Dere deltidsansatte kvinner, har dere felles økonomi?

[Anonym bruker]

Når barna kom og tiden ikke strakk til lenger, valgte vi at jeg gikk ned i stilling. Siden jeg har lavest lønn og mannen tjener mest, slik det oftest er.

 

Ja, så går jeg her hjemme og rydder da. Og vasker vaskemaskiner. Og lager mat. Og bruker tid i butikker for å handle alt vi trenger, av mat og klær og bursdagspresanger og alt sammen. Han synes han "hjelper mye til", og det gjør han til en viss grad, men ikke mer enn at han faktisk klarer å jobbe 100% stilling med 100% lønn.

 

Men det er jo faktisk ganske mye jobb med Familen AS! Hvorfor er det jeg som skal ha den belastningen med å gjøre masse ulønnet arbeid? Mannen sier at jeg har jo noe ledig tid innimellom, og det er jo sant, men det er uansett mye jobb.

 

Når vi snakker om dette, lurer han på hvor mye av lønnen hans jeg vil ha. Det irriterer meg. Det er jo ikke det det er snakk om. Hvis vi ser på familiens samlede inntekter og familiens samlede oppgaver (inkludert forsørgeransvar og arbeid i hjemmet), så burde man dele på BÅDE arbeidsoppgaver OG på inntekter. Hvordan skal jeg få han til å forstå dette?

 

Det er ikke likestilling med både mamma og pappa i fulltidsjobber, hvor mamma må jobbe masse i hjemmet i tillegg!

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsledig dessverre (er aktiv jobbsøkende) og får ikke mye inn i mnd, men vi har fremdeles felles økonomi. Hans lønn går inn på min konto (hans ønske) siden jeg tar meg av alle regninger, men har to kort til kontoen da. Har felles sparekonto og deler alt. Vi er ikke gift, samboere med barn.

[Anonym bruker]

Var dette en selvfølge for dere? Eller måtte du overtale ham? Blir det da krangling hvis noen har kjøpt seg noe bare til seg selv, som den andre synes er tull/for dyrt?

[Anonym bruker]

Jeg har det veeldig likt deg HI.. han blir sur og irritert når jeg begynner å snakke om økonomien.. at det er "urettferdig"..

 

Vi har kjøpt hus nå, men flytter inn i sommer. vi betaler 50/50, barnehage 50/50, leie 50/50, alt 50/50..! men han har tre ganger så mye penger som meg. Jeg gjør ALT hjemme, og bruker mest tid på ungene. Men i han øyner er dette kos og "fri"..

 

vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

jeg jobber innen helse og omsorg, og går stort sett ekstravakter.. Har bare 25% stilling. Mannen min er "ansatt i nav", AAP, så jeg tjener dobbelt så mye som han. All lønna hans går på felleskontoen, og mesteparten av min. Resten av min går til mat og annet vi trenger, for jeg står for stort sett alle innkjøp!

 

Så ja, vi har, og kommer til å ha, felles økonomi.

 

Akkurat nå er jeg i permisjon, og tar vel sånn ca 90% av husarbeidet. Noe som er greit siden han jobber fra 7 til halv 5 hver dag. Jeg foretrekker at han bruker det lille han har av fritid på samvær med ungene...

[Anonym bruker]

Det var ikke slik i begynnelsen. Da var det felles, men hadde pengene på hvert vårt kort. Jeg måtte ikke overtale han nei, det har bare blitt slik. Krangler aldri om økonomi, men "spør"/sier fra hvis jeg skal kjøpe noe dyrt eller finne på noe som koster mye (frisør, hudpleie osv). Men vi sier ikke fra hvis vi kjøper litt klær osv.

[Anonym bruker]

Da vi flyttet sammen tjente vi ca like mye og hadde ikke barn, da fordelte vi utgiftene 50/50 og beholdt resten av pengene selv, så vi styrte selv sparing osv. Når vi begynte å planlegge å kjøpe noe større og planlegge å få barn, så hadde mannen økt mye mer enn meg i lønn og da ble vi enige om at alternativene var å fortsette med delt økonomi og kjøpe noe jeg hadde råd til eller å ha felles økonomi og heldigvis ble vi (uten diskusjon) enige om at det siste var den beste løsningen. Nå har jeg i tillegg gått ned i stilling for at vi skal få dagene til å gå opp, så nå er det enda mer fornuftig at vi gjør det på denne måten.

