Til ettertanke..

[Anonym bruker]

Lurer på en ting bare. Hvor mange her inne vet at det i dag regnes at et samboerpar, eller ektefeller skal greie å leve på 8 924kr i mnd, og da skal dette dekke utgifter som mat, husholdningsvarer, transportutgifter, telefon, tv, internett, klær, legeutgifter osv..

2 049 kr regnes det at det koster å ha et barn (0-5år) per mnd.

Dette er snakk om økonomisk stønad, og hvor lite det forventes at man skal kunne klare seg på. Hvordan ville du ha satt opp ett budsjett for å få det til å gå rundt?

 

Vet at mange tenker negativt om mottakere av sosialhjelp, men det er ikke alltid man er i en sitasjon der man er i stand til å forsørge seg selv.. Det kan være ulike grunner til det, f.eks at man verken var i jobb eller utdanning da man ble gravid, og ønsker å være hjemme med barnet fram til det fyller 1 år. Dette er ikke en sitasjon noen ønsker å være i, og jeg forstår at bla. kriminelle og rusmisbrukere får lite i økonomisk stønad, men når man er en familie med små barn, så er det veldig vondt å sitte med så lite penger. Hver krone må snus og vendes på, og man lever alltid i frykt for at barnet ikke skal få alt man ville ha gitt det.

 

Vi får det såvidt til å gå rundt, heldigvis dekker nav strøm og husleie. Men dere som er vant til å ha litt mer utbetalt i mnd, hvordan ville dere ha brukt disse pengene, hvis det var alt dere hadde?

 

Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å sette bort (i hvertfall noe av) barnetrygden på sperret konto, slik at barnet mitt hadde en sum til etablering når h*n forlater redet. Men dette har jeg desverre ikke mulighet til, fordi nav regner barnetrygden som min inntekt.

 

Jeg skulle ønske vi hadde mulighet til å spare til ferier og opplevelser som en "normal" familie. Jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å ha et normalt sosialt liv med venner, f.eks det å ha mulighet til å invitere på middag, spise ute, cafeturer osv osv.

 

Men slik er det desverre ikke.. Heldigvis har vi kjærligheten, men man trenger faktisk mer enn det for å overleve.

 

Skriver ikke dette for å få sympati, bare en tankevekker, til dere som har "alt"..

[Anonym bruker]

Jeg levde en kort periode på sosialstønad. Fikk utbetalt 4500,- i mnd. Det skulle dekke husleie, strøm, mat, forsikringer og alt.

Sa opp tv, telefon, internett og alle forsikringene mine. Levde på havregrøt og vann i 3 måneder. Så joda, jeg vet hvor knagert det kan være.

 

(ps. hadde jobbet 100% i 10 år før dette så jeg hadde betalt skatt og bidratt til samfunnet - om noen skulle "plukke" på det)

[Tauriel]

Lever på overgangs stønad selv... Har halv lønn (noe som jeg selv kunne ha klart meg på, hvis jeg bodde på en hybel), men siden jeg fikk barn så ble ting verre.

 

Men jeg er vant med å ha det knagert, voks opp med ei mor som ble tvunget (ja tvunget, nå etter en over 10 års kamp ble hun uføretrygdet...) på sosialen. Så her og ha penger som gjør at jeg kan spare til ferie ol. i tillegg til å spare et par 100 kr til ungen, det er jo luksus

 

Gleder meg til å komme meg på skolen jeg

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor med 4 barn, lever på et budsjett på 4000,- pr mnd. Vi har middag på bordet hver dag, noen dager blir det tomatsuppe med nystekte baguetter (20,-) å noen dager potet og hjemmelagede kjøttkaker når kjøttdeigen er på tilbud.

man lærer seg å leve på lite, hvis barna mine trenger vinterdress eller sko, så kjøper jeg på finn.no, gjenbrukstorget osv.

Vi har 1000,- å bruke hver uke, er tusenlappen brukt opp før neste uke begynner, så rører jeg ikke den nye tusenlappen før det blir en ny uke.

Slik vet jeg, at når jeg er blakk i 2-3 dager, så får jeg snart 1000,- nye kroner

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det er. Har vært under grensene selv over lengre tid, faktisk flere år.

 

Og er bare overlykkelig over å ikke være der lenger. Men vet også at det er fort gjort å havne der igjen.....

[lavendelblomst]

Det er tungt å ha lite penger.

