Ok, jenter - hva er vektdifferansen mellom deg og mannen?

[Anonym bruker]

Helt enig med 10:26. Det er langt fra greit å gi noe slikt i julegave. Her er differansen 115 - 75, hvor jeg har mest. Pr tiden er jeg gravid, men hadde jeg ikke vært det og hadde jeg da fått en slik gave skal du ikke se bort fra at samlivet hadde vært over. Respektløst, frekt, ufølsomt og fullstendig unødvendig! Selv om han fysisk ikke har klart å begynne livsstilsendringa er han jo helt sikkert 100% klar over hvilken risiko han løper, og hva han burde gjort! Å få det servert på julaften på den måten blir så barnslig og lite gjennomtenkt at jeg hadde valgt å forlate selskapet, kanskje for godt. Dersom du elsker mannen bør du tenke deg godt om, og spare dette gavekortet til en senere anledning. Kurset starter uansett ikke i romjula, du har tid nok til å gi ham en god samtale, samt kortet på nyåret.

[Høytoppåfjellet]

Jeg er 57 og han 59, ikke store forskjellen

[Anonym bruker]

Ca. 15 kg vil jeg tro.

 

Jeg veier 60 og han rundt 75, begge er slanke.

Jeg personlig hadde fått panikk dersom jeg veide mer en mannen. Om jeg manglet motivasjon til slanking, så måtte det ha vært den ultimate kick-start tror jeg. Jeg har heldigvis aldri veid mer enn mannen, selv ikke som høygravid. Differansen var selvsagt mindre da jeg var høygravid da.

[Anonym bruker]

nå er det ikke at du vil han vel som blir reagert på, men at du gir det i julegave. Og når du regner med at han blir fornærmet er det enda verre... Nei, gi gjerne bort et GR-kurs, men ikke i julegave.

[Anonym bruker]

jeg veier 57 og kan veier 68 ca

[Anonym bruker]

Så du mener alvorlig talt at jeg heller skal tenke på selvfølelsen hans, fremfor livet hans? :-O At jeg liksom skal se han ete seg ihjel, fordi han kan bli så lei seg over å få et kurs i gave?

 

Nei, vet du, heller et slag i fjeset nå. For etterhvert som han deltar på kurset og går ned i vekt, så vil selvfølelsen øke. En dag vil han se tilbake på livet han hadde og tenke med seg selv at han er glad han er ferdig med helseproblemer og overvekt.

 

Hadde dessuten ikke tenkt å legge det under treet. Du synes nok jeg er et grusomt menneske som vil "slanke mannen" i julegave, men litt antenner har jeg. Gaven skal presenteres i en passende setting med kun ham og jeg, ikke med hele slekta som tilskuere.

 

Men alvorlig talt, skal jeg liksom la ham fortsette med livet han lever nå, for å spare følelsene hans? Nei, da velger jeg å tenke på barnas følelser. De vil nok aller helst ha pappaen sin i live.

[Anonym bruker]

Har skrevet før at han får andre julegaver. Og skrev i sted at gaven skal presenteres i en passende anledning. Og det er ikke under treet på julaften!

[Anonym bruker]

Jeg veier 53 kg og mannen nesten 90 kg. Han er foresten 193cm høy og har veltrent kropp.

Vi er fornøyde med kroppen vår begge to!

Jeg er 6 uker gravid med barn nr 3

[Anonym bruker]

Tror han veier ca 80 kilo. Jeg veier 75, men er 33 uker på vei da. Til vanlig veier jeg ca 65. Men idealtvekten min er 60 håper jeg kommer ned igjen dit når barn nr 3 er kommet..

[Anonym bruker]

Jeg veier 54 og han 75, vi er begge i overkant slanke, men har alltid vært det.

 

Jeg syns du gjør noe fint for mannen din, og anbefaler at du gir han gaven f.eks 1.juledag. Du kan skrive et brev hvor du forteller hvor redd du er for å miste han, og hvor redd du er for at barna deres skal bli uten pappaen sin.

 

Det er jo tydelig at han har et problem, og at psykologhjelp nok hadde vært et fint supplement til GR kurs. Men for de fleste mennesker sitter det nok langt inne å oppsøke psykolog.

 

Lykke til, håper mannen din klarer å legge om kostholdet sitt slik at dere får mange fine år sammen

[Anonym bruker]

Jeg vil skrive til HI jeg, uten å legge meg så opp i vektdifferansen.

 

Min mann veide også det samme som din mann. Jeg tenker også noen ganger at han kommer til å ete seg i hjel. Men vi har snakket kjempemye om dette, og han ser jo selv også problemet. Han spiser ikke mye godterier og slikt, men setter gjerne til livs 4 brødskiver med godt pålegg og masse majones, spiser 3 koteletter til middag, og forsyner seg alltid flere ganger når det er middag.

 

Jeg har erfart at jeg må aldri bebreide han eller kommentere noe om at jeg syns han bør bremse eller skjerpe seg, for det er noe i hodet på de da som gjør at de nærmest blir trassig. Jeg er litt overvektig selv og kan fint se for meg at om f eks min slanke mamma påpekte at jeg spiste for mye, så ville jeg bli fryktelig trassig og lei meg. Men jeg ville jo ikke lagt meg flat og sagt at "å, det er godt du minner meg på det". Det man derimot kan gjøre, er å oppfordre til å finne på ting, aktivitet. Oppmuntre diskret til et bedre kosthold f eks.

 

Mannen min har siden sommeren vært på lavkarbo, til tider i ketose. Og kiloene forsvinner sakte men sikkert. Nå er han nede under 125. I tillegg har han spilt volleyball det siste året, og har en helt annen fysisk form enn før. Han gjør det fordi han har lyst, og fordi han har mange venner som er med. Volleyball er høvelig for store mennesker for det er lite løping. Jeg vet en på 190 kg som også er med på volleyball og trives med det.

