Skulle han latt henne dø?

[Anonym bruker]

http://www.fvn.no/lokalt/Lege-reddet-liv---far-kritikk-2178064.html

 

Ja han skulle latt henne dø.

[Anonym bruker]

Tydligvis.

Men legene hadde vel fått problemer da også.

[Anonym bruker]

Legen gjorde jo bare jobben sin, han reddet livet hennes. Hun burde være takknemlig for at han reddet livet hennes, og at barnet fortsatt har en mor.

[Anonym bruker]

Jeg måtte selv ha flere blodoverføringer under min siste fødsel siden livmoren ikke trakk seg sammen og jeg mistet mye blod. Bare tanken på at barna mine skulle være morløse nå fordi jeg blødde ihjel etter fødselen er forferdelig...

 

Men det er kanskje vanskeligere for en kvinnelig jehova å leve videre med noen andre sitt blod i systemet enn for barna å vokse opp uten mor?

 

Han skulle tydeligvis ha latt henne blø ihjel, han hadde ikke fått pepper da siden hun på forhånd hadde skrevet under på at hun på eget ansvar ikke ville ha blod selv om legen mente det var nødvendig..

[Anonym bruker]

Ja, iflg deres rettigheter skulle han det.

Men det er hårreisende at folk heller vil dø fra barna sine enn å motta litt blod!

Religion eller ikke...

Er glad de tar omsorgen fra foreldre når det gjelder barn. De får nødvendig behandling uansett.

[Anonym bruker]

Mon tro om de er like bastante den dagen det er ett av barna som trenger blod for å overleve. Nå er det vel kansje noen lover som hindrer de å gjøre det, men de lovene trer i tilfelle ikke ikke før foreldrene har tatt ett valg om å ofre barnet på bakgrunn av religion.

Men til saken, jeg synes legen gjorde det rette jeg da. Som lege har man en plikt å gi nødvendig behandling uavhengig om jeg skriver under på at jeg ønsker å dø av blodtap eller om jeg hiver i meg en haug piller hjemme

[Gråsonen]

Legen gjorde rett etter min mening. Er uforståelig for meg hvordan en mor kan nekte livsviktig behandling som kan redde hennes liv slik at hennes barn vil ha en mor i fordel for religion. Kall meg gjerne sneversynt men det perspektivet er smalt hos meg.

[Anonym bruker]

Flinke legen! Jeg er så glad for at det finnes sånne som han. <3

[Anonym bruker]

Når de har tatt sine forhondsregler med å informere om hva deres tro er og at de ikke vil ha blodoverføring er det legers jobb å etterfølge dette. Om hun velger å la være blodoverføring eller andre ting er det hennes valg, hun har valgt at hun ikke skal reddes om det måtte trenges.

 

Selv er jeg ikke relgiøs, og skulle jeg trenge blodoverføring håper jeg at jeg får det. Men skulle jeg bli alvorlig syk, og ikke ønsker en spesiell behandling vil jeg forbeholde meg retten til å si nei. Jeg har selv flere familiemedlemmer som har sagt nei til behandling, to var gamle som ikke ville starte kreftbehandling. De ville heller nyte den tiden de hadde igjen, sistede for å bruke den siste tiden på behandling, nedsatt livskvalitet. De fikk en fin siste tid, og sovnet stille og rolig inn uten en lang periode med "sykdom".

En annen var ett yngre menneske, hun har også barn. Hun med uhelbredlig kreft. Hun kunne få behandling for å prøve å forsinke kreften litt, men hun også ønsket heller å bruke resten av tiden sin sammen med familie. Hun levde 3 år lenger enn hva legene trodde, og hun var veldig glad for at hun valgte det hun gjorde. Barna hennes fikk noen gode år sammen med henne, og de fikk tatt ett verdig forvell med henne. Så vis jeg hadde vært i samme situasjon så vil jeg også ha retten til å velge selv hva jeg vil. Så selv om blodoverføring er ganske anderledes så er det likt, det er snakk om å bestemme over sitt eget liv. Det er legens jobb å etterfølge dette når de har fått beskjed om dette.

[Anonym bruker]

Han skulle nok gjort det, men om hun ikke kan leve med det kan hun jo heller ta livet av seg nå. Problem løst.

[Anonym bruker]

Legen skulle fulgt ønsket til pasienten... Man har rett til å bestemme sånt selv og når de visste om situasjonen skulle de handlet raskere når pasienten fikk en blødning for å forsikre seg om at den stoppet før det ble kritisk og det ble snakk om blodoverføring.... Brudd på helsepersonellloven og absolutt grunn for legen å bli sparket.... Det skal MYE til for å kunne bruke tvang i helsebehandling i Norge og i dette tilfellet er det slik at man har rett til å tvinge en pasient til å motta behandling..

