Over-reagerer jeg?

[Anonym bruker]

I går var jeg noen timer ute av huset hos en venninne og fikk et glass vin. Far var hjemme med yngste barnet, som er 15 mnd og forkjølet m astma. Da jeg kom hjem 00.30 fant jeg ham på trappen med en kamerat de sto og røykte. Inne var det to ølflasker på bordet og en halvtom vinflaske. De var ikke fulle. Men jeg syntes det ble helt feil, både å drikke "i tjenesten" og røyke mht at hun har astma og ikke skal oppi det hvis hun strever med pusten. Og fordi jeg har vanskelig for å gi slipp/overlate ansvar til ham, og da jeg nå endelig kom meg ut hjalp ikke dette. Jeg skjelte ham ut i kamerats påhør i natt, og det er jeg enig i at var dumt. Har sendt sms til kamerat og sagt unnskyld for det hadde jo ikke noe med ham å gjøre. Over-reagerte jeg?

[Anonym bruker]

Syns faktisk ikke at du overreagerte. Bra at du sendte sms til kameraten, for slikt tar man under 4øyne, men skjønner at du ble sinna der og da.. Hadde blitt forbanna selv. Visse ting gjør man ikke når man har ansvar for et barn, som i tillegg er sykt.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vi får prøve å prate når han våkner.

[#Ariadne#]

skjønner du blir sur for røykingen. det kunne han droppet. veldig unødvengid om barnet skulle våkne.

 

at han har tatt ett glass vin og ett par øl ser jeg på som uproblematisk.

[Anonym bruker]

dytte

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes at du overreagerte. At han har drukket en øl og et glass vin er ikke i nærheten av å gjøre han uskikket til å passe et sovende barn, astma eller ei. Røykinga kunne han ha spart seg for, akkurat som du kunne spart deg for kjeftinga. Du er vel ikke mora hans, og han er vel ikke et barn som må oppdras?

 

At DU har vansker med å gi slipp og overlate ansvaret for barnet deres til far er noe DU må jobbe med. Han skal ikke måtte følge alle de reglene du kommer opp med for at du skal ha det bra. Om du mener at han over hode ikke kan stoles på, så overlater du ikke barnet i hans varetekt. Om han er en oppegående mann og en god far, så får du tenke at hans vurderinger i forhold til hva som er greit og forsvarlig er like gode og gyldige som dine, og jobbe med deg selv.

[MrsMilla]

Nei, det gjorde du ikke, det var uansvarlig av ham, og ser faktisk ikke problemet med at kompisen overhørte det - for de burde begge skamme seg.

 

Mener røyken var absolutt det største problemet her grunnet astma. Jeg har selv astma og vet litt om hvordan det er.

 

Det er de som skal unnskylde seg, ikke du.

 

Et par glass vin eller øl ser jeg ikke som så fryktelig problematisk om barnet sov sålenge faren hadde god kontroll og tåler slikt.

[Anonym bruker]

Du overreagerte til tusan, det er min mening.

 

En flaske øl, og en kvart flaske vin? Eller to øl eller en halv flaske vin? Og en røyk på trappa?

 

Sto han å røykte like under barnets pne soveromsvindu? Nei?

Da plager ikke den røyken astma barnet.

Jeg antar at han ville slukket røyken før han gikk inn om jenta skulle våkne.

 

Tror nok at problemet ditt er at du har vansker med å gi ansvar til far, og å slippe taket selv. Om han er så ubrukelig som du frykter, forstår jeg faktisk ikke hvordan du greier å være sammen med han.

Du har tydeligvis null respekt for han, og null tiltro til at han evner å utføre de letteste oppgaver. Er det fordi du mener han er lettere dum?

 

Du laget deg ting til å ese deg opp over, til å bli sinna for, ting som egentlig var helt uskyldige, og helt kurante ting å gjøre. Bare for å liksom bevise at du har rett i hvor udugelig han er.

 

Hilsen en ikke røyker med astma selv, og barn med astma.

[Anonym bruker]

Nei, han er ikke et barn som skal oppdras, men hun er en mor som beskytter sitt astmatiske barn.

 

Enig mtp vin/øl.

 

Her har hun forresten vist at hun tør slippe ansvaret over på far - men at hun mener han ikke tok ansvar slik han burde. og jeg er enig - og her i huset er verken jeg eller mannen min spesielt pripne.

[Anonym bruker]

Jeg syns du overreagerer ja.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg drikker aldri når datteren min er syk og jeg er hjemme alene med henne. Ikke bare for å kunne være i kjørbar stand (vet at ikke alle har bil heller), men for å være klar i topplokket om hun skulle bli værre og vi må avsted til legevakt.

 

Man vet aldri hvor mye man tåler av alkohol. Det kommer mye an på dagsformen, hva man har spist, om man har trent osv. Og da er det jævlig kjipt om man tåler lite akkurat den dagen!

