jeg klarer ikke komme meg videre,.

[Anonym bruker]

har hatt en del krangler med svigers i flere år nå. vi går nå til psykolog,

og jeg kjenner i meg selv at jeg ikke vil mer. men er der for mannen min sin del.

 

time igjen til uka og jeg gruer meg, ingen lyst til og dra,.

 

mannen har to søstre som sitter og hakker og lager så mye styr at jeg blir kvalm.

mannen min tok opp to situasjoner som var helt like da en situasjon hvor jeg skal ha gjort noe mot ene søstra, og en situasjon hvor faren der har gjort noe mot meg.

men min situasjon var ikke bra nok for dem for at det skulle være et tema.

 

ene søstra sitter hele tiden og sier ca hvert 10 minutt at hun ikke skjønner hvordan hun skal klare og gå overrens med en så frekk og ufyslig person som det da hun mener jeg er. hun ler mens hun sier dette.

 

hver gang jeg sier noe får jeg aldri prate ferdig og min mening er ikke viktig. de stemmer ikke ifølge de.

 

dette gjør ting mye verre for meg. og nå ønsker jeg ikke dra.

[Anonym bruker]

ingen??

[Anonym bruker]

jeg tror flere er litt lei av at du bruker oss som terapi-klagebenk for saken din.

Snakk heller med terapeuten på egen hånd en gang for å få orden på tankene.

[Anonym bruker]

Klarer dere ikke å gå videre? Må dere finne feil og negative ting med hverandre?

 

Tipper ingen hadde giddet å holde på, dersom de ikke møtte "motstand" i form av høylydte diskusjoner og krangler.

 

Hva med å bare si pene ting, og drite i å forsvare deg hele tiden? Da har de ikke noe å klage over, eller hur?

 

Teller alt de sier egentlig så fryktelig mye? Hvilken forskjell utgjør det i din hverdag? Ikke mens du er med dem, men ellers? Hvordan påvirker det det da? Er det kun i ditt hode det da foregår konflikt, eller oppsøker de deg hele tiden for å krangle og klage?

 

Bare slutt, du, så har de ikke mer å krangle med deg om.

[Anonym bruker]

de oppsøker min mann og meg og har en del meninger og synspungt som vi skal følge uansett hva vi selv mener,

 

jeg komenterer ikke hva dem sier, det fordi at alle har ulike meninger og det må de få ha. de lar meg ikke engang prate ferdig. noe som er slitsomt. jeg får ikke lov og ha min mening, får ikke lov til og si noe.

og da kjenner jeg at jeg blir helt utslitt, skjønner ikke helt at dette skal gå bra.

 

konflikten er ikke bare i hode mitt. den er der i hverdagen.

 

for emg så er det ikke alt de sier som gjør det vanskelig men det at jeg ikke får snakke og ha mine meninger.

[Anonym bruker]

Hvorfor må dere være sammen med de? Kan dere ikke bare droppe de?

[Anonym bruker]

Hør på deg selv. Du sier "får ikke lov å ha meninger.. får ikke lov å snakke...." Får ikke LOV. Av hvem da? Det er jo deg selv. Du lar deg overkjøre av noen du tror er sterkere enn deg. Det er DU som tillater at de behandler deg sånn.

 

Har du noen gang virkelig satt ned foten overfor dem? VIRKELIG satt den ned, og gitt grei beskjed til dem? Det tror jeg ikke....

 

En blir behandlet av andre, slik en selv tillater at de behandler en.....

[Anonym bruker]

mannen nekter, siden det er hele familien.

 

foreldre, søsken, besteforeldre,.

 

hadde hvert enkel personer så hadde nok det hvert lettere. men ikke nå når det er alle.

[Anonym bruker]

når jeg prøver og si min mening,,,. blir jeg overkjørt av 6 mennesker.

jeg er 1,. og de lar meg ikke si min mening. om jeg prøver og si noe mer, så sier de ekkle komentarer og sier bare at mine meninger ikke er viktig her nå.

 

jeg prøver jo,. men med 6 personer mot meg er ikke dette lett.

 

1 mot 6 er ikke veldig lett.

[Anonym bruker]

Så vær litt mer slu. Har dem hver for seg, så ta det opp da. Når de er alene mot deg. Si hva du syns, og ha gjerne mannen din med.

