. Når vi skulle ha nr. 2 var det flere som reagerte vantro og mente det måtte være et uhell, mens noen syntes eg var modig og forstod vi ønsket søsken. Mora mi begynte å gråte av bekymring. Denne gangen blir det nok et sjokk for de fleste siden jeg fikk blodpropp også i andre svangerskap, og derfor har fått enda en komplikasjon.... Gruer meg mest å fortele det til mamma stakkar. Jeg må tenke positivt og ikke bruke energi på alt som kan gå galt, er redd modern vil bidra til det motsatte. Og jeg skjønner det jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig å lese at det er folk som gleder seg og kan nesten ikke vente med å fortelle mødrene sine det.. Vel det er noe helt annet her.. jeg gruer meg så sinnsykt.. Grunnen er at hun satt et lite støkk i meg for noen år tilbake, ja jeg var 18-19 år første gang jeg ble gravid noe dem ikke var glade for i det hele tatt.. dessverre ente svangerskapet med MA, hvor hun var lite støttende og hadde ingen form for forståelse for min sorg. Når jeg ble gravid med guttungen så var jeg selvfølgelig piss redd.. 21 år og livredd for sine foreldre.. Ente med at jeg feiget ut, og var litt mer kreativ. Jeg skrev et brev fra babyn, og la ved en kopi av UL bilde og en smokk med en silkesløyfe. Leverte det til dem når dem ikke var hjemme.. Nå er jeg gravid med nr 2, og er like piss redd.. og har allerede funnet ut en ny kreativ plan å la dem finne det ut på.. Og det er å lage en CEW bilde bok, med bilder av guttungen, og på siste bilde skal han holde et skilt hvor det står: jeg skal bli storebror.. og kanskje også legge ved ett lite brev.. Lykke til folkens...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida:hvordan reagerte moren din andre gang du ble greid da?? Sikkert ikke slik du hadde håpet siden du gruer deg denne gangen også?,....

Lykke til:) alle sammen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang vi treffer svigers (vet ikke når det er ennå) så sprekker vi nyheten er planen her. Eller sønnen vår skal dele nyheten ved å ha på seg en t-skjorte hvor det står "Jeg skal bli storebror" (bestilte det på nettet).

 

Er 6 uker på torsdag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ________

Denne gangen skal vi vente litt lengere enn sist gang og jeg ska heller ikke si termindato, men at h*n kommer i september engang :) har ca termin midt i september så det blir da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida:hvordan reagerte moren din andre gang du ble greid da?? Sikkert ikke slik du hadde håpet siden du gruer deg denne gangen også?,....

Lykke til:) alle sammen:)

 

Når de fant ut at jeg var gravid med guttungen, så fikk de jo brev, UL bilde og smokk med silkesløyfe... De sendte meg verken mld eller lignenden før 24timer hadde gått.. de var ikke så veldig happy... Men de er jo veldig glad i guttungen nå da..

 

De vet ikke om at vi skal ha nr 2 enda.. men gruer meg veldig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så kjedelig Ida, men er godt de er blitt glad i barnebarnet sitt, noe de garantert blir med dette barnet også:) men ikke godt når man gruer seg for å fortelle. Jeg vet at mamma nok kommer til å synes ungene er litt vel tette og at hun blir rett for at jeg skal få det veldig tøfft siden mannen min jobber en del borte til tider. Men det er jo vårt valg, det føles godt at dette barnet er veldig ønsket og planlagt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt at du gruer deg ida. Jeg gruer meg også for å fortelle det til arbeidsgiver og foreldre og da først og fremst min mor.Jeg har tre barn fra før minste åtte år og har nå fått en ny mann inn i livet mitt for halvannet år siden som har to barn fra før hvor minste er fem år. Men vi har ungene del tid så har bare et barn annenhver uke. Men det er jo ikke særlig fornuftig å få barn nå når vi nettopp har flyttet sammen... men jeg førti år og det måtte bli nå eller aldri og vi ønsker veldig å oppleve dette sammen og tenker at det kan jo være en måte å få ungene til å samles også. De andre barna mine har samme far. Jeg tror jeg gruer meg veldig til å fortelle det fordi jeg på en måte kan forstå alle motforestillingene med at vi har nok barn til sammen og at jeg er for gammel. Så jeg har vurdert om vi skulle si at det var et uhell... men er vel kommet frem til at det er bedre å si at det er planlagt og stå for det. Det har noe med selvrespekten å gjøre. Så får det bli et helvete mens det står på. Går jo over på eller annet tidspunkt. Lykke til, løft hode og tenk at foreldrene dine ikke har noe med det så lenge du er voksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å vente lenge med å fortelle lillemann det, hvis ikke blir ventetiden ganske lang for han. Men pappaen sa det selvsagt til han, ikke helt med vilje, men det glapp ut, Nå går han bare rundt å sier storebror og bebi. Haha, så jeg regner med at vi sier det til besteforeldre osv snart, for kan jo ikke holde det hemmelig lengre om han sier noe..

