Skjønner dere ikke at VI er staten?

[Anonym bruker]

Hører liksom at alle skryter av alt vi får og at alt er så perfekt her i Norge og at vi ikke skal klage fordi vi har det så bra....

 

....Har det slått dere at det er deres egne penger som går til dette?

 

Jeg trekker 42% skatt av lønnen min. Det vil si at jeg betaler ca 300.000kr i skatt KUN fra lønna mi pr år. Hvorfor er det slik at vi skal være så takknemlige for penger vi allerede har betalt?

 

Forklar meg dette, for jeg er veldig nysgjerrig på hva som får dere til å tro at man FÅR penger fra staten?!

[Anonym bruker]

Men du er rimelig dårlig i matte om du tror 300.000 pr år i noen få yrkesaktive år er i nærheten av å dekke det du har fått fra staten gjennom hele livet ditt....

 

Det er nok ikke privatpersoners skatt som finansierer velferdsstaten - tror du det er det bare å ta frem kalkulatoren! Prøv å flytt til USA og se hvor langt du kommer med de 300.000 kronene dine....

[Anonym bruker]

De 300.000 pr år er bare en brøkdel. Fortell meg hva jeg gjør i året som koster staten 300.000kr??!!

 

Jeg har bodd i utlandet før, der man betaler en liten sum i året, og det fungerte kjempefint. Kostet 600kr å dra til lege, og litt dyrere for medisin, men en ting kan man jo si, og det er at de var verdt 600kr kontra de som tar 200kr her hjemme i Norge.

 

Så fortell meg...Hvordan har jeg klart meg i utlandet i 3 år uten å bli fant?

Hadde ikke så høy lønn som nå, men hadde greit utbetalt.

[Anonym bruker]

De 300.000 pr år er bare en brøkdel - av hva man betaler i skatt.

 

Alt har en momsditt eller mvadatt her i landet, samtidig som det er bommer og veiavgifter som skremmer de fleste. Eindomsskatt og arveavgifter. Det man betaler i butikken for smør og brød, finner en liten sti inn til staten det og...Så jeg lurer på...Med skatter og avgifter på ALT, hvorfor skal man være glad for å få pengene sine igjen?

[Anonym bruker]

Nei, du klarte ikke svare på det, 23.35??

 

Kanskje det er du som er rimelig dårlig i matte?

[Anonym bruker]

Om hun var dårlig i matte, så bør ikke du være nedlatende...Finnes mange av de som er dårlig i matte.

 

Jeg forstår poenget til HI, vi har det godt...Men det er vi som betaler for det gode. Vi betaler skole for barna våre, vi betaler egenandelen i legeregning rett fra lomma, men vi betalte den andre delen i skatt, vi betaler for at de gravide skal få sykehus og lege...Ja vi får disse delene igjen, men det er jo blitt betalt på forhånd på en måte.

 

Vi har det bra i Norge for disse gledene, MEN det er vi som står for de og statens ansatte skatter for sine goder igjen...!

[Anonym bruker]

Poenget er jo at skatten og momsen vi betaler fungerer som en type offentlig forsikringsordning. Stort sett koster du ikke staten så mye som du spytter inn, men så kommer år hvor du koster langt mer, hvis du f.eks er utsatt for en ulykke, barnet ditt får problemer med narkotika og trenger hjelp fra det offentlige, eller for å ikke snakke om når du blir pensjonist...

 

Du slipper altså å bekymre deg for hva som vil skje med deg hvis du blir syk, for du vet at det offentlige har like stor plikt til å hjelpe deg som å hjelpe f.eks Røkke.

[Anonym bruker]

Forsikringsordning? 01.11??

 

Når du blir pensjonist? Da har du opparbeidet deg pensjon da.

 

Alle disse tingene her betaler man selv, og enda så skal man betale skatt.

[Anonym bruker]

Kanskje du kan forstå det hvis jeg forteller deg at et liggedøgn på sykehus koster 23000 kr og en en operasjon nærmere 100 000 kr? Da holder ikke de 300 000 kr dine så lenge. Og pensjonen du får er et betydelig høyere beløp enn det du har betalt inn.

[Anonym bruker]

Men likevel betaler vi MOMSEN på maten ca hver gang vi plukker en matvare fra hyllene og skal til kassen for å betale dette...Alt i alt så betaler vi faktisk MYE!

