Jeg vil leve på 50-tallet.

[Anonym bruker]

Har så lyst til å være husmor, en ordentlig hønemor. Ei som tar vare på hus både ute i hagen og inne. Som lager mat, rydder og vasker, tar vare på barna og i tillegg får tid til kvalitetstid med mine kjære.

 

HATER FEMINISTBEVEGELSEN!

[Anonym bruker]

Jeg vil også det, men det er litt kjedelig hvis feminismen skal reverseres helt og damene mister sin stemmerett og arverett, og rett til å gå i bukser. Men det var ganske koselig på 50-tallet ja.

[Anonym bruker]

Det vil eg og!!! Feminisme er nesten blitt eit sjolvmotsigandes ord, menn og kvinner er ikkje like. Me har ikkje like forutsetningar. sjolvsagt var det nodvendig til aa begynne med, men no har det godt for langt. La kvinner vere Kvinner!

 

Eg vil ha tid og overskudd til aa holde heim og hus i perfekt tilstand, invitere til middagsbesok, hjelpe barna med lekser, ha feller hobbier med barna, ha god tid til mannen min...

 

Hater at me ikkje lenger staar fri til a velge. For aa faa raad til hus maa nok begge jobbe, er enda student. Men eg legger ikkje fraa meg drommen min om at eg kan vere husmor, kombinert med kunstnar, medan min kjere vil vere i full jobb og forsorge oss. (Han har ikkje noko imot det, han liker aa jobbe med det han utdanner seg til.)

Og eg vil ha mange barn, 4, Gleder meg!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg liker at dere er så gjennomført teit, at dere faktisk tror at for å "få lov" til å stelle hjemme, få tid med mann og barn og lage mat til alle, så må man 60 år tilbake i tid.

 

Dessuten, enhver person med litt sans for historie, vet at 50-tallet handlet mest om å se ut som en glansfamilie, ikke at de nødvendigvis var det.

De kom rett ut av andre verdenskrig, og nå " er alt bra igjen".

Kvinner med korsett som ødela ryggen, vonde hofteholdere. Aldri få lov til å ha et frustrert øyeblikk, fordi du skal være perfekt frue. Ikke få løpe i skogen med ungene dine, fordi det passer seg ikke.

Mannen har alltid rett og skal oppvartes uansett hvor urettferdig/evt voldelig han er. Selv om du har hodepine og ikke vil ha sex. Selv om du har influensa og ikke orker husvasken. Selv om du har et barn med kolikk, skal du være fresh og klar for dagen etter 2 timers søvn med et smil som gir deg en kjeve ut av ledd.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du har sett Desperat Housewifes, så kan det jo egentlig sammenlignes med Bree i den første sesongen. Når hun er "perfect" uansett situasjon

 

08:08

[Anonym bruker]

Vi er vel omtrent på samme stadie som 50-tallet, vi har fremdeles lite valgmuligheter, men det er alikevel noe som er bedre. Jeg er så heldig at jeg er husmor, men så kan jeg faktisk velge å gå ut i jobb når jeg har lyst og føler det. Heldigvis, for jeg har nok lyst å jobbe når barna er større. Hadde vært en kjip følelse å måtte være hjemme og ta meg av hus og matlaging for bare meg og mannen. Jeg har en god utdannelse, billappen og egen fin bil. Jeg har oppvaskemaskin, tørketrommel og vannbåren varme i gulvene. Jeg har en mann som tar seg mye av barna når han er hjemme, står opp med dem i helgene, tar både bleieskift og matserving. Slik at jeg er glad vi lever i dag og ikke på 50-tallet. Jeg skal virkelig nyte å være hjemmeværende og glede meg over at jeg har et valg.

[Anonym bruker]

Det vil jeg også...

Tilbake til utedo, og knapt nok vaskemaskin.

Ha noen høner og "lege permanent" på nabokona for å få "lommepenger!"

