Terrorisert av mi ega bikkje!..what to do?

[Anonym bruker]

Har ei blandingstispe som aldri har vært helt go i hue. men nå begynner hun å bli riktig ille. jeg skulle ha henne fra yttergangen-gjennom stua-og ut på terassen for et par dager siden. hun hadde nettopp vært ute på do.

hun ville ikke ut på verandaen og begynte å gjøre motstand/springe rundt i stua. Jeg ga muntlig beskjed om at hun skulle komme hit, og gå ut på verandaen. da det ikke funket(som vanlig), så prøvde jeg å stoppe henne for å få tak i henne. da knurret hun og flekte tenner. da jeg strekte meg mot henne så glefset hun etter meg. måtte til slutt dytte henne ut med en av lekene til ungene og da kom hun mot meg imens hun knurret og flekket tenner. jeg er redd for å bli bitt, for hun har bitt meg før og det er ikke særlig behagelig.

Jeg er frustrert, og ønsker å avlive henne selv om jeg er glad i henne. kommer aldri til å tilgi meg selv hvis hun biter noen av ungene. selv om hun aldri har vist aggressjon mot dem, så er hun vel ustabil nok til å bite de og?...

mannen mener at det er jeg som gjør noe feil siden bikkja angriper meg, og nekter å avlive henne. men uansett om jeg ikke er cæsar milan - en hund skal da ikke bite!!

 

mamma mener avliving, ei venninne av meg mener det samme (hunden har bitt henne og)...hva mener dere??

 

 

[Anonym bruker]

Kast henne ut. Sånn oppførsel hadde ikke jeg godtatt! Har dere barn sammen?

[Anonym bruker]

om ikke hunden er normalt aggresiv men har vært med i et par episoder bare så er det vel å gå litt langt å avlive-

Mest sannsynlig merker hunden at du er redd og den kan hersje med deg.

Se om du finner et kurs eller noe hvor du kan lære å oppføre deg på en måte som gjør det klart for hunden at du er sjef.

[Anonym bruker]

Da jeg var yngre hadde famillien en hund, først bet han onkelen min i kneet.. og da jeg la meg, så sprang bikkja opp i senga og bet meg i ansiktet. så jeg trur at: har en hund bitt engang, biter den igjen.

 

Men jeg vet ikke

[Anonym bruker]

Jeg ser en positiv ting ut fra denne situasjonen, og det er at bikkja faktisk gir dere en advarsel. Virker ihvertfall slik utifra hvordan du beskriver. Hvis en hund knurrer og flekker tenner, så er jo det et tegn på at bikkja sier ifra. Det hadde vært mye verre hvis hun hadde angrepet uten forvarsel. Så sånn sett ser jeg absolutt håp for denne hunden.

 

Tror det er viktig at du tar den med til noen som har peiling på hvordan man skal reagere i slike situasjoner, før hunden biter igjen. Vet ikke hvor du bor, men jeg ville kontaktet Manimal på Høvik i Bærum. De er kjempe flinke, og kan sikkert gi råd over tlf hvis det skulle være noe.

 

Jeg mener at man ikke skal holde en hund i live for enhver pris, men synes det er veldig positivt at bikkja reagerer slik hun gjør med advarsler.

[Anonym bruker]

det er liksom det..hvor mye skal jeg godta. hun har vært mer eller mindre et mareritt fra dag 1. og nå er hun 5..er så lei...

hun er ikke aggressiv hele tiden, men hvis man snakker til henne/kjefter og så strekker frem hånden (enten for å ta tak i hansbåndet eller roe henne ned) så glefser hun. hun tåler rett og slett ikke å bli satt på plass/er ikke underdanig.

Merker at jeg blir mindre og mindre glad i henne...

 

HI

[Anonym bruker]

Enig i denne. Hunden gir en advarsel. Det er språket hennes. Hun sier noe til deg, antagelig at hun ikke vet helt hva du vil gjøre. Kanskje er du truende, gjetter på du blir sint når hun ikke gjør som du sier. Du må lære deg å forstå henne, kanskje hun ikke så gal som du tror?

 

Det er tydelig at hun ikke føler seg trygg på deg eller har tillit til deg når hun reagerer slik. Når en hund knurrer og flekker tenner er den som regel utrygg, og kan finne på å bite om du ikke respekterer det.

 

Den skjønte nok ikke hva du ville når du ville ha henne ut på terrassen. Hadde hun hatt tillit til deg, ville hun fulgt deg overalt, og aldri vært i tvil om at det du gjorde var bra.