 

Eller så må jeg si at jeg hadde glatt brutt kontakten med dem, samme hva mannen sa. Er han så tøffel at han ikke tar dette opp med dem på dine vegne, så hadde jeg gitt grei beskjed om at han måtte forholde seg til familien sin helt på egen hånd.

 

Jeg hadde bare ikke giddet, jeg..... Enkelte mennesker når en bare ikke inn til.

[Anonym bruker]

vi går til psykolog sammen. alle,.

 

ellers så ser vi ikke søstrene, de krever ting gjennom sine foreldre. og de tar det opp på tlf, når vi ser dem.

 

jeg har lyst til og bryte kontakten. det som har stoppet meg er mannen.

 

mannen sier at han går ikke lenge med og måtte se familien sin uten meg tilstede, da føler han at han må velge, noe som er trist,.

jeg prøver for han og ungene. men stanger i veggen.

 

mannen min prøver og stå opp for meg. men han blir mer overkjørt enn meg.

[Anonym bruker]

Hva i alle dager er det de krever, da?

 

Og om dere ikke ser dem utenom hos psykologen, så er det vel ikke noe problem? Det er jo bare å jatte med, og så gjøre som dere vil likevel.

 

Helt ærlig, så forstår jeg ikke problemet......

[Anonym bruker]

Disse konfliktene må da ha sin basis i konkrete hendelser? Vanskelig for oss andre å forstå hav dette går ut på.

Hvor står mannen din?

Hva går dere i terapi for (hele gjengen lissom)?

[Anonym bruker]

Dere høres ut som skikkelig lavklasse mennesker med store problemer med å vise folkeskikk. Det gjelder deg også HI.

 

Dere er helt patetiske hele gjengen. Dere burde skjemmes.

[Anonym bruker]

søstrene krever hvilken verdi gavene de skal ha av oss til jul skal ha.

300-500 kr.

 

at de skal få passe barna våre når de selv ønsker det. allså vi skal la dem være hjemme i vårt hus med våre barn og vi må dra ut.

 

de krever hvilke dager de skal se oss i jula.

spør ikke hvem dager vi kan, men krever at 23,24,25 skal de se oss. 26 skal jeg få med min familie, resten er jobb dager, og mannen har også bursdag den 27... da har vi vanligvis selskap, men mannen ville ikke i år.

 

de skal også bestemme at de skal få være med i barnahagen når det skjer noe der. noe vi prøver og fordele litt på min familie og mannen sin familie.

 

de har også meninger på klærne vi kjøper til barna

meninger om bilen jeg eier alene, men mannen bruker

de har meninger om huset vårt, og mener at vi ikke skal pusse opp slik vi ønsker men i dems farger.

 

de krever og få være en del av alt hos oss.

 

mye er greit og være en del av, men ikke alt. er jo noe som er privatliv og.

 

de reagerer så fort vi ønsker og ha en hemmlighet.

enten kjøping av ny bil, en ferie tur. eller rett og slett det daglige med barna. som at nå har gutten vår problemer med tissen og må kansje operere pga for mye hud. det har vi valgt og holde hemmlig, fordi de forteller dette til alle. og dette er ganske privat etter min mening.

 

vi har også tatt en del valg med at jeg drar på shopping tur med min mor, min mormor og ungene hver høst og hver vår. koselig tur vi tar.

svigers er fornermet for at de ikke får dra på slike turer. og grunnen er rett og slett fordi de ikke liker meg og lager så mye bråk.

 

de reagerte også på hvileken bok klubb vi hadde valgt til barna.

 

er snakk om ganske mye de reagerer på som etter min mening er foreldre sitt valg.

 

 

[Anonym bruker]

Her er det bare en ting å gjøre: FLYTT SÅ LANGT FRA DEM SOM DERE KAN KOMME! De virker helt galne og eier dere med hud og hår!

[Anonym bruker]

skrevet en liste med ting i et annet innelegg.

 

mannen står på min side når det gjelder alt utenom og bryte kontakten.

 

vi går i terapi for at de dukket opp på døra vår og lagde bråk. foran barna våre.. og kaldte meg ting. mente at jeg skulle ha hjelp alene. og at alt dette var min skyld.