 

Jeg tror du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å gi han et grete roede-kurs. Jeg er overbevist om at mannen din vet utmerket godt hva som er sunn mat og ikke sunn mat. Og å drive med veiing av brødskiver og kosemerker og slikt .... jeg tror det er fare for at han kommer til å smugspise. Du mister tilliten hans! Han må føle at du og han er på samme lag.

 

Jeg tror det kunne vært bedre om han f eks gikk til legen og fikk henvisning til slike grupper for overvektige. Hva som helst egentlig, så lenge det ikke er DU som presser han. Det er så lett å trå feil der. Ekstra provoserende vil det nok være for han siden du er såpass slank som du er. Jeg og mannen min meldte oss på lavkarbokurs sammen, men siden jeg ble gravid så funka ikke det for meg.

 

Jeg håper du ser at folk som har svart her ikke hisser seg opp fordi du vil mannens beste. Men fordi de ser det samme som meg, at du skyver han fra deg og ødelegger tilliten dere imellom ved å presse han til ting han ikke er klar for. Man klarer aldri å slanke seg uten at hovedmotivasjonen kommen innenfra seg selv. Svært få lykkes med å slanke seg hvis det føles som om det blir prakket på.

[Anonym bruker]

Hos oss skiller det 35 kg. Jeg er ca 55 kg mens han er i overkant av 85. Jeg er noe undervektig og han er litt overvektig, høydeforskjellen er liten. Her har det vært lurt at jeg la om kostholdet (jeg som lager all mat). På den måten har han gått ned 10 kg, dessverre har jeg også blitt tynnere. Spiser godis i smug for å gå opp et par kg:)

[Anonym bruker]

Jeg veier 100 kg, han 85 kg. Etter jul er det full skjerpings for min del!!!

[Anonym bruker]

30 kg er differansen. Han veier 90 kg og jeg veier i underkant av 60 kg. Det er faktisk mer fett på meg enn på han...

[Anonym bruker]

Jeg veier 55 kg og mannen 105 kg så han er nesten dobbelt så tung

[Anonym bruker]

Nå veier jeg 71 kg (gravid) og mannen min veier vel rundt 65kg. Han sliter med å legge på seg og er lett undervektig i følge bmi.

[Anonym bruker]

Men skriver du om dette her i det hele tatt, dersom du ikke vil ha kommentarer?

 

Skjønner at du bekymrer deg for mannen din.

[Anonym bruker]

Jeg veier 52, han veier 104... Men han er ikke fet, muskler og høyde som gjør at han veier såpass mye....

[Anonym bruker]

Gi han for all del et slakekurs men bruk huet!! Du er ikke så frekk og jævlig at du gir det som julegave!! Guri du er slem.

[Anonym bruker]

Jeg veier 63, han veier 60.

 

Jeg har selv gått på Grete Roede kurs og har gått ned 15 kg til nå, skal ned ihvertfall 5 kg til.

 

Det som er så fint med Grete Roede er at du kan spise vanlig mat, bare passe på mengder.

 

Det er jo bare du som kjenner din situasjon, så om det du gjør blir feil eller ikke, det vet bare du

[Anonym bruker]

Du kan bare bli så provosert og ufin du vil. Jeg syns alikevel ikke dette er måten å gå frem.

 

Jeg klarer å sette meg inn i hvordan det er å ha en overvektig mann med helseproblemer og traumer rundt det. Jeg vet også hvordan det er å være i den andre båten, og hele tiden få råd om kosthold og hvordan jeg skal slanke meg. Det føles ikke som noen kjærlighetserklæring for å si det slik. Heldigvis er jeg ikke lenger overvektig. Men jeg måtte selv velge å gjøre noe med det. Når andre prøve å "hjelpe" ble jeg bare enda mer demotivert og deprimert.

 

Jeg syns i alle fall du kan legge hele kurset frem på en annen måte. Kanskje etter julehelgen er over. Ikke gi det som gave!

 

Du redder ikke livet hans noe mer med å definere det som julegave.

[Anonym bruker]

Haha, mindre og mindre....

 

Vi venter nr 3 - og normalt er jeg ca 60 og han ca 80. nå er det vel noe mindre imellom.........

[Anonym bruker]

Høres flott ut med et Grethe Roede-kurs! Utrolig flott at du tar tak og støtter mannen din, når han selv er for svak. Slik er det i forhold; man skal hjelpe og støtte hverandre Men hva med å gi ham gaven på nyttårsaften? Å gi det på JULAFTEN, når bordene bugner av deilig og mat, og de søte fristelsene står tett i tett, så frister det ikke akkurat til endring...

 

Nei - gi det nyttårsaften - når det nye året skal innledes! Det gir mye mer motivasjon, og da kan du samtidig snakke med ham om hvor mye du elsker ham og at du ser frem til å starte på nytt 1. januar - at dere sammen skal kose dere med sunn mat og mye aktivitet med hverandre og barna, og at han får komme på Grethe Roede-kurs.

 

For å svare på ditt spørsmål:

 

Jeg veier 60 kg, mannen veier 78... Jeg har igjen 4 kg babyvekt, og de går neppe bort før jeg begynner å jobbe igjen i mars, i stedenfor å dasse rundt hjemme med babyen og spise doble porsjoner fordi jeg kjeder meg

[Anonym bruker]

jeg 64 - han 100 - normalvektige begge to. (jepp - det er en viss høydeforskjell....)

[Anonym bruker]

Jeg er 60 kg, han 72. Jeg skal ned 5 kg før jeg er tilbake til normalen.