Er dette dårlig gjort av meg??

[Anonym bruker]

Da min samboer og jeg møttes for første gang, studerte vi begge i Tromsø. Der bodde vi i 3-4 år, før vi flyttet til hans hjembygd. Der bodde vi ca ett år, før vi bestemte oss for å flytte sørover hvor jeg kunne få en godt betalt jobb, samt slippe turnus. Jeg lovte han at dette kun skulle være for en periode, og at vi skulle flytte tilbake til hjembygda hans etter ca 3 år, før største jenta vår skulle begynne på skolen. Hun er nå 5 år gammel, og jeg kjenner jeg kvier meg til å holde løftet mitt.... Hun går nå i en fin barnehage og kjenner de hun evt skulle begynne på skolen med her. Minste jenta har også funnet seg godt til rette i barnehagen. Samboeren min har en grei jobb, selv om jobben ikke er rettet direkte mot hans utdanning. Vi har mine foreldre og søsken i nærheten. Jeg ønsker absolutt ikke å flytte nordover igjen, selv om jeg vet jeg lovde ham det....

Han har et sterkt ønske siden han har sin familie nordpå, og han er sur og tverr siden jeg ikke holder mitt løfte......Dessuten er han sint på meg fordi han ikke får brukt sin utdanning til det han ønsker (han kan få en bedre jobb der nordpå som er rettet mot hans utdanning)

 

Dette ble kort og kronglete skrevet, men hva synes dere? Er det slemt av meg å skifte mening, og nekte å flytte tilbake til det kalde nord?:-(

[Anonym bruker]

ja

[Anonym bruker]

Nja. Ikke dårlig gjort akkurat, for ditt ønske skal vektlegges like mye som hans. Det er like viktig at du ikke ønsker å bo i nord som at han ønsker det. Men det er veldig forståelig at han er sint og skuffet. Du bryter jo strengt tatt et løfte, selv om det er vanskelig å gi slike løfter. Dere har en ganske stor jobb fremfor dere. Lykke til!

[Anonym bruker]

et løfte er et løfte...

Hvorfor gav du det løftet? Var du sikker på at du kunne holde det? Hvis ikke, burde du heller vært ærlig og sagt at du var usikker på om du noen gang kom til å ha lyst til å flytte nordover igjen.

Han føler seg lurt,og det er ikke rart...

[Anonym bruker]

Nei det er ikke dårlig gjort, forstår deg godt.

 

Men jeg kan jo skjønne han også som har "ofret" seg slik at du kunne få jobbe der du fikk best uttelling, klart han ønsker det samme og unger er tilpasningsdyktige. Begge må jo trives der dere bor.

 

Dere må snakke om det og finne fram til hva som er mest lønnsomt, både sosialt for begge og økonomisk.

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet vi har mye å diskutere. Jeg på min side har vanskeligheter med å skjønne hvorfor han ikke bare vil bli her. Vi har gode felles venner, fin familie som stiller opp til en hver tid og ikke minst, ungene har mange gode venner her samt søskenbarn nesten vegg i vegg.

 

Om vi flytter nordover må vi begynne på "skrætsj" igjen. Vi har gode venner der nordpå også (men bedre sørpå, men det er vel fordi vi bor her....;-)) men ungene må finne seg nye lekekamerater. Dessuten er det mindre tilbud om fritidsaktiviteter (det er snakk om en liiiiiiten bygd), ingen resturanter, dårlig treningstilbud for voksne (jeg er "avhengig" av S.A.T.S).

Men: det er nydelig natur (men da vi bodde der var vi veldig lite ute grunnet dårlig (:les: kaldt, surt) vær. Jeg og familien er MYE mer ute her, for her kan vi ta oss fine skiturer i lysløypene som vanligvis er godt preparerte (nordpå var de ALDRI preparerte, så og si + at det var isendes kaldt!!!).