Men jeg kan anbefale denne siden: www.studentmat.net

[Anonym bruker]

Har vært der selv, eller det har vel ikke knepet så ille som hos dere. Men hadde en periode i fjor før barnet ble født, jeg var student og hadde ikke begynt å få pengene enda pga mye tull med lånekassen og lang ventetid hos nav, det var tøft med en husleie på 10tusen kr.

 

Nå har jeg vel 17tusen utbetalt i mnd +- og husleie på 10tusen. Og jeg klarer meg utmerket på det. Har råd til å gå på cafe hver dag, og spse ute, kjøper sjeldent klær til meg da, men har råd til det meste også å spare både bsu, til ferier og barnetssparekonto.

 

Jeg er heldig da, jeg vet ikke hvordan det går, men det går og jeg har aldri dårlig råd selv med så lite penger. Og nå holder jeg på å kjøpe lelighet. Så ting ordner seg!!!!

[Anonym bruker]

Vet at mange tenker negativt om mottakere av sosialhjelp, men det er ikke alltid man er i en sitasjon der man er i stand til å forsørge seg selv.. Det kan være ulike grunner til det, f.eks at man verken var i jobb eller utdanning da man ble gravid, og ønsker å være hjemme med barnet fram til det fyller 1 år.

 

Hvis man ikke kan forsørge seg selv - er det da tingen å få barn?

 

Hvis man ikke var i jobb eller utdanning da man ble gravid, men allikevel vil være hjemme med barnet til det fyller 1 år - hvem skal betale for det da?

Hallo - våkn opp. Du kan ikke regne med å sitte på rompa og la andre betale for at du skal ha late dager.

[Anonym bruker]

Så heldige dere er som faktisk får utbetalt mange tusen kroner i måneden. Dere får nok til å klare dere, men dere får selvfølgelig ikke nok til å leve i luksus. Det å leve på sosialstønad skal være en kortvarig hjelp til å overleve, til man kan forsørge seg selv. Det er ikke meningen at de pengene skal rekke til annet enn det mest nødvendige eller til legge seg opp sparepenger eller reise på ferie. Om man ønsker seg slikt, så må man jobbe for å nå de målene.

 

Det er også sånn at med valg følger det konsekvenser. Om man velger å sette barn til verden uten å kunne forsørge det, og om man i tillegg insisterer på å være hjemme i et år, så er dårlig økonomi en naturlig konsekvens av de valgene. Om dere er et samboerpar med et barn, så har dere jo mange muligheter til å forsørge dere selv. Jeg vet om studenter som jobber to jobber ved siden av heltidsstudier for å forsørge familien, jeg vet om familier hvor både mor og far jobber, men til ulike tider av døgnet osv. Det er utrolig hva man får til om man er innstilt på å lete etter løsninger og er motivert for å klare det.

[Anonym bruker]

Man kan dessverre ikke være hjemme uten lønn dersom man ikke har planlagt for dette. Man blir ikke pluselig gravid og man er ikke tilfeldigvis uten jobb eller skoleplass på tidspunkt i livet helt uten forvarsel. Vi har vært fattige studenter, vi, og levd på kr 500 pr uke med ett lite barn. Det slo meg aldri å oppsøke sosialen likevel.

 

Jeg syns det er flott at mennekser får hjelp i vanskelige overgangsperioder, men syns også at det er sinnsykt i dag, hva mottakere krever av goder. Vi har to greie lønninger, passelig bolig, to halvgamle, usikre biler (som vi trenger pgs jobb), og har aldri vært på sydenvferie. Vi sparer opp til maling og gulv til oppussing (noe som går tregt), men man kan da ikke forvente at andre skal dekke våre ønsker om et flottere liv!! Vi er aldri på kafe eller på kostbare opplevelser, men har mange gode opplevelser likevel. Det er fullt mulig i dette samfunnet. Det jeg håper for de fleste av våre mottakere er at de evner å se hva de har rundt seg, istedet for bare det de mangler.

[Anonym bruker]

HI: Dere har ca 11 000 å leve for pr mnd. Du sier at nav dekker husleie og strøm. Unnskyld at jeg sier det, men kandere ikke klare dere på 11 000 pr mnd i en overgangsperiode, så planlegger og prioriterer dere for dårlig.