 

Glem alt om Cæsar Milan. Bygg heller opp tillit med hunden istedet for å skulle være sjef hele tiden. Du ER sjef uansett, fordi det er du som kontrollerer alt den foretar seg, turer, mat osv, det er du som bestemmer om og når den får det. Altså er du sjefen uten å måtte drive på å styre så mye med det.

 

Jeg har selv to hunder, og de er ikke akkurat førstegangshunder, for å si det sånn. De godtar ingenting fra fremmede, men alt fra meg. De har full tillit til at jeg vil dem vel, og jeg kan gjøre absolutt hva jeg vil med dem. Så bygg tillit, lær mer om hunder, og bli en bedre hundeeier. Skulle jeg drevet med Cæsar Milan trening her hjemme, ville jeg nok ikke hatt så gode resultater med mine.

Se på dem som barn som trenger oppdragelse, og deg selv i foreldrerollen. Da blir det lettere.

Vær fornuftig, ikke forlang ting av hunden som den ikke skjønner. Den tar ikke over styringen likevel.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hva tror du er grunnen til at hun ikke ville på verandaen? Må hun stå der alene i mange timer? Forbinder hun det med noe ubehagelig?

 

Hvilke raser er hun blanding av?

 

 

[Anonym bruker]

Ja det ER sikkert håp for henne. Men hvor mye vil det koste å få henne på rett kjøl (penger har vi lite av), og vil det kreve all min energi (gravid i 7 mnd og 2 barn til).

Vet at har man skaffet seg en hund, så må man også takle de negative tingene. Men jeg tror innerst inne at jeg har fått nok... :-(

 

Har tenkt på omplassering, men hvem vil ha en slik hund? Man MÅ jo opplyse om at hun KAN bite...

 

huff...

 

HI

[Anonym bruker]

Hun er sannsynligvis nervøs av type, etter hva du beskriver.

 

Kjefter dere på henne, og deretter vil ta henne i halsbåndet, føler hun seg vel truet. Det tror jeg du også ville gjort om noen kjeftet på deg, og deretter kom etter deg.

 

Tren inn at hun skal gå og legge seg, på en positiv måte. Og si det når dere trenger å "sette henne på plass".

Hunder liker å bli rettferdig behandlet, og reagerer selvsagt når de ikke blir det.

Kanskje har hun dårlige erfaringer med at dere tar henne i halsbåndet etter kjeftbruk? Har dere f.eks lagt henne ned på rygg da?

 

Gir dere henne nok trening og mosjon, ettersom dere trenger å kjefte på henne for å roe henne ned? En voksen hund på 5 år, er som regel rolig hvis den får nok mosjon. En hund er ikke til pynt, den skal brukes også.

 

 

[Anonym bruker]

Det koster ikke noe som helst, annet enn at dere gjør en liten innsats. Dere bør lese dere opp på hvordan trene en hund med positive metoder, for det trenger hun. Tydelig at hun har fått nok av straff og kjeft.

 

Tror du kommer til å merke stor bedring kun etter kort tid om du endrer din måte å være på i forhold til henne.

 

Gå inn på canis.no, og spør om råd der. Beskriv problemene dere har, der får du mange råd som ikke krever all verden av deg, men som sikkert vil ha stor bedring for deg og hunden.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode råd :-)

Litt pepper regnet jeg med, for jeg er langt fra perfekt. Og tok alt for lett på det da vi skaffet oss hunden. Er vel det vi "straffes" for idag..

 

Jeg skal prøve å bedre ting, men tror ikke det blir lett...

 

Påvirker liksom min innstilling til hunden også at andre rundt meg er veldig negative til henne. hun er "pøbelbikkje" og lever vel bare opp til tittelen....

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du hva? Jeg hadde tatt med bikkja til dyrlegen!

En hund skal ALDRI bite!! Biter den engang så kommer han til å gjøre det igjen

[Anonym bruker]

Det er ikke sant. Hunder biter som regel folk i familien når ikke andre advarsler har ført fram. Knurring og flekking av tenner er advarsler, og da holder man seg unna, og prøver en annen framgangsmåte. Hunder finner seg ikke i hva som helst av behandling bare fordi de er hunder.

 

Ikke tro at man kan behandler hunder som man vil. De har også sin selvfølelse og motvillighet til å bli dårlig behandlet. Skal man ha hund, så får man også lære seg litt om hvordan hunder fungerer, ikke bare tro at de skal ta i mot alt mulig.