Be mannen om penger til å kjøpe bind, -eller kanskje strikke dem av tøy...

 

Hoho!!

 

Tror jeg forsetter på 2012 jeg!!

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle velge årti, så ville jeg også valgt 50-tallet. Ikke så mye for å bli husmor, det kan jeg klare i 2010 også. men for å slippe den massive påvirkningen elektroniske medier har på hverdagen vår og den detaljregulering barna (og vi voksne også) er utsatt for av samfunnet.

 

Jeg ønsker meg et liv i roligere tempo og verdier som ikke er pengebaserte. jeg ønsker å ikke kjenne meg overvåket av myndigheter.

[Anonym bruker]

Ja, mee too!! Er så glad jeg faktisk kan eie både hus og bil og klare meg selv økonomisk.-MED barna om jeg en dag MÅ gå fra mannen, han går fra meg,- eller han dør eller blir ufør eller ikke i stand til og bidra økonomisk eller i dagliglivet på annen måte...

 

Synes det er deilig og vite at jeg er sammen med mannen fordi jeg VIL, ikke fodri jeg MÅ for og overleve,- på en måte...

 

Og en ting til,- på 50 tallet hadde kvinnene faktisk noe og GJØRE hver dag....Med dagens vaskemidler, oppvaskmaskin, vaskemaskin og hjelpemidler på kjøkkenet, så er det UMULIG og bruke like mye tid på husarbeid som mødrene på 50 tallet. De var ikke hjemmet og lekte med barna, gjorde lekser sammen med de og hadde det koselig på kaffeslabberas mellom lunsj og middagen skulle stå klar..De jobbet fra FØR mannen stod opp og dro på jobb, til ETTER mannen var is eng og sov..... BArna så mer til far, som var på jobb hele dagen enn mamma som var hjemme (bare spør deres mødre/bestemødre som var barn på 50tallet) og barna passet på hverandre og det var den sterkestest rett som rådet i gatene...

 

EN kvinne som ble slått, mishandlet eller ikke hadde det bra i ekteskapet KUNNE IKKE bryte ut, da stod hun på bar bakke og hadde ikke mulighet til annet enn og ta med barn og flytte hjem til mor og far. Hun måtte bli..EN kvinne osm fikk barn utenfor ekteskap/uhell, hadde ikke annet valg enn og la andre oppdra barent, for hun måtte jobbe for å tjene penger til og klare seg selv.

 

Men kjære vene, på film ser det jo virkelig trivelig ut.......

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at de fleste klarte seg på en lønning på 50-tallet. De fleste mennene jeg vet som var familiefedre den gang måtte jobbe ekstra, mange hadde to fulle stillinger. Og selv da var levestandaren langt lavere enn hva vi synes er ok i dag.

 

Så forskjellen er vel at den belastningen nå er fordelt på to voksne. Og som de over her sier, nå stiller de fleste mennene opp med bleieskift, mating, lek, husarbeid osv. De fleste fedrene jeg kjente på 70-tallet gjorde bare en brøkdel av dette (og de hadde alle vokst opp med 50-tallets indoktrinering om hva som var rett mann/kvinne oppgaver).

 

Nei, når vi forventer at vi skal ha hus, bil, flatskjerm, dvd + bluerayspiller, div spillkonsoller, en pc for hvert medlem i familien, en mobiltelefon for alle over 8 år osv osv osv. Ja, da må nok de fleste ha to lønninger inn:-)

[Anonym bruker]

Da ser du bare idyllen da kanskje? På 50-tallet hadde de ikke de samme hjelpemidlene vi har idag, ikke de samme valgmulighetene heller - jeg hadde ikke fått tid til noe kvalitetstid dersom jeg ikke hadde hatt huset fullt av duppedingser for å gjøre hverdagen lettere. I tillegg skal du gå på utedo, ut med daglig dusj og inn med vaskefat, ut med vaskemaskin og inn med vaskehus hvor du må varme vannet først. ...and the list goes on. Å være 'husmor' er greit når man selv kan velge det - ikke når man tvinges til å være det "fordi det er slik det skal være". 2012 er en gave til deg, HI, du kan selv få velge om du vil være husmor eller utearbeidende - det er en langt større valgfrihet enn mine bestemødre hadde; de hadde ingen valg.