 

Dessuten bør man ikke sette seg selv i en slik situasjon; med f.eks barn, hvis man i utgangspunktet ikke en gang kan forsørge seg selv. Og: Det er nok massevis av lønnsmottakere som heller ikke har mer å leve for enn dere etter å ha betalt husleie og strøm, gitt. Lei for det, HI, men du sutrer.

[Anonym bruker]

Dere får 9000 i mnd (var det inkludert barnetrygd?) og nav betaler både husleie og strøm skriver du. Hvis dere er to voksne og et barn under et år (for du skriver at du vil gå hjemme til barnet er ett år) kan ikke matutgiftene være altfor store. Hvis man lager ukesmenyer utifra tilbudsaviser fra f.eks coop burde man klare meget billige middager.

 

Og så skriver du at dere har utgifter til tv, internett og telefon. Trenger dere alt dette? Hv med å bare beholde intenrnett, ringe gratis på skype og streame/laste ned tv-programmer? mye bra på nett-tv.

 

Og at du ikke kan spare opp barnetrygden er jo bare en vits. Barnetrygden er jo ment for å bruke på barnet ikke for å spares opp. Jeg fikk ingen penger da jeg flyttet hjemmefra, men har klart meg fint for det.

 

Og at du ikke har råd til ferier o.l...... Du skriver jo selv at du vil gå hjemme med barnet til det er ett år, dvs at etter det kan du begynne å jobbe. Ett år uten å kunne reise til syden er vel ikke så ille er det???

[Anonym bruker]

Har null medlidenhet med deg HI og synes faktisk det er uhørt at dere får sosialstønad i denne situasjonen.. Du VELGER faktisk å være hjemme med barnet uten å ha opptjent rett til permisjon og dere burde da klare dere på din samboers inntekt... Om dere ikke klarer dere på det burde samboer overta permisjonen om han har rett på det og du pelle deg ut i jobb eller studier.. Permisjon ett år er en OPPARBEIDET rettighet, og de som ikke har jobbet (nok) har ikke rett på lønnet permisjon men får kun engangsstønaden..

Ta ansvar for egen situasjon og slutt og syt! Mange som er i full jobb kan ikke spare på barnetrygden eller dra på sydenferie så hvorfor i all verden skal dere som lever på sosialstønad det?? Latterlig....

[Anonym bruker]

Jeg skrev ikke dette for å få medlidenhet. Bare en tanke som streifet meg at kanskje mange ikke vet hvordan det faktisk er å være mottaker av sosialhjelp. Det er mange som har det verre enn meg, det er jeg fullstendig klar over.

 

Selvfølgelig planla vi ikke å få barn, men jeg syns det er feil å velge bort ett barn pga. at det er et dårlig tidpunkt i forhold til økonomi.

 

Har jeg misforstått når jeg tror at man i dag skal være hjemme i ett år med barnet sitt?? Jeg personlig syns det er tidlig å sette et barn under ett år som ammes hos dagmamma eller barnehage. Denne tiden er jo så viktig og verdifull.. Men det er kanskje bare mine tanker..

 

Og for å nevne det så er vi unge, og i en etableringsfase, så unnskyld hvis jeg har misforstått at denne summen er hva folk vanligvis sitter igjen med etter husleie og strøm er betalt..

 

Jeg er ikke lat, men jeg trodde da dette første året sammen med barnet var en selvfølge for alle mødre, uansett livssitausjon?

 

Isteden for å dømme meg, hvorfor ikke komme med tips isteden? Takk for tipset om studentmat.no foresten.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Jeg skrev ikke dette for å få medlidenhet. Bare en tanke som streifet meg at kanskje mange ikke vet hvordan det faktisk er å være mottaker av sosialhjelp. Det er mange som har det verre enn meg, det er jeg fullstendig klar over.

 

Selvfølgelig planla vi ikke å få barn, men jeg syns det er feil å velge bort ett barn pga. at det er et dårlig tidpunkt i forhold til økonomi.

 

Har jeg misforstått når jeg tror at man i dag skal være hjemme i ett år med barnet sitt?? Jeg personlig syns det er tidlig å sette et barn under ett år som ammes hos dagmamma eller barnehage. Denne tiden er jo så viktig og verdifull.. Men det er kanskje bare mine ..

 

Og for å nevne det så er vi unge, og i en etableringsfase, så unnskyld hvis jeg har misforstått at denne summen er hva folk vanligvis sitter igjen med etter husleie og strøm er betalt..