 

 

[Anonym bruker]

Ingen er perfekte. Men oppsøker du råd NÅ, dvs gå inn på Canis, så vil du snart se og erfare at en bitteliten endring i deres væremåte vil virke positivt inn på hvordan hunden oppfører seg.

 

Du sier ingenting om hva hunden får i hverdagen av turer og aktivisering. Dette spiller også inn. En hund som får nok trening og mosjon, vil ikke være så lettfyrt som en som ikke får det.

 

Du sier heller ingenting om hva slags blanding det er? Jeg er aktiv inne på canis, og har hatt hunder i mange år. Si litt mer om det jeg har nevnt ovenfor, så kan jeg gi deg bedre råd.

 

 

[Anonym bruker]

Her kan det være forskjellige årsaker til at hunden er som hun er. Mulig det blir for mye styr for henne når du "maser" og skal ha henne ut, kanskje du gjør det på helt feil måte også.

Jeg har selv en hund som er mer nervøs enn han har godt av. Blir det for mye styr for han, mas på han, ender det med at han kryper rundt her med hodet senket mellom skuldrene. Dersom vi fortsetter å mase på han da så ender det som regel med at han tisser på gulvet. Sånn er det også om han blir snakket hardt til, spesiellt om det er min mann som han er mest knyttet til og forfølger. Hunden har en gang glefset etter meg mens jeg tørket han etter tur, mulig jeg var litt brå. Jeg sa bestemt og strengt nei med en gang og fortsatte med mitt.

For meg høres det nesten ut som om du har en litt nervøs hund som ikke har respekt for deg og at du håndterer hunden feil. Er du redd den føler den det og har dermed overtaket.

Mitt råd er å trene på enkle kommandoer inne og bruke rikelig med godis og samtidig rose masse. Husk at hunden hører det med en gang om du ikke mener det. Derfor kan det ofte høres ut som om seriøse hundeeiere går på lykkepillen i dobbel dose når dem roser hunden for noe.

[Anonym bruker]

Denne hunden har null og niks å gjøre i et familiehjem med flere unger, og snart også en nyfødt baby.

Jeg blir kvalm av å tenke på om noe skulle skje med barna dine, og hvordan du vil ha det med deg selv etter det.

 

Din mann evner ikke å se ditt og ungene sitt forhold til hunden, bare sitt eget gode forhold til hunden. Og fordi han har et godt forhold til bikkja, så er det din feil at du ikke har det.

 

Alvorspraten må på plass, og han må ta ansvar for hunden om han vil beholde den, han må forsiker seg om at du og barna er trygge hjemme. Nyfødt baby i hus, hallo!

[Anonym bruker]

hun er blanding av labrador og golden retriever, og en rase til som jeg misstenker er av typen setter.

 

hun får desverre ikke nok trim, det vet jeg med sikkerhet. kan det gjøre henne hissig? trodde det bare gjorde dem vill og urolige.

hun er så varierende. det ene sekundet ligger hun fint og rører ikke en muskel, men i det neste henger hun med tenna i tapetet.

hun er flink med sånne ting som sitt og ligg og gi labb med begge labbene. kan også rull rundt og spill død. så er en litt gøyal hund å holde på meg når man bare tar seg tid.

 

jeg føler at hun fortjener noen som er mer engasjert i henne (kanskje noen som ikke har unger?)...

 

hi

[Anonym bruker]

For meg høres dette ut som en hund som er understimulert og blir håndtert av eier uten peiling eller evne til å følge opp hunden og gi den det den trenger. Hunden burde få være hos noen som liker den og kan gi den det den trenger.

Når man skaffer seg hun er det MYE man må tenke gjennom. Man kan ikke bare la den gå for lut og kaldt vann. Understimulerte hunder blir ofte som denne hunden her. Og en hund forsvarer seg om den må.

En dame i 20 årene her jeg bor kan jeg ikke annet enn å beundre. Hver dag uansett vær, vinter som sommer, er hun ute på tur med hunden OG baby i vogna. Ikke alltid så lett på vinteren før det har bitt brøytet. Jeg har møtt henne i 7-8 tia om morran og mannen senere på dagen. Sist jeg så henne hadde hun hund, unge i vogna og diger kul på maven. Hun er sitt ansvar bevist når det gjelder hunden. Flere hundeeiere burde vært som henne.

 

[Anonym bruker]

Jeg beundrer også sånne folk, som virkelig tar hunden på alvor og lufter den flere ganger til dagen. skulle ønske at jeg selv var slik.