[Anonym bruker]

Elsker 50-tallet også, spsesielt moten og da mennene var galante.

 

Ellers så foretrekker jeg 2011 soon to be 2012

[Anonym bruker]

Det er altså ikke noe problem å leve sånn i dag om du vil! Du må bare snu nesa di litt ut av bylivet! Flytt til en liten bygd, skru ned levestandarden og kos deg. Du klarer deg helt fint med mindre penger hvis du fyrer med ved(du hogger selv), har høner og en ku, baker alt selv, syr alle klær, vasker klær i balje, dropper alle ferier og nyinnkjøp.

[Anonym bruker]

Hvis du vil tilbake til 50 tallet er nok ikke det så vansklig.

Godta å bo på tre (små) rom og kjøkken med do på gangen.

Ikke egen dusj.

Ingen ferieturer annet enn en fottur med overnatting i telt av og til.

Ingen bil.

Ingen TV, data eller liknende.

Ikke oppvaskmaskin.

Sansynligvis ikke telefon.

Mat som på 50 tallet (mye potet, rotgrønnsaker, grøt ol)

Osv

 

Hvis dere godtar alt dette kan nok fammilien deres klare seg utmerket på en inntekt.

[Anonym bruker]

Det herlige 50-tallet, ja. Den gangen kvinner ikke hadde noe valg om hvorvidt de skulle gå fra en alkoholisert, voldelig eller utro ektemann, da kvinners arbeidsdag varte fra de sto opp til de la seg og arbeidsoppgavene ikke var mer utfordrende enn å lage de perfekte kjøttkakene og stive skjorter, og da mørketallene om depresjon trolig var skyhøye. Men det snakket man ikke om, selvsagt, det var en skam.

 

De kvinner som hater feministbevegelsen har trolig ikke skjønt hva den handler om, og de fortjener den ikke.

 

Kan forøvrig anbefale boken "Husmorparadiset".

[Anonym bruker]

Merkelig er det da at kvinner fremdeles i dag blir boende sammen med voldelige, alkoholiserte og utro menn. selv om de på papiret har et valg. kankje det valget ikke er så reellt som vi ønsker å tro?

 

 

[Anonym bruker]

Det er velkjent at det er følelsesmessig vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Det gjelder også i dag. Når man utsettes for vold, psykisk eller fysisk, så brytes selvfølelsen effektivt ned. MEN: dersom man ønsker å bryte ut av et dårlig forhold (behøver ikke bare å dreie seg om vold) så øker sjansen for at man kan gjennomføre det betraktelig dersom man har en mulighet til å klare seg økonomisk, og dersom ikke en selv og barna får et sosialt stigma stemplet i pannen (har hørt et par historier om å være skilsmissebarn på 50- og 60 -tallet).

[Anonym bruker]

Men kjære 08.40.

 

Jeg bor på landet, hugger min egen ved og eier en butikk. Jeg jobber hele dagen, samme som min mann. Mine barn er i barnehage 9 timer hver dag, blir oppdratt av kommunen. Problemet med å bo på bygda kjære deg er at arbeidsplassene blir det mindre og mindre av, lønnen blir dårliger og arbeidstidene også.

 

Jeg hadde glatt hoppet over noen elektiske hjelpemiddler til fordel for noen ekstra timer sammen med barna. Om bare en så enkel liten ting som at husprisene hadde blitt halvert, ville vi hatt et valg, endten vært husmor eller kanskje jobbet 50 %? Men lånene idag er himmelhøye, og man MÅ ut i jobb begge to for å betale ned, med mindre man har superjobb.