[Anonym bruker]

du kan påstå og mene hva du vil Hi, men det forandrer ikke det faktum at du tar feil.

 

De nordiske land har en av de beste velferdsordninger i verden. Ja, den koster, men dersom det skjer oss noe, får vi igjen i stort monn.. Dessuten bygger ordningen på en tanke om solidaritet. De som har god helse f.eks sponser de som har dårlig helse ved at de med god helse kanskje koster mindre enn de betaler inn, mens de med dårlig helse, operasjoner, sykehusinnleggelser m.v. koster langt mer enn de betaler inn. De som har jobb sponser også de som går på trygd... sånn er ordningen. man kan godt være uenig i at det er en god ordning..

[Anonym bruker]

Man betaler det ikke selv. Man bidrar med en liten prosentandel. Og det er faktisk slik at ting man mottar uten å "se" regninga koster like mye, og man bruker det jo selv om man ikke har fått regninga i postkassen. Man kjører på veier (og veiavgifta er ikke engang en promille av den kostnaden), man har barna i skole eller barnehageplass (egenandelen på SFO/BHG er mikroskopisk), man mottar helsehjelp, ofte gratis, man får føde på sykehus eller ta keisersnitt (engangskostnaden ved en fødsel er 50.000, ved KS er den over 100.000), man har betalt studier og foreldrepermisjon, barnet får vaksiner og legetilsyn gratis, man får hjelp ved psykisk sykdom, ved arbeidsledighet, ved dødsfall, vi har mobilnett og fasttelefon, tvsignaler og radio Det er så mye, mye mer enn det man rent ut ser med egene øyne.

 

Vær glad du får betale 42% skatt og motta all den hjelpen du får. Alternativet er å ikke betale skatt, men heller ikke få alderspensjon, foreldrepenger, helsehjelp, infrastruktur osv.

[Anonym bruker]

Ja, vi betaler det jo selv, men jeg synes vi skal vaere glad for at vi har det slik likevel. I f.eks. USA betaler de det jo selv der ogsaa, gjennom forsikringer, men mener aa ha lest en gang for ikke lenge siden at det amerikanske helsevesenet i snitt koster ca dobbelt saa mye som det norske (eller var det kanskje i forhold til EU?). Privat-finansiering med alt det det foerer med seg er kanskje ikke saa effektivt som det noen skal ha det til?

Saa jeg er veldig glad for aa bo i et land som har valgt en solidarisk, og ikke minst effektiv, maate aa ordne helsevesenet paa.

[Anonym bruker]

Alt i alt betaler hver og en av oss ca 70% av inntekten til staten, da er alt inkludert. Moms på møbler, biler og mat.

Men hadde man hatt lyst å bo i USA, der det er slik fattigdom. Hvorfor er det slik i USA? De betaler ikke så mye i skatt nei..

De holder på å gå konkurs! Og det er liksom et flott land?

Jeg er svært takknemlig for å bo i Norge, vi får hjelp selv om vi stjeler eller dreper. Blir ikke kastet i et mørkt hull.

Selv om du HI har bodd i utlandet i noen år, har du neppe fått brukt alle "godene" landet hadde å tilby i alle aldre. Neppe så godt hvis du hadde sjekket nærmere. Oppgi landet, slik at vi kan finne noe grugg om det perfekte landet da?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det (blant annet) våre egne penger som går til vår egen velferd? Hvem ellers skulle betalt for det? Forventer du at du ikke skal betale for ting selv?

 

Og uansett om vi betaler mer eller mindre skatt enn hva vi får tilbake, så har vi det da VELDIG bra her i landet???

 

Jeg vil gjette at de aller, aller fleste norske borgere koster staten/samfunnet LANGT mer enn de selv bidrar gjennom skatter og avgifter. Så sånn sett "får" mange penger av staten jo.

[Anonym bruker]

23000kr pr natt? Hva koster 23000kr den natta?

[Anonym bruker]

Det var litt morsomt, for naar jeg leste overskriften din trodde jeg dette var et innlegg med "motsatt politisk fortegn", hvis du skjoenner hva jeg mener. Altsaa, et innlegg rettet mot alle de som syter og klager over at staten er grisk, at staten lopper oss for penger med alle skattene og avgiftene osv. Naar folk syter om slike ting, tenker jeg som regel temmelig ordrett det samme som du skriver i overskriften din. Men altsaa med motsatt fortegn. Morsomt! :-)

[Anonym bruker]

Jo det er VI som er staten;) Du biter deg sjøl i ræva,HI...hehe. Om du ikke skjønner det? velvel,-du kan jo finne deg et annet land å bo i...

