Bonusbarn- eller minusbarn?

[Anonym bruker]

Hva synes dere? er det BONUS at din nye kjæreste har barn fra før? det synes ikke jeg selv om barna er aldri så søte.. bare styr og blir for min del helt rart og gå inn i et forhold hvor jeg er en god nr2 eller 3. Mannen min hadde aldri giftet seg med meg hvis jeg hadde barn fra før, og jeg må si meg enig. Single damer med barn er ikke akuratt på ønskeliste nr 1hos de aller fleste menn.

[Anonym bruker]

Det å "få" barn som har har sluppet å føde selv er en stooooor bonus:-)

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke idag tenke meg å bli stemamma nei, men det er vel mer fordi jeg ikke har peiling på barn og tror det ville gått rett til helvete.

Tror ikke single menn med barn er nr 1 på noens ønskeliste heller, med mindre man er singel dame med barn.

[Anonym bruker]

"Single damer med barn er ikke akuratt på ønskeliste nr 1hos de aller fleste menn"

 

Gifte damer, med og uten barn, er nok på 1.plass

[mylittlecat]

Og du tror du er nr 1 hos mannen din? Hvem tror du han hadde valgt om det stod mellom deg og barna DERES?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en som har barn frafør, ikke barebare for å si det sånn. Men dette er pga moren som gjør seg vanskelig uansett hva:(

[Anonym bruker]

Ja det er ikke alltid en bonus. Jeg får dårlig samvittighet når jeg av og til ønsker at samboeren min ikke hadde barn fra før. Adferdsvansker gjør mye veldig vanskelig og lite koselig når de er hos oss og moren deres gjør ikke akkurat ting lettere....

[Anonym bruker]

Minus! Uten unntak..

[Anonym bruker]

Minus. Sånn er det bare...

[Anonym bruker]

minus, mye pga mødrene også

 

hadde aldri valgt mann med barn igjen...(iallefall ikke flere barn slik som nå)

[Anonym bruker]

Som tidligere "singel dame med barn" så er jeg iallfall glad for at MIN nye mann ikke er som "de aller fleste menn".

 

For oss som har barn fra før så er vi uansett ikke på jakt etter dem som ikke vil ha barna våre i livet sitt. Like greit å være ærlig om det fra starten av.

[Anonym bruker]

Den største feilen jeg har gjort hele mitt liv er å bli sammen med en med barn fra før. Annenhver uke lever jeg i en "utenfor-meg-selv-tilstand". Synd jeg ikke så det før... Jeg kan ikke sette grenser eller ordentlig bestemme hvordan jeg skal ha det i mitt eget hjem. Jeg koser meg best når jeg er helt alene eller sammen med felles (som er ENESTE grunnen til at jeg blir i forholdet).

[Anonym bruker]

21:16:

må desverre si meg helt enig i det du skriver. Har det helt likt. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg dratt for lenge siden......her er det 2 forskjellige mødre å forholde seg til i tillegg, vanskelig!!!

[Anonym bruker]

Selv om både jeg og mannen hadde barn fra før og barna går godt sammen , så må jeg si at det hadde vært enklere om mannens barn bodde hos oss hele tiden og ikke av og til.

Som min mann sier det er enklere når tidligere forelder ikke er i bildet, og barna bor fast slik som mine barn gjør.

 

Barna er en bonus, men ekser som man må ha i livet selv om man helst hadde sett vedkommende " brenne i helvete" er noe herk.

 

Riktig God Jul til alle

[Anonym bruker]

Her er jeg nummer 4 på lista selv om jeg er gift med barnefar. Det er fordi barna er viktigere enn meg, og slik bør det være. Han elsker meg ubeskrivelig mye og omvendt, men barnas beste er det viktigste.

[Anonym bruker]

For meg er det en bonus. jeg kan bli eitrende forbanna både på han og mora hans, men stort sett går det bra. Så lenge regnskapet går i pluss, så er det en ren bonus. Jeg tenkte aldri over om menn jeg datet hadde barn fra før eller ikke, men de er klart at det er mer styr når mannen har barn fra før. På en annen side, så fikk jeg se hvordan han funka som far før vi selv fikk barn, og det var jo positivt;)

 

Så ja, det er en bonus! Å kalle barn for minus synes jeg er trist...

[Anonym bruker]

Synes det er synd å lese at så mange ser på stebarn som minusbarn, og ikke bonusbarn..

 

Er nok ikke bedre selv, men jeg valgte da en mann uten barn, og vi venter nå vår nummer 6. Mulig noen synes jeg har vært heldig, men jeg vil nok selv påstå det har "kostet" å komme dit jeg er i dag. Jeg har slukt kameler jeg ikke trodde kunne slukes, alt for å oppnå kjærnefamilien, da dette er nummer en på min prioriteringsliste her i livet. Jeg har en følelse av at folk gir opp forhold litt for raskt, men det er jo bare mine tanker, og mulig jeg tar helt feil tatt andres holdninger i betraktning.

[Anonym bruker]

At jeg hadde barn var en bonus for min mann. Hadde jeg ikke hatt barn tror han ikke han ville blitt sammen med meg, for han vil ikke ha flere egene barn. Han satte en stopper for dette noen år før jeg traff han også, så det er umulig.

Jeg er også veldig glad for at min mann hadde barn, jeg ville heller ikke ha flere egene barn.