 

HI

[Anonym bruker]

Herlighet, skylde på feministene? Det er jo de som har gitt deg et valg, tidligere måtte kvinner være hjemme enten de ville eller ei. Tipper det var vanvittig mange frustrerte husmødre på femtitallet. Mange hadde jo jobbet og gjort en hederlig innsats under hele krigen, og plutselig skulle de bare være på kjøkkenet.

Jeg tror datidens kvinner ville klappet til deg hadde de hørt deg!

 

Med valgmulighetene du har idag kan du faktisk skaffe deg en tilværelse der du kan være hjemme. Bruk kløkt og fantasi, så skal du se at du kan nå drømmene dine ganske fort.

Og DET kan du takke kvinnebevegelsen for!

[Anonym bruker]

Man må ofte det ja, med mindre man faktisk godtar en levestandard som var vanlig på 50 tallet.

[Anonym bruker]

Du om det..... Litt naivt å tro at alt var så "koooselig". I følge min Oldemor og bestemor var det et slit. De hadde gjerne mange barn, ikke like mye huslige hjelpemidler som vaskemaskin, tørketrommel, støvsuger(mange hadde, men absolutt ingen selvfølge), fantes ikke "egentid", du ble oppfattet av de fleste menn som mindre begavet, du hadde ikke tid til å kose deg med barna da de ble sendt ut for å leke på egenhånd, imens mor lagde all mat fra bunn, syltet og lagret, sydde egne klær... Dårligere prevensjon og ingen mulighet til abort(selvbestemt). Du eksisterte kun for mann og barn.....

 

Ville ikke levd på 50 tallet nei... Men være husmor i dag er jo noe helt annet! Da kan man jo sitte på ræva å strikke, imens du venter på at de søøøte cup cakeene dine skal bli ferdig. Og aktivisere de 2 ungene du har (ikke 8 unger) med litt puslespill, mens du funderer om du skal pusse opp stua. Se på tv- serier og dra i parken å sulle.....

 

Kan ikke sammenligne husmortilværelsen med 50 tallet... Det var ikke så rosenrødt nei;) Men husmor i dag er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Jeg mener uansett at kvinnebevegelsen har gått altfor langt. Menn og Kvinner er forskjellige. Jeg personlig liker ikke dagens samfunn der kommunen og offentlige annsatte skal ta vare på mine barn, jeg liker ikke å komme hjem fra en tung jobb til en skittentøysvask som når taket, for så å lage middag, for så å vaske etc. Etter tre timer hjemme med jobb må ungene legge seg, og vi voksne tar vare på leker, oppvask og dritt som hele familien har lagd.

 

Jeg vil heller jobbe 50%, rydde og vaske på dagtid. Hente ungene i barnehagen og kose meg med dem, lage mat sammen med dem som er klar til pappaen kommer hjem. Og kose oss etterpå, ta resten av dagen med ro og bruke masse tid på mine små. Er tross alt jeg og min mann som har fått disse menneskene hit, så skal vi få minst tid sammen med dem? jeg liker virkelig ikke utvikklingen.

 

HI

[Anonym bruker]

På 50-tallet hadde de faktisk en sentral fryseboks i byen, der alle kunne leie seg en fryseboksplass. Morsomt å tenke på i dag.

[Anonym bruker]

Kan ikke du bare slutte å jobbe da, og bare være tjener for mannen din? det hadde han sikkert likt.

[Anonym bruker]

Hva har de ønskene med 50 tallet eller kvinnebevegelsen å gjøre?

Verden har aldri vært slik du beskriver annet enntil dels for overklassen. De hadde muligheten til å gjøre som du skiserer (med unntak av å ha barna i barnehage halve dagen), men de gjorde det sjeldent. I virkligheten er det mange fler i dag som kan velge et slikt liv enn noen ganger tidligere i historien.