Til dere som vurderer utenlandske navn

[Anonym bruker]

Jeg er innvandrer selv, og det var viktig for meg å få meg jobb. Likevel har jeg ikke skiftet fornavnet mitt, siden mine foreldre har gitt meg det, og det har vært mitt i hele oppveksten.

Anonym nr 24, hvis du hadde flyttet til et annet land og noen hadde fortalt deg at du måtte døpe barnet ditt f eks Mohammed og gi det et etternavn du ikke har noe forhold til istedet for ditt eller mannen din sitt, hadde du ikke følt det som liten identitetskrise? Du er kanskje veldig ung og ikke enda har forståelse for slike verdier...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at en jobb ikke er så viktig for deg, men for mange så er det viktig og det er særlig viktig for innvandrere - det å få jobb, stå i jobb, få en jobb etter kvalifikasjoner, det å kunne forsørge seg selv osv. Det å bli inkludert i arbeidsmarkedet er viktig og en inkludering i arbeidsmarkedet fører ofte til inkludering og integrering på andre arena.

 

Altså, jeg er innvandrer selv, jeg har jobb, det tok meg litt lenger tid å få den, men jeg fikk den siden jeg hadde gode kvalifikasjoner. Jeg hadde ikke ønsket å jobbe for en arbeidsgiver som anser innvandrere generelt som mindreverdig gruppe, tror du han/hun hadde latt være å diskriminere meg i arbeidsforholdet etter jeg hadde blitt ansatt og han/hun hadde fått vite at jeg likevel var utenlandsk?

 

Jeg synes det er viktig å kunne forsørge seg selv. Har ikke mottatt annet enn dobbel barnetrygd i stønader etter jeg ble alenemor, og jobbet 100% fra dag en. Har ikke sittet på cafe og mottatt overgangsstønad, slik en del velger å gjøre. Men likevel har jeg tatt vare på mitt språk som jeg snakker med barna mine, mitt navn og min identitet.

[Anonym bruker]

"Du er kanskje veldig ung og ikke enda har forståelse for slike verdier..." og med den avslutningen så kjenner jeg at jeg ikke gidder å svare deg.

[Anonym bruker]

"Altså, jeg er innvandrer selv, jeg har jobb, det tok meg litt lenger tid å få den, men jeg fikk den siden jeg hadde gode kvalifikasjoner. Jeg hadde ikke ønsket å jobbe for en arbeidsgiver som anser innvandrere generelt som mindreverdig gruppe, tror du han/hun hadde latt være å diskriminere meg i arbeidsforholdet etter jeg hadde blitt ansatt og han/hun hadde fått vite at jeg likevel var utenlandsk?"

 

Så fordi det gikk bra for deg så antar du at det går bra for alle andre og at de som sier at de faktisk ikke kommer til intervju pga. navnet sitt lyver?

 

å ta utgangspunkt i egen historie for så å tro at alle andre har det på samme måte er ikke den beste måten å argumentere på.

[Anonym bruker]

"Du er kanskje veldig ung og ikke enda har forståelse for slike verdier..." og med den avslutningen så kjenner jeg at jeg ikke gidder å svare deg.

 

Det var like saklig svar som "så mye drama, vanskelig å ta deg seriøst" bare fordi man mener at familien kan ta det tungt at barnet blir 100% fornorsket. Familier i mange land er opptatt av å bevare familielinja videre, og derfor er det mange som ønsker seg guttebarn i hver generasjon, slik at de ved giftemål kan føre familiens etternavn og verdier videre.

 

Forresten, hvordan tror du foreldrene skal forklare barnet når det blir større og spør hvorfor det ikke har samme etternavn som noen av foreldrene, og hvorfor det har norsk navn når alle søskenbarna har utenlandske navn? Skal man svare at "kjære, det var for at den eventuelt rasistiske arbeidsgiveren skulle ansette deg likevel". Utrolig god begrunnelse

[Anonym bruker]

Det stor forskjell på hvilket land navnet kommer fra også. Jeg vet om en som het nettopp Mohammed og når han endret navn til et som høres mer amerikansk ut, så ble han plutselig innkalt til intervjuer.

 

Altså, jeg er 100% utenlandsk, selv om jeg har norsk etternavn (etter å ha vært gift med en nordmann). Jeg VET hvor vanskelig det er å få jobb for folk som er utenlandsk. Har fått flere ganger råd om å bytte fornavn til noe norsk. Javel... her sitter jeg i tjukkeste Norge, med så å si helt norske barn (siden det er få utlendinger i miljøet her), med kun norske venner, norske kollegaer og norsk svigerfamilie. Mitt fornavn er eneste som er igjen av min identitet, kultur osv som er synlig. Skal jeg skamme meg over navnet eller opphavet, og jukse for å få meg fortere jobb? Arbeidsgiver får jo vite etterhvert at jeg er utenlandsk, og da føler han/hun seg kanskje lurt, og arbeidsforholdet blir dårligere?

 

Jeg synes det er fint at de som er av utenlandsk opprinnelse vil gi sine barn navn som betyr noe i deres egen kultur.

 

Anonym #5

 

Jeg mener ikke at det er riktig at man skal bytte navn! Poenget mitt var at det å kun si/skrive utenlandske navn er bare tull, men det kom kanskje ikke så godt frem.

 

Jeg syns normenn er dobbletmoralske når det gjelder ting som dette også. Hvis "utlendinger" flytter hit må de selvfølgelig oppføre seg som nordmenn og velge norske navn, ikke holde på sin egen kultur. Derimot når nordmenn flytter til utlandet, så er det viktig å holde på sin norske kultur og sine norske navn, de i landet vi flytter til må jo forstå at vi ikke kommer fra det landet og ønsker å beholde våre tradisjoner... 17.maitog, feks, de må jo skjønne i andre land at vi må få lov til å stenge gater ol for å gå i tog, selvom det gjør det vanskelig for andre å komme frem. I USA er det store kolonier med "nordmenn" som har bodd der i mange generasjoner uten at noen i det hele tatt har vært i Norge, men alle må jo likevel forstå at de er nordmenn og må få holde på som de vil.

 

Jeg tror at hvis vi hadde vært litt mer villige til å la de som kommer flyttende til landet vårt være stolte av sin kultur (og det litt oftere enn ca 1gang i året på et spesielt arrangement i barnehage, skole el...), så hadde det også vært lettere for dem å tilpasse seg andre ting og det hadde nok også vært lettere for dem å komme på intervjuer.

[Influences]

HAHA, ja, ooog?=) tror du det vil være slik om 15-20 år også? og hvis noen med nordisk etternavn velger å kalle barnet for mohammad e.l, gjør vel ikke det no? mohammad Hansen får sikkert jobb;)

 

Jada, Mohammed Hansen får sikkert jobb han og, det tar bare mye lenger tid, og mange flere søknader.

Ja men Om 15-20 åR? dere må huske dere eldre damene her inne er en døende rase:) vi yngre forendrer oss til dt bedre:)

 

Ja, dreit litt på draget der ja

Ja, jeg tror det fortsatt vil være slik om 15-20 år, faktisk!

Så gammel er jeg ikke altså, fortsatt i 20-åra. Du derimot høres litt umoden ut

hehe ja det gjør jeg, men umoden er jeg ikke:) og det var jo så morsomt at jeg lo godt jeg og, selv om jeg "dreit" litt på draget=) Jeg var bare suuulten, oook?