 

jeg blir beskyldt for så mye at jeg nektet mer. jeg kastet dem ut. og de dro den dagen. men de startet dagen etter igjen på tlf til min mann.

 

vi går i terapi for at de ikke liker meg. og jeg ikke tåler mer dritt fra de. og mannen sitter imellom

[Anonym bruker]

Aner ingenting om deg, HI. Men hvis det du forteller om svigerfamilien din stemmer, er de jo spik hakke gærne. Nesten så jeg ikke kan tro at det finnes slike folk. Har aldri i mitt liv møtt noen slike selv.

[Anonym bruker]

hvorfor er vi lavklasse mennesker??

 

 

[Anonym bruker]

Fordi ingen normale mennesker oppfører seg slik du beskriver.

[Anonym bruker]

Hva i alle dager er det DU har som svingerfamilie??!!

Det DER er jo overhode ikke normalt!!!

Ja de vil føle seg "en del" av noe, men det har ikke rett til å være en del av alt. For å være helt ærlig, DE har egentlig ikke rett til å være med på noe!

 

Nå vil jeg stille deg ett sprøsmål HI...Vist jeg hadde vært din MOR, så hadde jeg vært fly forbannet vist noen behandler datteren min så stygt som disse gjør...Så hva sier DIN familie til dette? Får du deres støtte? "Backer de deg opp?" jeg vet at når man er voksen så skal man lære seg å takle sine egne problemer, men av og til så kan man trenge litt hjelp fra de man stoler på!

 

DERE bør dele likt med juledagene. Men igjen, ingen har krav på dere...Kan jo vær at din lille familie har lyst å være alene

 

Virker ikke ikke som om disse psykologtimene dere har sammen er så bra. Mannen din må ikke velge de.. Han har fåtts eg ny familie å det er du og BARNA hans...du er mor til barna hans...Å han bør jammen få ut fingeren å stå for sin NYE familie! Dere er gifte ikke sant?

 

Jeg er enig i at dette er barnslig, men om det stemmer alt du sier at det er sånn...Så forstår jeg godt at du ikke ønsker å være "dørmatten" deres...Så de som hakker ned på deg her, bør holde kjeften sin. For jeg kan tippe at de ikke ønsker å bli behandlet slik selv!

[Anonym bruker]

Så hvorfor lar dere dem være med å bestemme noe som helst? Hvorfor lufte ideer for dem i hele tatt?

 

Jeg hadde bare sagt ja og ha, og gjort som jeg ville, uansett hva andre sa. Så fikk de bare sitte og surne.....

 

Fatter egentlig ikke problemet. For det er jo enkelt å fikse ved å ikke bry seg.

 

Hva sier psykologen da? Eller blir han også totalt overkjørt? Hva er da nytten, må jeg spørre?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, Lav klasse mennesker? er du stokk DUM eller?!

Hva er du da? Fordomsfull og aroogant menneske? det er lav klasses menneske.. Passet fint inni den du. (Ihvertfall på min liste).

 

Du burde skjønne at det finnes ingen mennesker som er perfekte, og at det er ingen som vil være ens dørmatte. En må få lov til å forsvare sitt uten å bli dømt for å være lav klasse menneske!

 

For det ordet der om andre mennesker, burde ikke finnes en gang!

[Anonym bruker]

Støtter deg i den siste der HI. Man kaller ikke andre mennesker lavklasse. Det er et forkastelig menneskesyn.

 

Du har to valg HI. Enten ta med deg familien å flytte langt unna eller kvitt deg med mannen og flytt alene. Svigerfamilien din vil aldri forandre seg!

Synes mannen din framstår som noe ryggradsløs.

[Anonym bruker]

nytten til nå er vell det eneste at mannen min har begynt og snakke til familien sin igjen. etter at de sto på døra vår og lagde bråk. han er sykmeldt enda. gått og fått hjelp for seg selv.

 

han klarte ikke og prate med sin familie på 5 uker. pga deprisjon og angst.. la fra seg tlf i så mange uker fordi familien hans kjeftet så mye i tlf.. tlf ble et mareritt for han.

 

mer har vell ikke fått blitt bedre. men for meg er det blitt verre.

 

mannen min forteller bare om saker og ting som skjer

de får ikke ta alt av valg her.

 

jeg sier ifra på alt jeg er uenig i. og har ikke latt ting få dems vei...