[Anonym bruker]

Det beste i et land som Norge er at man betaler penger inn etter hva man tjener, sånn at de som har mye betaler mye og de som har lite betaler lite. Samtidig så har alle rett på det samme tilbake. Det er en stor forskjelli forhold til land som USA hvor alle er ansvarlige for seg selv. Så hvis man er "uheldig" å bli født inn i en familie med lite penger, så må man streve hele livet, hvis man selv får barn har man vel krav på noe sånn som 6uker ulønnet fri og blir man syk før fødselen, så bruker man av de 6ukene. Hvis man i tillegg blir syk så man ikke kan jobbe, har man knapt rettigheter i det hele tatt, spesielt ikke hvis man ikke har hatt råd til sykeforsikring på forhånd.

 

Er man derimot så heldig at man blir født inn i en familie med mye penger, så trenger man aldri å bekymre seg over å bli syk el.

 

I Norge får man hjelp uansett. Det er selvfølgelig mange som burde fått mer hjelp i Norge også, men mange av de hadde ikke fått hjelp i det hele tatt i land som USA.

[Anonym bruker]

Når du henger her inne, du har kanskje barn? Barn koster penger:

 

svangerskapsomsorg - gratis lege og jordmor i 9 mndr

fødsel og barselopphold på sykhus

svangerskapspermisjon - ett år lønn fra staten

barnetrygd: 1000 pr mnd rett inn på konto

barnehage: offentlig finansiert, nei du dekker ikke alt det koster å ha barnet i barnehage.

skole: gratis 13 år skolegang for barnet ditt.

helse: gratis helsestasjon, lege og tannlege for barn.

[Anonym bruker]

Hvordan det fungerte da du bodde i utlandet vet jeg ikke, jeg vet jo ikke en gang hvilket land det var, men selv om du betaler ganske mye i skatt får du mye igjen også. Du har fått hele utdannelsen din og sansynligvis en god del stipend å leve for mens du studerte. Du har veier å kjøre på, bibilotek å låne bøker på, politi som passer på og så videre. Det koster selvfølgelig. I tillegg regner du nok med å få en del i pensjon når den tid kommer. Hvis du regner med å leve til du blir 85 og slitte å jobbe når du er 62 blir det 23 år med pensjon. Om du begynte å jobbe da du var 25 og har hat permisjon i to år så har du igjen 35 års arbeidstid. Det skal settes til side mye av din innbetalte skatt bare for å dekke din fremtidige pensjon.

I tillegg kommer du kansje til å trenge sykepenger, atføringspenger, foreldrepenger, eller andre ytelser på et elleer annet tidspunkt. Da forsvinner det fort en million, eller hva om du blir pleietrengende noen år på slutten av livet. Det koster en "formue" for fellesskapet.

 

Jeg er helt enig med deg i at staten er oss og at vi er med på å finnansiere utgiftene, men det er de aller færreste av oss som faktisk betaler inn i skatt så mye som vi får tilbake fra det offentlige.

[Anonym bruker]

Bare barnehageplass koster ca 120 000 kr i året MER enn det vi betaler. I tillegg har vi veier, annen infrastruktur, sykehus, bestemor på sykehjem, forsvaret, politiet, brannvesenet, skolevesenet, kultur, pensjon (du betaler ikke inn i nærheten av det du vil få om du lever lenge), uføretrygd, sosialstønad, overgangsstønad, sykepenger....

 

Tror nok det å drive samfunnet koster mer enn 300 000 per capita i året. Samtidig må vi huske at det ikke akkurat er gjengs å betale 300 000 i skatt, de som tjener mindre betaler mindre (og de som tjener mer for den del, i norge er det middelklassen som forsørger både de som har mindre og de som har mer).

 

Alt i alt tror jeg ikke du skal syte så altfor mye..