 

Vi syns ikke det er mye styr med mine og dine barn, men nå har vi ett godt forhold til begge de andre foreldrene. Vi kommer og går hos hverandre. Hvem deler av familien som er hos oss bryr vi oss ikke om, for her er alle FAMILIE, ingen ting å si om det er hans ex-svigerforeldre eller mine foreldre. Vi gjorde det klart fra start at alle er familie, og ikke noe som heter mitt og ditt. Vi har også to bonus-bonus barn, to barn han var ste-far for tidligere. Jeg gleder meg til å bli "bestemor", jeg og moren hennes er like boblende glade.

 

Så her i huset er det ikke noe minus barn. Vi er en liten, stor, litt rar familie kanskje, men vi har det fantastisk sammen.

[Anonym bruker]

Jeg var tobarnsmor (med barn på 3 og 5 år den gang) Og møtte mannen i mitt liv.. (etter flere småkjærester) Jeg har dessuten også barna på fulltid da far deres ikke kan eller vil ha samvær...

Nuvel... jeg møtte mannen i mitt liv over en øl, som ble til ett kyss.. og siden har vi holdt sammen.. Vi er nå 7 år og to barn vidre.. Jeg er en lykkelig firebarnsmamma, som fremdeles får tilbud av menn, med ett dersom du blir singel igjen.. husk på meg..

 

Så jeg skjønner ikke helt hva du sikter til.

[Anonym bruker]

MINUS! jeg er gift med en mann som har en jente fra før. vi har vært sammen i 3.5 år, og har nå barn sammen også. jeg synes ikke det er noe gøy når hun er hoss oss annenhver helg, å jeg gruer meg en uke i forveien. sånn har det vært hele tiden. min mann vet om hvordan jeg føler. hadde ikke vi hatt barn sammen, hadde jeg flyttet.

[Anonym bruker]

Jeg var stemor selv en liten periode, og var egentlig glad for ta det forholdet ikke varte i lengden. Har selv et barn fra før, så det ble mye styr. Fant meg en ny mann og han var ikke akkurat begeistret for at jeg hadde et barn fra før, men nå var han ganske ung også(21 år) og jeg var 22. Men han valgte å satse og har ikke angret siden vi går inn å vårt 5 år sammen han sa at det positive er at da visste han hvertfall at jeg var fruktbar og i stand til å bære frem et barn for han ønsker seg egne barn. Ikke at det er noe garanti for at jeg kan få flere barn da, men uansett.

[Anonym bruker]

Minus, uten tvil.

Eksen hadde ei nydelig lita jente (men vanskelig!), og jeg klarte bare ikke å glede meg over henne. Det ble for mye styr, og jeg syns rett og slett det var smertefullt til tider. Eksen hans var ei motbydelig kvinnemenneske, så det kan ha vært mye av grunnen.

 

Er forlovet nå, og er kjempeglad at han ikke har barn fra før

[Anonym bruker]

Jeg skulle også ønsket at kjæresten min ikke hadde barn fra før.

Vi har to felles barn på 4 og 7 også har han ei jente på 12 fra før.

Hun bor hos oss hele tiden. Vanskelig med grensesetting og regler og slikt , kan ikke kjøre med helt andre regler til mine to for da blir det kræsj. Kan foreksempel ikke dra på hyttetur eller lignende i helgene for det vil ikke hun.

 

Moren til jenta bor 5 minutter med bil unna oss, hun har et nytt barn på tre år og ny mann. Jenta får være til dem på bursdagen sin og annenhver jul. Dette høres sikkert utrolig rart ut, men slik er det. Mora er superlat og gidder ikke ha ungen for det blir så mye styr.

Jenta er litt sur og bestemt. Hun er også selvfølgelig utrolig lei seg for at moren ikke vil ha henne.

 

Jeg er selvfølgelig veldig snill med henne, men synes det er vanskelig. Skulle ønske at hun hadde vært mitt barn slik at jeg hadde kunnet bestemt mer over henne og.

Hverdagen blir mye mer slitsom enn hva den egentlig kunne ha vært.

 

 

[Anonym bruker]

Det er kanskje ikke så rart at hun er sur og vanskelig hvis moren hennes ikke "orker" å være sammen med henne Stakkars jente...

Jeg tenker at hun kanskje ønsker at du skal bestemme mer over henne - sette grenser, og være like streng overfor henne som dine biologiske barn; du er jo hennes bonusmamma/morsfigur i hverdagen, og med en så fraværende mor, så ønsker hun helt sikkert en stemor som bryr seg!

(Altså, jeg skjønner at du bryr deg om, men jeg tenker at hun også ønsker grensesettings-/oppdragerbiten...)

Dessuten synes jeg IKKE en 12-åring skal bestemme hvorvidt familien skal på hyttetur i helga! Hadde du latt dine biologiske barn bestemme sånt?

 

Håper du skjønner at dette IKKE er et kjefte-innlegg til stemor Synes det høres som om du vil jentas beste jeg. Men du bør kanskje bli strengere...?!

[Anonym bruker]

 

 

Til 02:33

 

 

Eller kanskje ikke strengere mot mannens 12-åring, men mer involvert?

 

Kjeft fører ingen nærmere hverandre. Men samtaler om hvordan man vil ha det hjemme, og forklaringer på hvorfor reglene er sånn som de er, fører oftere frem.

 

 

Du og mannen burde jo også snakke sammen om hvordan dere vil ha det, og legge frem en plan for familien i samråd med 12-åringen.

 

Fryktelig trist at ikke moren vil ha henne. Og nå når hun kommer i puberteten kommer hun nok til å kjenne enda mer på det!

 

Håper du og henne kan komme nærmere hverandre, for dere begge fortjener å ha det godt hjemme!