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg synes at det at man skal bestemme over eget liv når man har barn, er en bekymringsgrunn i forhold til barnevernet. Man er ikke skikket som mor eller far hvis man heller vil la barnet være foreldreløs fra fødselen enn å ta imot nødvendig helsehjelp. Vet at jeg er ganske hard nå, men det er min mening. Hvis man vil bestemme over å ta eller ikke ta imot helsehjelp under fødselen, bør man la være å få barn. Alle som har lest litt på nett eller i bøker, vet at det ved flere fødsler oppstår behov for blodoverføring på grunn av stort blodtap. Samtidig så kan fødselen ende i keisersnitt, og da kan det hende at både mor og barn må få blodoverføring under operasjonen, skal da legen drite i det og la både mor og barn dø?

[Anonym bruker]

Og dere tror ikke at legen skulle få problemer eller bli anmeldt for drap/fratatt lisensen hvis han lot moren dø når han hadde lette hjelpemidler tilgjengelig?

[Piken på landet]

Når de har tatt sine forhondsregler med å informere om hva deres tro er og at de ikke vil ha blodoverføring er det legers jobb å etterfølge dette. Om hun velger å la være blodoverføring eller andre ting er det hennes valg, hun har valgt at hun ikke skal reddes om det måtte trenges. Selv er jeg ikke relgiøs, og skulle jeg trenge blodoverføring håper jeg at jeg får det. Men skulle jeg bli alvorlig syk, og ikke ønsker en spesiell behandling vil jeg forbeholde meg retten til å si nei. Jeg har selv flere familiemedlemmer som har sagt nei til behandling, to var gamle som ikke ville starte kreftbehandling. De ville heller nyte den tiden de hadde igjen, sistede for å bruke den siste tiden på behandling, nedsatt livskvalitet. De fikk en fin siste tid, og sovnet stille og rolig inn uten en lang periode med "sykdom". En annen var ett yngre menneske, hun har også barn. Hun med uhelbredlig kreft. Hun kunne få behandling for å prøve å forsinke kreften litt, men hun også ønsket heller å bruke resten av tiden sin sammen med familie. Hun levde 3 år lenger enn hva legene trodde, og hun var veldig glad for at hun valgte det hun gjorde. Barna hennes fikk noen gode år sammen med henne, og de fikk tatt ett verdig forvell med henne. Så vis jeg hadde vært i samme situasjon så vil jeg også ha retten til å velge selv hva jeg vil. Så selv om blodoverføring er ganske anderledes så er det likt, det er snakk om å bestemme over sitt eget liv. Det er legens jobb å etterfølge dette når de har fått beskjed om dette.

 

Vel jeg er ikke enig med deg i at disse krefttilfellene har særlig mange likhetstrekk med denne saken om blodoverføring.

 

I de første tilfellene er det snakk om eldre folk med begrensede leveutsikter uansett, og har ingen som lenger er avhengige av dem.

 

Det siste tilfellet er en ung mor med uhelbredelig kreft. Jeg kan også forstå hennes valg om å velge bort livsforlengende behandling. Jeg jobber selv med mange kreftpasienter, deriblandt unge mødre som har tatt dette valget. Grunnen er jo at mulig livsforlengende behandling gjør at de må fortsatte å leve i det smertehelvete mange av dem gjør, kanskje også totalt hjelptrengende. De klarer ikke å være en mor for sine barn, barna opplever bare en veldig syk mor som er så dårlig at hun knapt har kapasitet til og ønske om å se sine kjæreste barn. En fraftsykdom i siste stadiet er altoppslukende, og jeg tror også jeg ville avsluttet viss det var meg. Jeg ville ikke at barna skulle sitte igjen med minner om at moren hadde et langt og smertefullt siste stadie.

 

Når det er snakk om blodoverføring, er det jo snakk om et livreddende tiltak. Livreddende og livsforlengende er to vidt forskjellige begreper, og kan etter min mening ikke sammenlignes i det hele tatt. Jeg er selv religiøs, men har ikke noen slike ekstreme begrensinger. Jeg kan derfor allikevel ikke fortså denne kvinnen ut fra et religiøst perspektiv. Jeg er jo for at en skal respektere religiøse behov, men når det går ut over liv og helse er jeg i tvil. Og jeg syns ikke det er rett å frarøve 2 små barn sin mor, når alternativet er å redde henne så hun blir helt frisk. Jeg syns nesten ikke at moren har rett til det.... Hva tror dere barna hadde valgt? De har jo ikke en stemme her selv om det er en avgjørelse som får store konsekvenser for dem.

 

Jeg er ikke i tvil om at jeg hadde gjort det samme som legen. Jeg kunne heller levd med å ignorert et ønske basert på religiøs overbevisnig, enn å vite at to små barn vokser opp uten sin mor pga at jeg ikke gav henne livreddende behandling. Jeg hadde definitivt satt barna høyere enn religiøs overbevisning, samme hvordan retningslinjene var.