[Anonym bruker]

Penget med den norske velferdsstatsmodellen er jo gjensidighetsprinsippet, at man betaler mye inn i noen perioder av livet, og mindre i andre. Man koster staten mye som barn, med subsidierte barnehager, SFO, barnetrygd, kontantstøtte o.l. Også gir man mye til staten i form av jobb de årene man er i jobbpliktig alder. Med skattepengene sparer du opp til alderdommen og permisjonen din. Har du tenkt på hvordan det er i USA feks. Der får bare de aller aller fattigste trygd, som regel under streng behovsprøving. Er det bedre å ha det slik? Er glad jeg bor i Norge jeg, selv om ingen innser hvor bra vi egentlig har det.

[Anonym bruker]

Alle må bidra. Enkelte koster staten mer enn andre. Enkelte bidrar mer enn andre. Slik må det være for at alle skal kunne få lik hjelp. Det som må endres, er at de som er virkelig rike må bidra mer. De bidrar i dag i veldig liten grad.

 

HI:

Sett at du får akutt blindtarmbetennelse eller blir kvelstet i en bilulykke, da koster du straks de 300.000 du har betalt i skatt.

 

I Norge er systemet slik at det ikks spiller noen rolle om du har penger og har råd til å kjøpe deg helseforsikring. Du får den hjelpen du trenger, uavhengig av inntekt.

I Norge er ikke høyere utdanning kun forbeholdt de som har råd til det.

I Norge kan de fleste miste jobben sin (det skjer selv de som gjør alt for å unngå dette), og vite at de har noe utbetalt selv om de ikke har noe jobb i en periode.

I Norge kan man få 80% av lønnen sin et helt år for å gå hjemme med barn etter fødel.

I Norge slipper man å betale mer enn en brøkdel av hva barnehagene egentlig koster.

I Norge kan man være sykemeldt i inntil ett år og evt. gå over på aap, hvis man er syk. Mange rammes f.eks. av kreft, og det er betryggende å vite at man ikke mister all inntekt fordi man har fått en alvorlig giagnose.

I Norge kan man bli født med (alvorlige) diagnoser, eller pådra seg kostnadsbelastende diagnoser etterhver - og man får dekket mesteparten av utgiftene til lege, legemidler og medisisk utstyr.

osv. osv.

I Norge koster lege, spesialist og legemidler på blå resept inntil 1880 kr. per år. Det er lite. Hvor mye bruker man ikke på mat, og det er og livsnødvendig.

I Norge er man med på å betale til sin egen pensjon, men de fleste får langt mer utbetalt i pensjonsårene enn de har betalt inn også pga. økemde gjennomsnittsalder.

 

Det er ikke sikkert at du HI har hatt behov for noen av disse ytelsene selv, men de er gull verdt for de som trenger dem. Hvor usolidarisk er det ikke å ha et system der kun de som har råd til det, får dra nytte av det? Har du ikke noe problem med å se at mange dras ned i avgrunnen, siden du selv har muligheten til å ha det godt?

 

I USA har mange brent seg på dette. I den økonomiske storhetstiden var det mange med god økonomi som mente de fattige bare var snyltere. De i middelklassen hadde ingen problemer med å betale forsikring eller fond, slik at de fikk dekket sitt medisinske behov og ivaretatt barnas utdanning. Mange av disse sitter i dag med sjegget i postkassa. Økonomien stuper, og de som før hadede mye er blitt en av de som ikke har råd til noe.

 

Situasjoner kan snus på hodet selv om man ikke venter det, og den som skryter av å være sin egens lykkes smed, kan havne i en situasjon hvor man ikke lenger er så heldig.

 

SÅ HI: Selv om du i dag har økonomi som gjør at du har råd til å betale for det du måtte trenge, behøver ikke det å være slik i framtiden. Hva da? Skal de som har råd til det bare spytte på deg i det de går forbi den stakkarslige deg, eller vil du ha hjelp fra fellesskapet?

[Anonym bruker]

Ser dere NOE sted i hovedinnlegget mitt der jeg syntes at velferdsstaten Norge fungerer dårlig for meg?

 

Svar meg på om jeg noe sted har sagt at jeg ikke liker velferdssystemet vårt!!!! LES HOVEDINNLEGGET EEEEN GANG TIL! Står det noe negativt der?

 

Ja, jeg syntes vi betaler alt for mye skatt, men jeg lever fint med det. Men igjen, det var da ikke hovedpoenget mitt med dette innlegget. Er dere alle dysletikere eller klarer dere ikke lese?