 

Jeg syns at når en ofrer noe i arbeidslivet og den andre ikke gjør det, så er det viktig at man er enige om det og at det er noe som skal komme begge til gode på alle måter. En skal ikke kunne jobbe redusert uten å gjøre mer på hjemmebane. Samtidig så skal ikke den andre kunne jobbe så mye han/hun vil og beholde "alle" pengene selv. Både arbeid og penger må fordeles mellom begge uten at det skal bli sånn at man får ukepenger for jobben man gjør i hjemmet, det blir for dumt når man er voksne folk med barn.

[Anonym bruker]

HI her. Alltid fint å høre om at det er flere som har det som meg. Han fremstiller meg som grisk og blir aggressiv og går i forsvarsposisjon. Ikke lett. Vi deler også alt 50/50, absolutt alt. Er så utrolig likestilte vet du...

 

Det har vi gjort i snart ti år, og gjett hvem sin bankkonto som stiger og stiger. Mens det er jeg som jobber mest totalt sett! Det er så vannvittig irriterende. Også når han sier at han ikke kan forholde seg til det, med mindre jeg krever en fast sum fra han for å kompensere for min deltidslønn. Det blir jo så feil. Skal jeg liksom være takknemlig for hans almisser da?

 

Jeg vil ha reell likeverd. Dette innebærer også økonomi. Verdiene vi skaper SAMMEN, må jo være FELLES.

 

Tidligere var det jo mer vanlig med felles økonomi, men så ble vi så "likestilte" når kvinnene kom ut i jobb. 50/50 hørtes tilsynelatende så riktig ut.

 

Men det er kun en part som tjener på det, og det er mannen.

 

Tips mottas med takk!

[Anonym bruker]

Så godt å høre at flere tenker som meg. Særlig det med at man ikke skal forholde seg til problemstillingen på den måten at det blir ukepenger, og at det rett og slett blir for dumt for voksne mennesker med barn.

 

Godt formulert. Takk!

 

HI

[Anonym bruker]

Synes du er et fornuftig menneske Hi, som stiller fornuftige spørsmål. Det er urettferdig at du jobber deltid,tjener mindre og gjør det meste hjemme mens du taper lønn,pensjonspoeng,karrieremuligheter etc. Han derimot kommer hjem til nyvasket hus,middag og mat i kjøleskap, all logistikk innen familien har du fikset, og han fortsetter på karrierestigen med god lønn,status og samtidig en velfungerende familie. Han har hushjelp og kokk og barnevakt,hva har du? Hvis han ikke innser denne skjevheten er han en idiot. Selvsagt skal du ha penger uten å måtte føle deg som en tigger.

Personlig er jeg så heldig at jeg har en god slump med penger i banken, det er jeg som er hovedforsørger her hjemme, på tross av at jeg jobber deltid (80%). Jeg hadde ikke taklet å bli forsørget av en mann, da hadde jeg heller jobbet 120%. Men jeg liker ikke jobben min særlig godt, derfor benytter jeg sjansen til å jobbe redusert nå som jeg har en "god" unnskyldning. Men i likestillingsperspektiv synes jeg egentlig lite om det. De fleste går dessverre ut i fra at mannen min er hovedforsørger hos oss, noe han aldri har vært. Jeg tjener også best og har lengst utdannelse. Vi har seperat økonomi,dvs jeg betaler regninger og han betaler en fast sum inn på min konto hver mnd. Også har vi en matkonto felles.

[Anonym bruker]

Du synes at jeg tenker fornuftig, men likevel ser det jo ut til at dere har seprat økonomi;)

 

Er usikker på dette, om jeg strekker det for langt.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg har lest gjennom tråden her og er helt enig i at det du beskriver ikke er likestilling! Jeg har et forslag, vi gjør dette hos oss men motsatt vei fordi jg tjener mest, at man regner ut en prosent fordeling på fellesregninger. Feks Vi har en felleskonto hvor vi trenger en viss sum, jeg tjener noen prosent mer enn han. Vi ser på vår totale inntekt og har en prosentfordeling, jeg legger inn min prosent av fordelingen og han legger inn hans. Forsatt kan han ha mindre enn meg, og jg betaler nok mer til andre ting som turer osv for jg har mest feriepenger, men det er mer likt enn at vi deler 50/50 på felles for da hadde han sittet med ca 5-10 000 mindre enn meg i mnd! Altså, et forslag bare

[Anonym bruker]

Jada:-) Men her er det jeg som er "forsørgeren" og den som eier og har midler...Jeg er jo ikke dum. Min mann hadde null da vi møtes, jeg hadde millioner.