[Anonym bruker]

Mon tro om de er like bastante den dagen det er ett av barna som trenger blod for å overleve. Nå er det vel kansje noen lover som hindrer de å gjøre det, men de lovene trer i tilfelle ikke ikke før foreldrene har tatt ett valg om å ofre barnet på bakgrunn av religion. Men til saken, jeg synes legen gjorde det rette jeg da. Som lege har man en plikt å gi nødvendig behandling uavhengig om jeg skriver under på at jeg ønsker å dø av blodtap eller om jeg hiver i meg en haug piller hjemme

 

Jeg vet om tilfeller der religiøse foreldre har nektet barna behandling av ulike typer som enkelt ville kurert barna. I stedet døde de. Så for mennesker med en slik overbevisning er det nok ikke forskjell på dem selv og barna, nei. Sånn sett tenker de vel også på barna når de vet at hun sannsynligvis vil dø og likevel nekter blodoverføring. Det er grusomt når troen overskygger alt på den måten...

[Anonym bruker]

Mon tro om de er like bastante den dagen det er ett av barna som trenger blod for å overleve. Nå er det vel kansje noen lover som hindrer de å gjøre det, men de lovene trer i tilfelle ikke ikke før foreldrene har tatt ett valg om å ofre barnet på bakgrunn av religion. Men til saken, jeg synes legen gjorde det rette jeg da. Som lege har man en plikt å gi nødvendig behandling uavhengig om jeg skriver under på at jeg ønsker å dø av blodtap eller om jeg hiver i meg en haug piller hjemme

Jeg vet om tilfeller der religiøse foreldre har nektet barna behandling av ulike typer som enkelt ville kurert barna. I stedet døde de. Så for mennesker med en slik overbevisning er det nok ikke forskjell på dem selv og barna, nei. Sånn sett tenker de vel også på barna når de vet at hun sannsynligvis vil dø og likevel nekter blodoverføring. Det er grusomt når troen overskygger alt på den måten...

 

I Norge blir foreldrene fratatt omsorgen midlertidig hvis nekt av helsehjelp utgjør fare for barnets liv, og da samtykker barnevernet som verge i behandlingen. Takk og pris. Det som er problemet, er at ikke alle foreldre drar til sykehus med sine dødssyke barn, og da dør barna hjemme. At foreldre senere blir anmeldt for å ha forårsaket barnets død, hjelper ikke akkurat barnet...

[Anonym bruker]

Dere som sier "flinke legen" kan umulig ha lest artikkelen. Legen ventet i en time før han sendte de til opperasjonstuen, og da etter å ha blødd i en time var blodoverføring eneste utvei. Arrogante drittlege.

[Anonym bruker]

Veldig glad for at det finnes mennesker som han jeg og. Kjenner ei med samme syn, hun måtte ha overføring etter fødsel og hun angrer ikke på at mannen hennes valgte livet for henne. Men det snakkes ikke om i dems kretser da.

[Anonym bruker]

Det var en ting som ble sett på som svært kritikkverdig i tillegg til at legen ga denne kvinnen blod. Nemlig at det ikke ble satt igang tiltak tidligere. Pasienten ba tidlig om at hun skulle kjøres til operajonsstue.

 

Det spøssmålet jeg da sitter igjen med, er om de som nekter behandling kan forlange mer ressurskrevende tiltak. Det var på langt nær sikkert at denne situasjonen ville havnet på et operasjonsbord. Mange får blødninger som stanser av seg selv, Det koster mange penger å benytte seg av et operasjonsrom/team. Skal man, fordi man ikke ønsker blod, kreve at man benytter seg av kostbare prosedyrer, sånn i tilfelle?

 

Det var kvinnens eget valg. Hvis hun ikke ønsket å motta blod, burde ikke legen ha gjort dette. Men jeg synes ikke, når kvinnen med egen viten og vilje nekter for behandling, kan kreve at at helsevesnet strekker seg urimelig langt på andre områder.

[Gjest Lykkeliggift_]

Det var en ting som ble sett på som svært kritikkverdig i tillegg til at legen ga denne kvinnen blod. Nemlig at det ikke ble satt igang tiltak tidligere. Pasienten ba tidlig om at hun skulle kjøres til operajonsstue. Det spøssmålet jeg da sitter igjen med, er om de som nekter behandling kan forlange mer ressurskrevende tiltak. Det var på langt nær sikkert at denne situasjonen ville havnet på et operasjonsbord. Mange får blødninger som stanser av seg selv, Det koster mange penger å benytte seg av et operasjonsrom/team. Skal man, fordi man ikke ønsker blod, kreve at man benytter seg av kostbare prosedyrer, sånn i tilfelle? Det var kvinnens eget valg. Hvis hun ikke ønsket å motta blod, burde ikke legen ha gjort dette. Men jeg synes ikke, når kvinnen med egen viten og vilje nekter for behandling, kan kreve at at helsevesnet strekker seg urimelig langt på andre områder.