 

Jeg er ikke lat, men jeg trodde da dette første året sammen med barnet var en selvfølge for alle mødre, uansett livssitausjon?

 

Isteden for å dømme meg, hvorfor ikke komme med tips isteden? Takk for tipset om studentmat.no foresten.

 

Hilsen HI

 

 

Greit for meg at du er ung, at du velger å være hjemme et helt år og at du har fått barn mens du egentlig ikke har råd. Ufrivillig graviditet er enkelt å unngå i dag, forresten, stikkordet er prevensjon. MEN: I innlegget ditt fremstår du som en syter. Det er slett ikke sant at dere har dårlig råd, med rundt 11000 i mnd bør det være en smal sak å faktisk leve ganske godt. Som nevnt før i tråden: man må planlegge og prioritere, og gjerne kutte ned på unødvendige kostnader.

 

Og bare sånn at det er sagt, så er det nok svært mange mødre som begynner å jobbe når barnet er 9-10 mndr. Pappa skal jo ha sin del av permisjonen også. For min egen del begynte jeg i fulltidsstudier da barnet var 3 1/2 mnd.

 

Sorry, frøken, du må nok senke kravene litt, stikke fingeren i jorda og innse hvor du står. Videre må du krumme nakken og stå på og komme deg ut i arbeidslivet. Selv om det nok vil bety farvel til gratis husleie... Lykke til.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har jeg misforstått når jeg tror at man i dag skal være hjemme i ett år med barnet sitt??

 

Jeg er ikke lat, men jeg trodde da dette første året sammen med barnet var en selvfølge for alle mødre, uansett livssitausjon?

 

Ja, her har du nok misforstått. Selvfølgelig er det kjekt å kunne være hjemme med barnet et helt år, og så lenge man har økonomi til det mener jeg det er noe man skal unne seg.

 

Nå er det slik at selv de som jobber ikke har rett til permisjon mer enn 47 uker samlet (mor og far) med full lønn, og tre av disse er før fødsel. Det er med andre ord 44 uker man har til rådighet om man ikke har råd til å gå ned i inntekt. Det gjelder flere av de jeg kjenner, de ble gravide litt før enn de hadde tenkt og ikke rukket å spare opp penger. Når man er i etableringsfasen har man ofte et stramt budsjett, og konsekvensen er at man må tilbake til jobb når barnet er ca 10 måneder.

 

Videre kjenner jeg til to som ikke hadde rett på foreldrepenger, den ene måtte begynne å jobbe deltid etter 6 uker (på jobb mens far var hjemme annenhver helg og 2 kvelder i uka) og den andre måtte begynne å jobbe fulltid da barnet var 6 måneder med barnet hos dagmamma. Ikke slik man ønskte seg det, men det går når man må.

 

Når det gjelder barna: De ble da folk av oss også, og på den tiden min mor fikk barn var permisjonen 3 måneder. Etter det var det praktikant og jobbing. Da jeg ble noe eldre var mamma hjemmeværende mens hun jobbet som dagmamma (ikke økonomisk forsvarlig å jobbe mens hun betalte barnepass til tre barn, det var mye dyrere på åttitallet), barna hun passet var mer eller mindre babyer.

 

At du velger å være hjemme uten inntekt fordi du mener det er viktig for deg og barnet ditt, står du fritt til det. Det er ingen som kan tvinge deg i arbeid, og vi som samfunn har plikt til å forsørge de som ikke forsørger seg selv, enten det er ufrivillig eller frivillig, som i ditt tilfelle. Men den disponible inntekten du skisserer er faktisk ganske lik det mange par i etableringsfasen har å forholde seg til selv med to inntekter, når man forsørger seg selv blir nemlig ikke boutgifter holdt utenfor totalpotten, slik tilfellet er med sosialstønad.

 

Jeg skal ikke gi deg pepper for å gå hjemme, men jeg synes du er svært storforlangende i dine "krav" for hva som er et greit liv. Spesielt oppgitt blir jeg av ønsket om å spare til barnet, det er et overskuddsfenomen selv for de som jobber. Selv om vi har fulltidsjobber begge to, kan vi ikke akkurat sette av barnetrygden. Den blir riktignok satt på egen konto, men den kontoen må brukes når barnet trenger ny bilstol, vinterdress og -sko og andre store utgifter, i tillegg til å fungere som buffer. Vi har nemlig ikke et sosialkontor å stole på når uforutsette utgifter dukker opp....