[Anonym bruker]

Jeg var student da jeg møtte mannen min, og studerte i de første fem årene vi var sammen (han jobbet). Jeg hadde bare penger fra lånekassen, men vi hadde delt økonomi. Store deler av lønnen hans og litt av lånet (slit at vi satt igjen med like mye på hver vår konto) ble ført over på felleskonto, til regniger og mat. Vi hadde ikke barn en gang, og dette var en selvfølge fra hans side.

 

De siste årene hvor jeg har tjent det dobbelte av han, har vi selvsagt hatt samme ordningen;)

[Anonym bruker]

Nå synes jeg du skal si i fra om at nok er nok HI. Dette må du bare ikke finne deg i. Du ofrer deg for at han skal kunne dyrke seg selv og sine interresser. Jeg synes du skal si klart i fra om at enten må dere få felles økonomi hvor dere begge bidrar med det dere har eller så får han nå ta sin periode med 50% hjemme. Et samliv hvor det ikke er rom for å dele kan da umulig fungere i lengden...

 

Jeg blir rett og slett trist av å lese om de som har det slik som deg, det er jo bare rett og slett så urettferdig og jeg føler veldig med deg.

 

Jeg har bodd sammen med min samboer i 6 år nå. Siden vi flyttet sammen har vi hatt en felles konto hvor vi satte inn like mye hver mnd. Vi tjener godt og ca like mye så hos oss har det aldri vært et veldig stort problem med at en har bedre råd enn den andre. Vi har dog snakket om hvordan vi ville gjort det om forskjellen var større og var skjønt enige om at det eneste rette ville da vært totalt felles økonomi.

 

Når vi for et halvt års tid siden bestemte oss for å få barn sammen fant vi samtidig ut at nå var det på tide at det ikke lenger var noe mine og dine penger men våre. Det vi gjør er at alt går inn på en felles konto hvor det så trekkes noen tusenlapper til hver av oss som vi skal kunne bruke på oss selv når vi ønsker oss noe "ufornuftig" eller også når vi skal kjøpe gaver til hverandre så den andre ikke skal kunne se det i nettbanken. Resten går i potten som vi bruker til daglig og/eller sparing.

 

Stå på ditt HI. Her er det mannen din som er totalt urimelig. Spør han hvordan han hadde følt det om rollene var snudd. Og gir han seg ikke, gi klar beskjed om at nå er det hans tur å stelle hjemme. Da håper og tror jeg pipa får en annen lyd!

[Anonym bruker]

Jeg jobber kun 50%.Mannen jobber 100%

Vi har valgt det slik mens barna er små (har 3) og syns det er en fin løsning for oss.

Klart jeg tar meg av det meste her hjemme, men mannen hjelper da også til selv om han ikke er så flink til å se hva som trengs å gjøres eller til å ha full oversikt over timeplanen til familien:)

Siden vi mottat grunnstønad for to av barna har vi faktisk denne muligheten selv om jeg klart kunne likt å hatt en større inntekt..

Vi har helt felles økonomi! Mannen min har aldri sagt noe i forhold til at han tjener mer enn meg- alt går til fellesen! Heldigvis:)

[Anonym bruker]

vi har felles økonomi uavhengig om jeg har full stilling eller ei. (jobber deltid nå, men jobbet 100% i alle år)

[Anonym bruker]

Vi har alltid hatt felles økonomi, felles konto i ca 7 år. Jeg har jobber redusert hele tiden, fra 14 % til nå 90 %. Pengene han tjener, og jeg tjener, er våre felles penger. Vi teller ikke kronene, hvem som bruker hva på hva, eller hvem som har tjent pengene. Mannen min tjener dobbelt så mye som meg, allikevel vil han aldri finne på å bruke store beløp av det han tjener på ting uten å konferere med meg. Han kunne strengt tatt gjort det, det er jo hans penger, tjent på hardt og ærlig arbeid. Men vi er familien AS, og pengene skal være til hele familien, ikke bare han.