 

Huff, jeg håper jeg klarer å overtale han til å bli. Jeg orker ikke tanken på å flytte i fra alt det fine vi har her.... :-(

[Anonym bruker]

08.28 var HI

[Anonym bruker]

" det kalde nord" ? Jeg bord nordpå, å det er jammen ikke så kaldt her.

Syns det er dårlig gjort av deg, du har låvet han det!

 

uansett, når barna begynner på skolen finner de fort venner, det skal du vel bekymre deg minst for.

 

Har du blitt glad hvis han har gjort slik at du ikke gunne jobbe med noe du har utdannet deg som?

[Anonym bruker]

At du ikke ønsker å flytte er greit nok. Men om du nekter å flytte eller vil stille ultimatim når dere har en avtale så er det veldig dårlig gjort av deg.

 

Ikke inngå avtaler du ikke kan, eller vil, holde!

[Anonym bruker]

Må ærlig si at til å ha bodd i Tromsø virker du svært forutinntatt. Lite ute fordi det er så kaldt? Vel, dere trenger jo ikke bo i Tromsø som er den desidert kaldeste og mest vindfulle byen i Troms fylke. Forøvrig er man nå engang født i Norge, og her er det ikke sydentemperaturer, uansett. Her hvor vi bor er det sjelden under 4 minus, og sammenlignet med Oslo er det jo faktisk tropisk. Og ja jeg har tilbrakt min rettferdige del tid begge steder. Det er nyanser vet du.

 

Prøv å sett deg i hans sted, og prøv å tenk positivt, du svartmaler jo hele situasjonen. Klart ungene får seg venner uansett hvor dere bor. Klart dere får gode venner dit dere flytter, de dere har sørpå er "bedre" kun fordi dere bor der og kan pleie omgang med de.

[Anonym bruker]

Kanskje dere skulel "teste" ut hans hjemsted også? SI at ok, nå har han bodd der DU ville bo,- nå skal du prove og boder han vil bo,- også kan dere ta en endelig avgjøresle om noen år,- før minste begynner åp skolen kanskje? Har du mulgieht til to års ulønnet permisjon fra jobben, kan du jo søke om det,- så har du jobben tilbake???

 

Jo, barna blir brutt opp fra venner,- men normalt, sosiale barn tåler det,- om de har en stabil og ryddig familie bak seg. Og med dagens facebook, skype osv,- kan de holde kontakt med "gamle venner",- om de vil, -men hjelp fra oss voksne.

 

 

Men må legge til at blant folk jeg kjenner så ender flertallet av par opp i nærhetn av der MOR vokste opp.:De aller fleste av mine skolevenninder bor her vi kommer fra..Mens gutta bor der dame er fra,- brotsett fra de som har fått dame fra samme fylke ...De har kommer tilbake til bygda.... Rart med det:o)

[Anonym bruker]

Nå snakker jeg om bygda hans, altså dit han vil vi skal flytte.... Der er det vind konstant, gjerne nordavind, som går gjennom marg og bein. Jeg vet jo at det ikke er kaldt akkuratt nå, for nå er det jo mildt over hele norge. Dette er uvanlige temperaturer. Men det er jo ikke akkuratt været som er det som tynger mest. Jeg ser bare på det store og det hele.

Jeg tror jeg ikke kommer til å gi etter, heldigvis for meg så bor vi her, og han flytter ikke alene.... Vet det er litt dårlig gjort, men nå bor vi her og ting har forandret seg siden jeg gav ham løftet om å flytte nordover etter ca 3 år her sørpå. Men, jeg skal snakke med han, prøve å overtale han/ å få han til å se at det faktisk er best her. Jeg har veld egentlig bestemt meg.....

 

HI

 

[Anonym bruker]

ja, det synes jeg.du bryter tilliten....og du er egoistisk.

[Anonym bruker]

Så egoistisk..

[Anonym bruker]

Vel, da vet han iallfall at du ikke er til å stole på og han kan ta det til etteretning.

Håper du ikke forventer at han skal holde avtaler etter dette.

