Er det meg eller samboer som tenker feil?

[Anonym bruker]

Jeg syntes du snakker deg selv imot, men....

 

Menn har absolutt rett til å klage, men det er litt forskjellig utgangspunkt.

 

[Anonym bruker]

JEG HAR sagt i fra. Ikke i dag, men de to andre dagene. Har også sagt at jeg er syk, men det hjelper ikke, så hvordan mener dere at det skal gjøres da?

[Anonym bruker]

Godt innlegg, MrsMilla og jeg støtter det du sier.

[Anonym bruker]

Hva er forskjellig i utgangspunktet?

 

Nei, jeg snakker ikke mot meg selv. En tar det en må ta, og krever ikke uhemmet av andre(Selv ikke den i forholdet som jobber utenfor hjemmet).

 

Den dagen begge jobber, så kan en begynne å diskutere lik løsning ang omsorg. Så lenge en er i permisjon, så er en hjemme(jada, jeg VET. Barn som er syke krever mye).

 

Det jeg fortalte om, er en mann i jobb, med kone som er arbeidsledig..... Han tar likevel alt, og klager ikke.

 

Nei, jeg vet ikke jeg... Hvorfor lage livet surt, når det kan være enklere? Å være sliten, er ikke det samme som å daue.....

[Anonym bruker]

Hadde et lignende innlegg forrige uke, der jeg ble "slaktet". Uansett; eg mener mannen din burde blitt hjemme!

[Anonym bruker]

Kan ikke lese noen steder at du har sagt at du er syk og at han måtte være hjemme fra jobben.

[Anonym bruker]

Ja, men du var ikke syk 18.13, det er HI. Så hun trenger kanskje at manne er hjemme enn det du gjorde.

[Anonym bruker]

Husker innlegget ditt, 18:13, og du var ikke syk! Det er forskjellen her. Du var bare trøtt. HI er faktisk syk.

[Anonym bruker]

Jg har på ingen punkt i mitt innlegg sagt at man dauer av å være hjemme. Jeg forstår at du ikke har helt oppfattelsen i orden om du sammenligner min situasjon med en som ikke gjør en dritt og en som tar alt. Det var ikke slik jeg siktet til, og jeg har heller ikke sagt at han ikke gjør noe.

 

Du mener at mannen du brukte som eksempel har full rett til å klage, men du mener at jeg ikke har rett til å klage fordi jeg er hjemmeværende? For meg blir det å diskutere epler og bananer. To helt forskjellige situasjoner.

 

Lage livet surt? Hvorfor tror du jeg vil lage livet surt? Har jeg ikke jeg rett til å reagere om jeg føler meg overkjørt!?

 

Jeg har en "jobb" hjemme, med lillemor, Jeg har perm pga henne, ikke pga han store. Han har vi delt ansvar over.

 

Når jeg selv begynner å bli syk og ikke føler at jeg klarer å håndtere hjemmet, så føler jeg at faren til barna mine skal steppe opp for meg. JA, jeg hadde klart det uansett, men hvorfor må man gå igjennom helvette fordi man ikke skal ta imot hjelp av barnets far lurer jeg på?

[Anonym bruker]

Innlegg 16.33 og 17.23 burde vel tale for seg, 18.13?

[Anonym bruker]

Nei, ser ikke at du skriver at du sa ifra til han at han burde være hjemme fordi du er syk. Han vet du er syk og at du har hatt våkenetter. Du skrev bare at du forventer at han skal være hjemme. Neste gang får du gi beskjed ordentlig.

[Anonym bruker]

Slik kommer jeg aldri til å bli. Det er jo dette som er hovedpoenget i innlegget mitt. Når man sier at man er syk, sliten, og underernært på søvn, så er det vel normalt å skjønne hintet! Og selv gå til det punktet at man sier at, "ja, men da blir jeg hjemme å hjelper deg i dag!"

 

Vi er tross alt to om å ha barn, og slike ting burde oppfattes uten at man må si ordrett at man vil ha hjelp.

 

Jeg sa ifra til han at jeg forventet hjelp på natten, men siden jeg ikke likte måten det ble gjort på, måtte jeg gjøre det selv.

 

Hadde det vært omvent, hadde jeg ikke nølt med å ta meg fri fra jobben et sekund! Det er jo rart det ikke kan gjengjeldes av en person som kjenner meg mest!

[Anonym bruker]

Mannen hjelper ikke til med barna, mannen hjelper ikke til med husvask, dette er like mye begge foreldre sin oppgave. det er like mye mannen sin oppgave å tørke støv som det er kvinnens. hvis dere har så dritt late menn som dere mener må "hjelpe" litt mer til hjemme, ja da er dere dumme dumme dumme dritt kjerringer som lar dere totalt bli overkjørt. eier dere ikke stolthet?