Men det er flere ting som gjør at jeg faktisk velger å ikkje ta bikkja med meg når jeg triller tur..hvor dumt det nå enn høres ut.

hun drar noe helt vanvittig i båndet (har holdt på å velte både meg og barnevogna)..og nei, hun var ikke bundet fast i vogna for det tør jeg ikke. har prøvd med sånn gå pent-sele, strøypebånd, vanlig sele...osv.

hun bjeffer på alt og alle, og hopper på folk hvis jeg ikke klarer å holde henne igjen.

hun kan finne på å begynne (helt uten videre) å knurre og bjeffe(mer lekent enn sint - men dog frustrerende) og dra og bite i båndet. det eneste som får henne til å slutte er om jeg holder båndet så høyt at hun ikke får tak i det og "strøyper" henne.. hater det...

hun går helt fint hvis jeg har båndet fra kroken på halsbåndet og over nesen og ned i kroken igjen (nesten som en grime). da har jeg rimelig god kontroll på henne, men synes det ser litt brutalt ut... er det godkjent??

 

hi

[Anonym bruker]

Ta ungen i bæresele og dra til skogs så hunden får løpe av seg. Det er atskillig bedre, både for deg, ungen og hunden.

 

 

[Anonym bruker]

Veldig viktig at hunden får utløp for energien sin. Hvis dette er i orden, er det på tide dere viser dere som sjefene i huset. Hun skal vite at hennes rangering er på bunnen. Dere må vise henne kjærlighet og hun må være trygg på dere som personer. Det og være stresset og gira trykker bare denne dårlige oppførselen hennes ut i lyset.

 

Om lite fungerer, og hun bare fortsetter, synes jeg ikke dere burde "Tvinge" henne til og gjøre noe som ikke er nødvendig. Hun kan føle det som at ting virker truende om dere stresser med og få henne ut f.eks. La hun være inne.

Om hun MÅ ut, kan du prøve og lokke henne med en godbit, og belønne henne når hun kommer.

Det kan godt hende hun har veldig godt av psykisk stimuli, ved f.eks at dere trener henne litt. Tren på sitt, ligg, kom, bli.. Det er fine ting og kunne bruke i hverdagen. Da vil hun føle et mye sterkere bånd til dere som personer og ledere.

 

Samarbeid med hunden så godt som det er mulig.

 

Avlivning er et dårlig alternativ.. Det er ikke alle hunder og mennesker som passer sammen. Akkurat som vi kvinner ikke passer med alle menn..

Føles dette håpløst, synes jeg dere kan omplassere hun til noen som er villige til og jobbe mye med hunden for at den skal bli trygg.

 

Tydelig at denne hunden ikke har en god" balanse".

 

[Anonym bruker]

Hunden har bitt flere ganger og bør avlives med mindre det er noe fysisk i veien med den som plager henne og gjør den forstyrret. Vår hund bet og hadde bitt før (5 år før det andre bittet), og når vi rådførte oss med en veterinær ang situasjonen sa han at når en hund går til et såpass drastisk skritt som å bite, så er det ikke noe annet å gjøre..(altså avlivning). I tillegg strever du med å gi henne et liv hun fortjener. Jeg ville ikke vært betenkt engang..Særlig ikke når det er barn i familien..

[Anonym bruker]

takk for mange gode råd

 

avlivning er ikke noe jeg tar lett på i det hele tatt. mamma "maser" nesten litt om å få gå med henne til dyrlegen sånn at vi slipper, men jeg klarer ikke ta den avgjørelsen... har tross alt hatt henne i 5 år.

 

Jeg tror kanskje hun kan være litt i hormonell ubalanse også. Siden hun ble sterilisert/kasterert, så har hun røytet ekstremt mye, og hatt oppsvulmede jur (i perioder ser det ut som hun har valper pga jura)..kanskje påvirker det oppførselen også..?

 

Hun fortjener en sjanse til. Men hvis ting ikke bedrer seg, så blir det omplassering. jeg og hunden passer nok veldig dårlig sammen. hun er stressa og kavete, og det samme er jeg. vi gjør sikkert hverandre GAL! hehe...

 

vi får se hva det blir til... skal lese meg litt opp om hundehold og dressering på en sunn måte, og håpe på det beste

 

HI

[Anonym bruker]

..og EN ting til kan jeg legge til:

HVIS hun så mye som antyder til å ville bite ungene, så ryker hun desverre... der går liksom grensa.. Jeeg tåler et bitt, men det gjør kanskje ikke en av ungene...

men så lenge hun har værdens lengste tålmodighet med ungene, så tror jeg faktisk ikke at hun vil bite dem. det er voksne hun ikke "liker"...

 

HI