 

Syns ikke du er urimelig! Når man har ansvaret for et barn, og i sær et så lite barn, som er syk så burde man kunne klare å holde seg edru. Det fins nok av andre dager å drikke på

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Vi får prøve å prate sammen her. Vi har hatt en lang konflikt om alkoholbruk, så derfor har jeg kanskje piggene litt vel langt ute mht drikking. Har liten tillit til ham der, og det er vel noe vi begge må jobbe med. Dette er jo noe han vet, og derfor reagerer jeg vel ekstra sterkt på at han velger å drikke når han har barnet alene, selvom han vet jeg synes det er problematisk (fordi jeg ikke stoler på at han stopper i tide).

 

Hadde jeg stolt 100% på at det var snakk om to øl og ferdig hadde det nok vært ok.

 

At jeg selv må jobbe med å få tillit til å gi vekk ansvar er jeg klar over. Gjorde jo det i går og det gikk fint - helt til jeg kom hjem igjen. Skal ikke diktere hva han skal gjøre og ikke gjøre, men jeg sto igjen med følelsen av at ungen min ikke hadde vært trygg, og da er det jo ikke ok!

 

Mht røyk synes jeg det var totalt unødvendig. Selvom han ikke røyket oppi henne. Det lukter av klær og av pust, og om hun tetner er det ikke bra for henne med røyk på toppen.

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du overreagerer. For det første forstår jeg ikke hvordan du klarer å være sammen med en mann som du ikke stoler på når det gjelder barnepass. Det må være ekstremt ubehagelig å alltid kjenne på følelsen av å være usikker på fars evner til å passe barnet. I hvert fall virker det slik på måten du ordlegger deg på.

 

Jeg stoler 100 prosent på min manns ansvarlighet og omsorg for barna mens jeg er ute å koser meg. Hvis ikke hadde jeg ikke klart å være gift med ham. Men det er muligens denne utryggheten du føler ved å la pappan være hjemme med barnet, som gjør at du reagerer på at de tar seg en røyk og drikker litt?

 

At to voksne mennesker tar seg noen øl ser jeg ikke problemet med, og ei heller røyk. Datteren deres har astma, men hun merker jo ikke noe til at pappan røyker utenfor huset? Og om hun hadde begynt å gråte de 2 min de var ute hadde det vel heller ikke vært noe krise?

 

Og dersom barnet ble akutt syk i løpet av natten kunne man ringt en taxi eller ambulanse til legevakten. Er jo ikke alle foreldre som har bil, de har jo heller ikke sjansen til å komme seg til legevakte på 5 sek om barnet blir sykt.

 

Forstår ikke helt problemet!

 

 

[Anonym bruker]

om du overreagerte.. absolutt.

 

de koste seg jo bare.. går ut i fra at barnet sov og ikke såg at far drakk...

 

om han ikke røykte forran ungen.. så hadde jeg bare latt det fare

[Anonym bruker]

Ja, du overreagerer.

 

Og dette kommer fra meg, som er en fanatisk ikke-røyker og total avholds (spiser ikke engang mat med alkohol i)

[Anonym bruker]

Jeg forstår utifra innlegget ditt at han liker å ta seg en fest denne karen. Jeg synst det var totalt unødvendig av han og drikke og røyke når DU endelig skulle få gå ut av huset og slappe litt av!

Minner meg om eksen min dette. Nei, du overreagerer IKKE! Hadde kunne vel tatt en rolig kveld hjemme uten alkohol vel? EN kveld? Noe som skurrer når han ikke klarer det engang. uansett hvor mye han har inntatt..

[Anonym bruker]

Denne følelsen du får om at barnet ikke er trygt, kommer innifra deg. Den kommer ikke fra det som far gjorde eller ikke gjorde. Det er derfor uakseptablet å skjelle han ut, du må heller jobbe med deg selv.

 

Om hun tetner så får hun allikevel ikke røyk på seg fordi om han har vært på rappa å tatt seg en blås. Det er helt irrasjonelt.

 

Hilsen fra astma dama, med astma barna.

[Anonym bruker]

Ja er vel mest dette jeg er lei meg for nå, at han velger å drikke når han vet det er et problem for meg. Mulig et jeg bør jobbe med, men vanskelig å bygge tillit når han gjør det jeg frykter. Han skal på julebord i kveld så jeg trodde gårsdagen skulle være fri for alkohol, han pleier drikke en kveld i helgen. Vi burde vel avklart i forkant hva vi forventet begge to. Vet han er såret nå og ikke synes han har gjort noe galt. Jeg på min side er også såret og kjenner veldig på at hans alkohol-kultur (igjen) kræjer med min. Lei for at jeg buste ut slik , og har sagt unnskyld for det.