[lillemeg123]

Takk for utfyllende svar, 18.18.

 

HI

[Anonym bruker]

Herlighet, 1100 i mnd er da ikke lite å leve på for to voksne og en baby!

 

Tror du har helt urealistiske ideer om hva andre i etableringsfasen har å leve for altså.

 

At du forventer å få nok penger på sosialen til å opprette sparekontoer til ungen og reise på ferie har du totalt misforstått hva sosialhjelp er. Sosialhjelp er en økonomisk hjelp du skal få for å overleve i en vanskelig situasjon, ikke noe du skal leve godt på i lang tid.

 

Skjønner godt at du vil være hjemme i et år, og som jeg ser det har dere godt med penger til å overleve dette året. Slutt å synes synd på deg selv, men vær glad for muligheten du har til å spise deg mett hver dag uten å trenge løfte en finger for å gjøre deg fortjent til pengene. Det er luksus det, og du bør være takknemlig for å bo i et land som gir deg denne muligheten.

[Anonym bruker]

Herlighet, 1100 i mnd er da ikke lite å leve på for to voksne og en baby!

 

Tror du har helt urealistiske ideer om hva andre i etableringsfasen har å leve for altså.

 

At du forventer å få nok penger på sosialen til å opprette sparekontoer til ungen og reise på ferie har du totalt misforstått hva sosialhjelp er. Sosialhjelp er en økonomisk hjelp du skal få for å overleve i en vanskelig situasjon, ikke noe du skal leve godt på i lang tid.

 

Skjønner godt at du vil være hjemme i et år, og som jeg ser det har dere godt med penger til å overleve dette året. Slutt å synes synd på deg selv, men vær glad for muligheten du har til å spise deg mett hver dag uten å trenge løfte en finger for å gjøre deg fortjent til pengene. Det er luksus det, og du bør være takknemlig for å bo i et land som gir deg denne muligheten.

 

11000 mente jeg selvfølgelig...

[Anonym bruker]

Takk for utfyllende svar, 18.18.

 

HI

 

Hyggelig at du satte pris på tilbakemeldingen, selv om det kanskje ikke var den "sannheten" som passet.

 

Når det gjelder tips til større romslighet i økonomien, utnytt muligheten du har som hjemmeværende til å lage maten fra bunnen. Både brød og middag er langt billigere når du styrer unna halvfabrikata, for ikke å snakke om barnemat. I tillegg gir det deg mye større kontroll på hva dere faktisk får i dere. Frossen fiskefilet og kyllingfilet er rimelig og næringsrik mat, og frosne grønnsaker er mer enn bra nok (for oss i alle fall). Det trenger ikke å være trasig å spise billig, tvert imot tar det ikke lange stunden før du blir flink, og oppdager at du langt overgår torokokken

[Nikamo]

Mener du at sosialstødnaden er 8924(voksne) + 2049(barn) = 10973?

Kommer barnetrygden i tillegg?

 

Du sier at du går hjemme med barnet, men hva med samboeren din - jobber han? Og hvilken innvirkning har det på stødnaden?

[Anonym bruker]

Da jeg var ung og i etableringsfasen hadde jeg i full jobb etter at alle utgifter (husleie, strøm, forsikring, telefon osv osv) var betalt 2000 kr igjen å leve for. Det skulle holde til mat, kino, sminke, klær, frisør, lege, tannlege, bursdagsgaver, turer ut med venner og andre luksusting. Ble ikke mye luksus akkurat. Du har jo mer uten å jobbe i det hele tatt, det kaller jeg luksus!

[Anonym bruker]

Du sier du har en samboer, da går vel lønnen hans også inn i budsjettet?

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter hovedinnlegget slik at de er 2 voksne som lever på sosialstønad. Tror ikke de hadde fått såpass mye hvis samboeren til HI var arbeid.

[Anonym bruker]

Det henger jo ikke på greip, hvorfor jobber eller studerer ikke pappaen?

 

Greit at EN forelder er hjemme med barnet første året altså, men BEGGE er ikke hjemme. En må ut i jobb eller gå på skolen, få støtte fra lånekassen og jobbe kvelder og helger i tillegg. Akkurat som alle andre på i denne fasen av livet!