Er dette dårlig gjort av meg??

[Anonym bruker]

Dere får bare flytte fra hverandre..

 

Neida,

Men jeg skjønner mannen din veldig godt!

Å dette med aktiviteter for små barn i ei lita bygd, er akkurat hva man gjør det til. + Det er trygt og godt for barn å bo på en liten plass.

 

Syns du er velig " Meg meg meg"

[Anonym bruker]

jeg synes det er veldig egosistisk av deg. rett og slett...hvorfor lover du det viss du ikke kan holde det du lover?

jeg skjønner godt viss mannen din blir sur...han må jo føle at du bare lurer han eller holdt han for narr.

prøv å se saken fra hans side også...ikke bare din.

men uansett så er det viktigeste å tanke på barna..de finner venner på et annet sted også. lykke til

[Anonym bruker]

Men ting forandrer seg, anonym 09.46. Da vi inngikk avtalen, var det helt i orden for meg og jeg mente det virkelig. Men nå trives vi jo så godt her, ja samboer også. Vi har som sagt gode venner og stor familie rundt oss. Dagene fylles opp av trivelige aktiviteter. Er jo redd for å mite dette om vi flytter nordover, selv om samboer mener at dette er noe vi IKKE vil miste....

[Anonym bruker]

10.02: HI

[Anonym bruker]

At ting vil endre seg er noe man må ta høyde for når man lager avtaler. Det burde du også ha gjort, men det gjorde du altså ikke og du inngikk en avtale du nå må holde.

[Anonym bruker]

for 1-2 år siden husker jeg det var innlegg her inne fra ei som hadde flyttet til mannens hjemsted. De hadde en avtale om å flytte til hennes hjemsted etter så og så mange år. Men da den tid kom nektet han å flytte og han nektet henne å ta med barna om hun valgte å reise uten han.

Jeg husker hvor ufattelig trist hun var og fikk kjempe vondt av henne.

Hun var med andre ord låst til stedet hun ikke ville bo fordi hun var dum og stolte på mannen hun elsket.

 

Du gjør det samme mot din mann, så ja jeg syntes det er dårlig gjort.

Mannen din ofret det å kunne bo i nærheten av sin familie og jobbe med det han er utdannet til for at du skulle få lov til det. Og han gjorde det da du ga et løfte om at dere så skulle flytte hjem til hans hjemsted.

Selvsagt kan han ikke bare flytte om du nekter for da mister han kontakten med barna. sier seg selv at han ville fått lite samvær over så store avstander.

Så da får du håpe at han ikke blir så skuffet og føler seg så sveket at dere kan komme over det og han ikke velger å gå ut av forholdet og heller bosette seg i nærheten for å få 50/50.

Jeg hadde ihvertfall følt dette som et stort svik om min partner gjorde dette mot meg.

 

Jeg skjønner at du ikke har lyst å flytte til en liten bygd og vekk fra din jobb og familie. Men dette skulle du tenkt på den gang du ga løftet også. For han hadde vel ikke lyst til å flytte andre veien den gang.

Og det er vel en stor sjanse at han nå rett og slett føler seg lurt av deg.

 

Noen her foreslår at du skal prøve hans hjemsted i en periode, jeg må si at på ene siden er det mest rettferdig, på andre siden om du flytter opp dit og han ikke vil flytte igjen så må du være klar over at nå har barna hatt sitt liv der oppe en stund og derfor er det ikke en selvfølge å få barna med seg tilbake. Han stiller jo da sterkest om dere ikke blir enige og kommer i retten.

 

Du får ha lykke til samme hva som skjer

[Anonym bruker]

Jeg syns HAN er ego,jeg. Hvorfor vil han rive opp barna fra deres trygge hverdag? Noen sier at barn er tilpassningdyktige, men ikke alle er det. Det ville ikke ha ramlet meg inn baklengs å rive hele famiien opp, for å flytte til en kald liten bygd. Jeg syns det er merkelig at han ikke evner å se dette? Han tenker jo ihvertfall kun på seg selv: HAN vil flytte dit, HAN vil nærmere familien sin,HAN vil ha bedre jobb..HAN HAN HAN. Hvor er barna oppi alt dette, i hans tanker??

 

Selv om hun har lovet å flytte tilbake, så er dette flere år siden. TIng endrer seg..

[Anonym bruker]

Vennligst ikke forsøk å skyve frem datteren som grunn. Det er DU som ikke vil flytte. Hadde situasjonen vært omvendt hadde du jo heller ikke nølt, ikke sant.

 

Så ja, det er dårlig gjort av deg, for mannen din savner familien sin og sin vennekrets, i tillegg til jobbmuligheter. Skjønner derfor at han ønsker seg hjem.

 

Når dette er sagt, jeg ville aldri flytte nord for bestandig, jeg bor på Sørlandet og her er det faktisk ganske mange klimaflyktninger fra Finnmark og Troms, ja de syns det er deilig med sommeren opp nord, men vinteren er lang og de syns det holder med besøk hjemme.

[Anonym bruker]

Fordi om hun ikke hadde lovet dette i utgangspunktet så ville de sikkert ikke flyttet sørover. Hun har altså lurt ham til å flytte.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, HI. Noe av det mest traumatiske et barn kan oppleve er faktisk å flytte - å bli "revet" bort fra alt det har nært og for dem er trygt og kjent. Det er veldig opprivende for barn. Så om du ønsker noe å "slå i bordet med" så bør du sette deg litt inn i pedagogikkens verden. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er i nesten samme sko som samboeren din.

Hadde ikke min mann holdt dette løftet til meg hadde jeg dratt uansett. Heldigvis har jeg en mann som holder ord.

[Anonym bruker]

Husker også tråden med henne som var låst på mannens hjemsted, der han nektet å holde sitt løfte og flytte.

 

Du ødelegger tillitten, og det er godt mulig det har store konsekvenser for deres forhold. Mannen din har sikkert bare ventet på at tiden går og dere kan flytte til hans hjemsted, akkurat som du lovde. Du skriver om leid leilighet, der høres ikke akkurat ut som dere er så fastlåst. Han ser nok for seg at dere bygger hus på hans hjemsted. Du argumenterer med alt som ikke finnes der oppe, samtidig neglisjerer du det som er positiv. Huff nei, dette kan virkelig gå galt.

[Anonym bruker]

Vi er da nok unntaket, jeg flyttet til mannens hjemsted, 100 mil fra min egen familie.

 

Det er dessverre slik at når man kommer fra forskjellige plasser kan ikke begge være nære familien sin, en må gi etter (alternativ bosette seg et sted begge er fremmed, hehe). Jeg var veldig klar over at hvis jeg flytter til mannen min, flytter jeg for godt. Lage avtaler som ligger i flere år i fremtid kan man egentlig bare la være, det ender med at den ene venter på at tiden endelig går over, og at løftet går i oppfylling mens den andre begynner å grue seg og lete etter utveier. Jeg tror du er uærlig når du påstår at du virkelig trodde du kommer til å flytte etter noen år.

[Anonym bruker]

Du har jo allerede bestemt deg! Det du forsøker nå er glatte over at du har brudd ditt løfte og ødelegger tilitten til samboeren din. Det finnes egentlig ingen løsning, du kan bare håpe at han slår seg til ro og tilgir deg. Ikke vær overrasket hvis det ikke er tilfelle, håper du har god økonomi for her lukter jeg samlivsbrudd.