HI

[Anonym bruker]

Ja, men jeg tenker; hva om han ikke hadde hørt henne gråte, hva om jeg hadde kommet mye senere hjem, hadde han gitt seg på disse to ølene eller fortsatt (er jo det jeg ikke stoler på). Han bedyrer selv at han regulerer det greit men jeg er ikke enig. Han drikker ofte en dag i helgen, nok til at jeg ikke vil ha ham inn til ungene. Da er jeg edru og skjermer, men nå var jeg ikke hjemme. Føltes ikke bra.

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår så utrolig godt at dette var en vanskelig situasjon for deg. Ut i fra hva jeg leser om mannen din, så har dere allerede et anstrengt forhold til hans alkoholbruk. Personlig synes jeg ikke du overreagerer. Jeg hadde selv blitt oppgitt og kanskje også irritert! Du burde nok ha tatt det opp under fire øyne, men det ser du jo selv da du sendte en unnskyldning til kammeraten hans Et lite barn med astma som i tillegg er sykt kan jo uventet få problemer med pust/få anfall, og da er det jo greit at den som har ansvar for barnet kan ta det ansvaret også..Tenk om man plutselig må til legevakten.Jeg hadde følt meg temmelig dårlig dersom jeg måtte ringt til taxi/ambulanse fordi ingen kunne kjøre pga alkohol... Jeg mener personlig at det alltid skal være en edru til stede dersom man har barn, slik at man har mulighet til å hive seg i bilen om man må! Jeg er kanskje litt prippen på dette området, og jeg vet at det er flere der ute som mener at det ikke skader å kose seg med litt vin/øl i helgene, og det har de full rett til å mene også. Men på grunn av min oppvekst med en far som er alkoholiker så ønsker ikke jeg å utsette mine barn for det. Rett og slett fordi jeg personlig har så utrolig dårlige erfaringer med alkohol fra jeg var liten av. Noe som også farger mitt syn på alkohol den dag i dag.. Jeg forstår din reaksjon, og jeg tror det er viktig at dere snakker sammen om det La ham få noen sjanser til å vise at han kan ta ansvar, og hvis han ikke kan det, ja da er det i alle fall ikke fordi du er for redd for å gi ham ansvaret. Masse lykke til videre

[Anonym bruker]

Her i huset passer vi ALLTID på at minst en av oss er kjørbare, mtp om noe skulle skje med babyen. Babyen har aldri vært syk, men man kan aldri vite hva som kan skje, f eks falsk krupp osv, som krever raske reaksjoner og handlingsmønster.

 

Derfor syns jeg din mann burde ha stoppet etter en øl eller et glass vin, med mindre det er veldig fort gjort hos dere å få tak i taxi, dersom noe skulle skje med barnet. For i kveld var det jo din tur til å gå ut og drikke og kose deg hos ei venninne.

 

Ang røyk, så blir jeg dårlig om en røyker står nærme meg, og dersom pappaen da løftet opp et tett astmabarn og pustet 10-20 cm unna babyens nese, så kan jeg love deg at pusten ikke hadde blitt noe bedre!

[Anonym bruker]

Røykte han ikke ute da ???

Ser ikke problemet.

Min samboer hadde ikke funnet seg i å bli irettesatt som et barn, og ikke under noen omstendigheter om det skjedde foran kompiser.

Det får da være grenser.

 

Og han må også få lov å selv vurdere hva som er ok i forhold til å drikke øl/vin i sitt eget hjem mens barnet sover.

 

Drikke i tjenesten faktisk. Du høres utrolig styrende ut, og JA du overreagerte.

[Anonym bruker]

Slik "hva hvis" tenking kan ta knekken på de fleste av oss. Det du bør lære deg er er å se på hva som faktisk hender, ikke hva som kunne ha hendt dersom hvis.

 

Han var ikke dritings, han sto ute og røkte, barnet var ikke våkent inne og gråt alene...ALT VAR GREIT! Bortsett fra dine tanker...

 

Katastrofetenking gavner ingen, aller minst deg selv, men det kan også ta knekken på andre rundt deg om de skal ta støyten for deg.

 

 

[Anonym bruker]

"Tenk om...", "hvis...", jeg kan reise meg fra stolen nå, tråkke skjevt, falle, slå hodet i bordet og faktisk dø. Jeg synes du overreagerer når du velger å skjelle ham ut i kameratens påhør der og da. Jeg hadde ikke funnet meg i å bli behandlet slik, det hadde ikke mannen min heller.

[Anonym bruker]

Nei han fant seg jo ikke i det, og jeg angret jo også på dette, og har unnskyldt meg både ovenfor kamerat og mann. Å buse ut i sinne der og da var dumt, men noen ganger mister man vel fatningen noen og enhver?

 

Vi har fått snakket ut om dette nå og det går greit. Handler nok mer om tillit ved alkoholbruk enn denne enkeltstående episoden. Ser av svarene til noen som har vært borti alkoholrelatert problematikk at de viser forståelse og det er godt å se. Takk for svar.

HI