 

Jeg gjør nok en god del mer enn han her hjemme, han jobber 100% + overtid. I tillegg har han flere styreverv som krever noe arbeid. Jeg vet at de pengene han tjener kommer også meg til gode, derfor gjør jeg mer hjemme enn han. Hvis ikke ville han måtte jobbet seg i hjel, og aldri fått tid til å kose seg med familien. Ikke mistforstå, han bidrar masse her hjemme han også, men jeg gjør allikevel mer, fordi jeg har bedre tid til det enn han. Og ja, det er ulønnet arbeid, men skulle jeg krevet det av han ville vi jo tapt penger i form av at han ikke ville hatt tid til styreverv f.eks.

 

At familier med barn og hus ikke har felles økonomi høres utrolig tungvint ut og det må jo bli urettferdig for en av partene.

[Anonym bruker]

Haha, her var det aldri en diskusjon om at vi skulle ha felles økonomi. Fra vi kjøpte huset, har vi hatt felleskonto med to kort. Begge lønningene går inn på denne (hans konto, jeg er disponent). Vi sparer på min sparekonto (han er disponent). Vi har hver vår bsu som vi har fast trekk til fra felleskontoen. Alle regninger, mat, klær, kos og ferier går fra samme konto i samme sluket.

 

Neste år skal mannen på fotballtur til England som betales av felleskontoen, helt greit, siden jeg shopper mer enn han til vanlig og jeg er lovet shoppingtur til New York med tid og stunder (2 små barn, så litt tidlig enda). Jeg jobbet fullt til vi fikk første barnet, valgte deretter permisjon med 80% dekning og gikk nesten rett ut i ny foreldrepermisjon med 80% dekning og når denne er over skal jeg begynne å jobbe redusert da mannen min nå er i et videreutdanningsprogram (jeg er videreutdannet fra før). Her gir og tar vi med tanke på felles glede. Mannen min tjener 2/5 deler mer enn meg, men jobber også mer, disse pengene er familien sine.

 

Kan forøvrig legge til at vi er svært likestilte på hjemmebane også, han vasker hus, jeg vasker klær og lager mat, skifter på senger og pakker til turer (intet organisert, bare blitt slik). Selvsagt vasker jeg og gulvet om det trengs og han setter på en vask.

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

Vi har hatt litt forskjellig økonomi de siste 6 årene. En stund var jeg student mens han jobbet så jobbet jeg mens han tok ekstra utdanning.

 

Men hele tiden har vi hatt samme opplegg. Vi har en konto med to kort og begge har tilgang på nettbank. Dit settes alt unntatt våre "lommepenger". Vi har akkurat like mye begge to vi kan sløse som vi vil.

 

Felleskontoen brukes til mat, klær til ungene og ting til huset, alt av regninger som er felles. Barnehage, sfo, strøm lånekasse.

 

I dag tjener jeg over 100 000 mere enn han for jeg jobber i det private mens han er kommune ansatt. . Men ingen sure miner her for begge har like mye i "lommepeng".

 

Dette har alltid vært rett for oss, lenge før vi gifta oss

Vi ville ikke at penger skulle være rota til alt vondt.

[Anonym bruker]

Jeg jobber deltid, 50% Vi har 2 barn i barnehagealder. Vi deler på alt. Ikke noe som er kun mitt eller hans. Jeg tjener ca 250.000 og han rundt 700.000 i året. Vi har felles bankkort til brukskonto. Han tar seg av regninger og slikt. Jeg står for organiseringen av huset, oppfølging av barna i barnehagen og alle legebesøkene til yngstemann som er født med en medfødt misdannelse i lungene.

Han lager all mat i huset, jeg rydder og vasker klærne. Har vaskehjelp hver 2 uke, fordi å vaske huset hater vi og kranglet om før.

 

Jeg syns det er leit å høre om så mange som lever i forhold hvor en er mer overlegen økonomiskt en sin partner.

 

Men må jo innrømme at jeg er mer nøkterm i mitt forbruk enn mannen min, jeg er alltid vandt med å tjene litt mindre, mens han har alltid hatt endel høyere inntekt

 

[Anonym bruker]

Vi har felles økonomi. Vi får lønn inn på hver vår konto, men alt går i samme pott. Hans lønn bruker vi til regninger og alle faste utgifter. Min lønn går til å få Familien AS til å gå rundt. Det er meg som handler mat, klær osv så da er det like greit at min lønn går til dette. Men hvem som betaler hva og hvem som bruker hvor mye bryr ingen av oss seg med.