[Anonym bruker]

Det er kanskje litt dårlig gjort, og du bryter et løfte, men jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner deg godt. Jeg forstår at han blir sint og føler seg sviktet, men samtidig høres det jo ut som dere har bygd opp et veldig fint liv der dere er. Du får sette deg ned med ham, si at du skjønner følelsene hans, og be om at dere tenker grundig gjennom dette i fellesskap. Det er jo ikke barebare å "prøveflytte" heller, og kan tenke meg det er vanskelig å slå seg til ro på et sted man egentlig ikke hadde lyst å flytte til.

[Anonym bruker]

Lei ut huset for et år, ta perm fra jobb, og prøv hans bygd ett år.

[Anonym bruker]

Jeg forstår mannen din HI, når du har gitt ett løfte så har du gitt ett løfte, men man kan selvfølgelig ombestemme seg.

Dere har gode venner der, ungene har det fint der og det er mer å finne på der. Da forstår jeg godt at du ikke vil til en bitte liten bygd å bo resten av livet!

[Anonym bruker]

Mitt eneste problem med at du "står på krava" er at du gjør det mot samme grunnlag som du selv overtalte ham til å flytte derifra, nemlig bedre jobbumligheter. Jeg liker å jobbe, men det er ekstremt demotiverende å ha en jobb man ikke trives i og vite at der ute ett sted finnes det en jobb jeg er utdannet til, og som jeg vil gjøre det godt i.

 

Barna tilpasser seg, det er ditt dårligste argument, så da står du egentlig igjen med deg og ditt, og hvorfor er det viktigere enn hans ønsker og behov? Hvordan tror du han har det nå som han har det sansynligvis på akkurat samme måte som du tror du vil ha det nordpå?

 

Dere har et kjempedilemma, og den eneste måten dere kan løse det på er at dere snakker sammen, SOM VOKSNE MENNESKER!

[Anonym bruker]

Vel, vi snakker sammen som voksne mennesker, anonym 09.36. Men, vi vil forskjellige ting, vi har vel kanskje også litt forskjellige behov... Han ønsker sin familie, han ønsker å bo i en liten bygd som han mener er trygt og godt for barna. Jeg ønsker å bo nær min familie, ha kino, cafeer, mulighet til tur og andre aktiviteter til barna (som ikke bygda kan tilby). Så her står vi. Han er sur og jeg får ikke til å overtale han..... Men snakke sammen, ja det gjør vi, men vi kommer ikke til enighet....

 

HI

[Anonym bruker]

Noen kom med forslag om å prøve å flytte til hans hjembygd å ta permisjon i fra min jobb. Dette ønsker jeg ikke. For nå ønsker jeg at vi kan kjøpe oss et fint lite hus og bygge oss opp økonomisk ;-) Orker ikke å bo i utleieleiligheter mer.... Dessuten vil jeg ikke prøveflytte da jeg tror dette vil være belastende for barna (dette veier tyngst!)

 

HI

[Anonym bruker]

Alt jeg leser fra deg, HI, er "jeg vil jeg ønsker, jeg må...." JEG JEG JEG! MEG MEG MEG!

 

Når man er en familie så bestemer man ting i fellesskap og man holder de løfter man har gitt! Det er IKKE opp til deg å ta slike avgjørelse på vegne av alle i familien.

[Anonym bruker]

Ok, mener du at vi bare skal pakke tingene å flytte nordover da, anonym 09.46? Hvem bestemmer da? Jeg ønsker å komme i enighet (at han innser hvor bra livet er her....)

[Anonym bruker]

09.51: HI

[Anonym bruker]

Ja, det mener jeg. Dere ble enig om dette for lenge siden og dette er noe dere har avtalt. Da kan ikke du komme å bestemme noe annet fordi DU vil. Dere har en avtale dere begge var enige i og da har du å holde deg til den.

 

Din definisjon av å komme til enighet er feil. Å komme til enighet betyr ikke at du får viljen din.

Dere har allerede kommet til enighet. Det skjedde da dere inngikk avtalen. Så du får forholde deg til det.

 

09:46