 

Altså, pasienten selv har nok ikke dekning for å vurdere om hun/han skal til operasjon eller ikke. Det er noe som blir vurdert av leger. Jeg har mistet 4 dl blod under fødselen, og alt opp til 1 liter er normalt og trenger ikke behandles. Derfor ventet de, fordi de fleste blødningene stopper av seg selv. Skal de begynne å skjære i henne hvis det dreie seg om helt vanlig blødning etter fødsel? Siden de ventet i en time før de trillet henne til operasjon, var det ikke snakk om noen alvorlig styrtblødning. Men media tar selvfølgelig tak i det som lager sensasjon, og presenterer den mest skandaløse versjonen av saken.

 

Jeg synes at hvis man skal kreve ekstraordinær behandling ut fra religiøse overbevisninger bør betale slik behandling av egen lomme, og ikke benytte seg av offentlig helsevesen som i dette tilfelle er gratis. Det går fint an å spare for å kunne føde på et privat sykehus på egne premisser. Bruker man det offentlige, bør man ta til takke med det som tilbys der.

[Anonym bruker]

Dere som sier "flinke legen" kan umulig ha lest artikkelen. Legen ventet i en time før han sendte de til opperasjonstuen, og da etter å ha blødd i en time var blodoverføring eneste utvei. Arrogante drittlege.

 

For mange andre kunne det ha vært rett valg. Blødningene kunne ha stanset, og man kunne unngå fordyrende kostnader. En bør ikke få særbehandling på andre områder, fordi man nekter blod. Nekter man for noe slikt, bør man ta konsekvensen av eget valg. Legen burde ikke gitt henne blod, og hun og mannen burde spilt russisk rueltt med livet hennes - slik de haddde sagt de ville i utgangspunktet.

 

Jeg vet det er både arrogat og kynisk og si, men når overbevisningene ikke henger på greip, bør man stå for valgene sine uten særbehnadling. Dette er et gammel og forvriddt syn som ikke står til den moderne verdenen. Selv lever jeg innpå flere vitner, og jeg har skjeldent møtt noen som er så hjernevasket som dem nårt det kommer til religion.

[Piken på landet]

Dere som sier "flinke legen" kan umulig ha lest artikkelen. Legen ventet i en time før han sendte de til opperasjonstuen, og da etter å ha blødd i en time var blodoverføring eneste utvei. Arrogante drittlege.

 

 

Jo jeg leste artikkelen. Også det at det ble ventet en time før blodoverføring ble satt igang. De aller fleste blødninger stopper av seg selv. Og det er ikke pasienten sin oppgave og bestemme når en operasjon er nødvendig. Det er en legeoppgave. Og operasjon er siste utvei, pga av at operasjonen i seg selv øker faren for komplikasjoner både der og da, og etterpå.

 

For all del, det kan godt være at det skjedde kritikkverdige forhold her, og kan godt være legen gjorde en feilvurdering ved å ikke operere henne tidligere. Kan godt være at dennen legen var et "råttent eple" som aldri skulle ha praktisert medisin, og som fortjente og miste jobben. Men det var vel ikke det som var spørsmålet i dette innlegget. Spørsmålet var om han skulle la henne dø.

 

Uansett hva som var skjedd på forhånd, rett eller galt, så var denne kvinnen i den situasjonen at hun trengte blod for å overleve. Og jeg hadde gjort det samme, også om det var jeg som hadde gjordt en feilvurdering som førte til at blodoverføring ble nødvendig. Kanskje spesielt da.

 

Jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke er lege. For et ansvar, og for en belastning når en står ovenfor slike dilemmaer. Og for noen konsekvenser når en gjør en feilvurdering. Ikke rart at leger er overrepresenterte på selvmordsstatistikk...

[Anonym bruker]

Sier vel noe om hvor hjernevasket disse mennesker er!

Så at barnet ble foreldreløs hadde ingen betydning..med andre ord så betyr religionen dems mer enn BARNA dems!

[Anonym bruker]

Jeg synes legen handlet riktig.

[Anonym bruker]

Hvis dette er den legen jeg tror det er, så er han helt fantastisk. Har aldri møtt en så omsorgsfull lege noen gang. Var hos han hver 14 dag fra uke 12 pga risikosvangerskap, aldri stresset han eller bagatelliserte mine bekymringer. Både jeg og mannen min fikk god klem av han da alt gikk bra, han virket like glad som oss. Tror aldri han har gjort dette hvis det ikke var helt nødvendig.