Han liker ikke å handle, betale regninger osv så det er det jeg som gjør. Sier ifra om hvor mye det igjen på kortet hans, slik at han har litt oversikt.

 

Morsomt i sommer når jeg var på hytta og han måtte betaler regninger hjemme. Hadde ikke internett på hytta. Jeg måtte sitte og forklare over tlf hvordan han gjorde det, og han fikk litt sjokk over hvor mye regninger det var hver mnd. Så det ble avbestilling av ekstrapakker til tv og andre ting da ja...... (den koster jo bare det, og den bare det osv..... det er så lite atte... men når han så alt sammen var det ikke så lite lenger vist)

 

Ingen av oss er slike som kjøper ting til seg selv noe serlig, så lommepenger i den forstand er ikke noe vi holder på med. Er det noen ting som koster litt legger vi av penger, for å se at månedens budsjett går helt rundt før vi kjøper det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes dette er helt feil - spesielt når dere har felles barn. Vi har ikke barn enda, men sniker litt innpå her likevel

 

Vi er "bare" samboere, og har ikke felles økonomi, men kommer nok til å få det etterhvert. Han tjener nesten dobbelt så mye som meg, og da er det jo forskjellig hva vi har råd til. Vi har derfor gjort det på denne måten:

Jeg eier en tredjedel av huset, han eier resten. Alt som har med huset å gjøre: oppussing/øke verdi, forsikringer, kommunale avgifter osv, deler vi etter denne brøken. Alle andre løpende utgifter; mat, tv, internett, hund osv deler vi likt. Vi har felleskonto med to kort til dette.

 

Resten av lønna beholder vi selv, og det blir forholdsvis likt (annet enn når han får bonuser). Han pleier som regel å benytte dette til noe som vi begge nyter godt av; f.eks. ferie, middag, oppussing el.lignende. Evnt sparing.. Dette er en god løsning for oss foreløpig da det aldri blir krangling om økonomi og lignende. Funker det ikke mellom oss sitter vi også begge igjen med noe (del av hus) etter hvor mye vi har betalt inn. Det er det mest ryddige og rettferdige. Blir vel mer felles når vi gifter oss/får barn

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest gjennom tråden så jeg vet ikke hva de andre har svart, men vi har felles økonomi. Om vi ikke hadde hatt det kunne jeg jo ikke jobbet redusert, da hadde jeg ikke hatt råd til det...

 

Vi har en felleskonto som han setter inn omtrent dobbelt så mye penger på enn meg, derfra går alle faste utgifter og regninger.

Barnetrygden går inn på min konto og jeg styrer husets innkjøp fra min konto.

 

Mannen har nok litt mer penger igjen på konto til "lommepenger" enn det jeg har, men han bruker veldig lite penger på seg selv så de pengene står jo bare der og koser seg til familien skal noe sammen. Da er det alltid han som betaler, kinobiletter, når vi spiser ute, inngangsbilletter til alt fra badeland til lekeland osv. Jeg betaler aldri slike ting, det går av mannens lommepenger.

 

Så på enden av måneden er både hans og min konto ganske tomme, alle er fornøyde og alle har fått sine behov dekket.

 

For oss har det ikke vært ditt og mitt i det hele tatt siden vi flyttet sammen for 15 år siden, alt er vårt. Det er våre biler, vårt hus, våre penger. Vi har tre kontoer til hverdagsbruk, hver vår pluss felles, men vi kan begge gå inn på nettbanken og overføre som vi vil om det skulle være noe spesielt en måned. Vi tjener ikke veldig bra noen av oss, så vi har ikke veldig god råd. Men vi er vant til å leve sparsommelig begge to, ingen sløser og vi har til dags dato aldri kranglet om penger.

[Anonym bruker]

Ja, selvsagt har vi felles økonomi! Noe vi også hadde da jeg gikk hjemme nesten uten noe inntekt og når han begynner å studere. Jeg hadde aldri kunnet leve med noen som selv satt og gnuget på en fet lønn, og jeg fikk lønn av mitt deltidsarbeid...