 

 

Han sier ytterst få ord, bare mamma\pappa og de vanlige ordene. Kommer med en setning nå og da, nekter å telle osv selv om han kan det, men selvsagt så lærer han seg storebror og bebi etter bare pappaen sa det.. :P Og sier det hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa har bursdag imorgen, og i bursdagskortet har jeg laget en liten "kavalkade" over hva han har å se frem til i år, en ting for hver mnd, og i september har jeg skrevet at barnebarn nr 2 kommer. Spent på å se om de skjønner det med en gang når han skal lese det høyt ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh det var kjempefin mÅte Å si det pÅ da Susanne85:) Da blir sikkert pappan din kjemperørt:)

 

Jeg tror jeg tar den kjedelige mÅten,

og tar pÅ lillegull en body med teksten:

 

I mammas mave

ligger en liten gave,

og jeg skal bli lillesøster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endring i planene ang å fortelle det til mine foreldre på morsdagen, siden vi ikke skal dit likevel og jeg snart sprekker! Vil så gjerne fortelle :) Så vi drar på middag dit til helgen, da er jeg 5 uker påvei. Tidlig, men vi har et nært forhold og jeg vet hvor glade de vil bli.. Også vil jeg spøre mamma om mange ting ang graviditetene hennes. Så klarer ikke vente mer jeg :) gleder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storesøster var den første som fikk vite noe og hun har faktisk klart å holde tett:)

Vet ikke helt når vi skal fortelle det til fler.... Kanskje etter at jeg har vært hos legen ca ved 11 uker.... Fortalte tidlig sist, men nå ville vi holde det for oss selv litt lenger.

Deilig å kunne snakke om noe annet enn baby og graviditet når det enda er så tidlig og ting bare føles rart....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått innkalling til time ved fødepolikklinikken i førsten av vinterferien, det passer jo supert i forhold til "fortelle-det" planene. Siden det er skoleferie må vi ha barnevakt, så svigermor blir den første som får vite det (bortsett fra min beste venninne da som fikk vite det 10 timer etter mannen, he, he). Så satser vi på at alt går bra og at prognosene for at jeg skal komme meg helskinna igjennom er sånn nogenlunde, og da forteller vi det til ungene når vi kommer hjem, og deretter en telefon til modern, som må få beskjed om å sette seg...også kan jeg si at legen sier at dette går braaa... det er planen i allefall.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt når vi kommer til å si det. Formen er fin nok, men jeg er jo så oppblåst hele dagen, at jeg føler meg jo 4 mnd på vei... Foreldre og våre søsken får vite det, så ungene her. Femåringen kan ikke holde det hemmelig, så vi må utsette det lenge.

 

Gruer til å si det på jobb... på mandag skal jeg på en lengre biltur med en kollega. Spørs om hemmeligheten sprekker da.. for jeg blir så himla kvalm i bil... vi får se. I såfall er det bare henne som får vite noe nå. Er 6 uker i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det til søsteren min.

 

Ellers bor vi LANGT fra alt av familie (mellom foreldrene våre) og har invitert alle på besøk i februar. Det var svigermor sin ide, men kunne ikke passet bedre! Er 10uker da og tenkte det må være perfekt! :-)

 

Skal på weekend-tur med jobben i uke 11, så de får nok vite det da, regner jeg med. Gruer meg veldig til det, for "alle" andre på jobben er gravid, så jeg frykter det ikke blir så populært..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fortalt det til våre søsken og foreldre, i tillegg til at jeg har fortalt det til mine nærmeste venninner.. Siden ting gikk så fryktelig galt sist føler jeg det er godt at de nærmeste vet i tilfelle noe skulle skje nå i tillegg til at det er utrolig godt med all den støtten og omtanken;) fortalte det med en gang vi hadde fått positiv test;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...