Hva syns dere om husmødre????

[Anonym bruker]

Hadde blitt smårar av å bare være hjemme. Har en fantastisk jobb som virkelig gir meg mye. Hvis jeg skulle vært hjemme, så hadde jeg kjedet vettet av meg. Hva i all verden skulle jeg brukt all den tiden til? Kunne hatt det strøkent i huset, selvsagt, hatt fryseren full av hjemmebakt brød, alltid tom skittentøyskurv og så videre, men.... Hvor givende er det over tid? Jeg hadde gått på veggen i løpet av et par uker.

 

Så, nei takk, jeg beholder jobben, og har det heller litt smårufsete i heimen, med trivsel på topp.

[Anonym bruker]

12.27 har du virkelig ikke bedre fantasi, hadde ikke du klart å aktivisere deg selv, og dine barn utover det?? Tør jeg spørre hva slags jobb du har, som gjør at du stagnerer i utviklingen din. Når du kun kan jobbe på din arbeidsplass uten å bli smårar, syns jeg igrunn veldig synd på deg!!

[Anonym bruker]

Definer ambisjoner.

 

Man trenger ikke å være uten ambisjoner selv om man er "husmor", man kan ha andre ambisjoner.

 

Noen har abisjoner om å tjene penger, andre å få seg en jobb der andre "ser opp til enn" og atter andre har ambisjoner om å drive et småbruk på gamle måten uten maskiner.

 

Hver sine lyster som gjør at man får et godt liv.

[Anonym bruker]

Synes det er flott om jeg hører om mødre som velger å være hjemme til barnet er f.eks. tre år gammel og deretter begynner i jobb. Men dersom det er en uutdannet person tenker jeg automatisk at denne moren ikke har noen ambisjoner i livet sitt og jobber ikke målbevisst for å komme seg til målet. På mange måter beundrer jeg mødre i jobb eller utdanning pga. det. Men så tenker jeg igjen om moren allerede er utdannet og vært i jobb, og om moren ikke har noen andre spesielle problemer (ikke økonomisk heller) at denne familien er en varm familie der barna også er lykkelige og trygge. Og at dere prioriterer familien og setter de høyest på lista.

 

Jeg elsket også å være husmor. Var det i nøyaktig 1,5 år før jenta begynte i barnehage og jeg i jobb. Siste tiden har jeg savnet det sosiale mer og mer, og det å ha litt utfordringer i hverdagen og få en mer variert hverdag. Synes ikke hjemmeværende tilværelsen min ga meg nok utfordringer.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du skal kose deg og nyte det og være glad dere har økonomi til det:-)!

 

Mange her inne er bare fordomsfulle og ekle.

 

Anbefaler deg likevel å sjekke rettigheter og evt pensjonstap o.l. sånn med tanke på fremtiden:-)

Vet om et vennepar der de har brukt kontantstøtten som en slags pensjons/sparekonto til mor som har gått hjemme. Nå vil jo det bli en slutt på, men en skriftlig ordning med mannen din, ville jeg nok gjort. For, OM noe skulle gå skeis, er det veldig dumt å stå på bar bakke rent økonomisk fordi man har gått hjemme.

 

Nei kos deg hjemme du:-)

 

Kunne ikke tenkt meg å gå hjemme full tid selv, men har respekt for de som syns dette er koselig.

Jeg jobber redusert stilling (60%), og da har mannen min satt inn det jeg taper i pensjonspoeng på en sperret konto pr mnd. Jeg skal innrømme at jeg ikke er kjempegod på dette her, MEN har lest, og hørt og funnet ut det faktiske økonomiske tapet så vi vet hva han legger av til meg.

Føler det som en trygghet. Og om vi holder sammen livet ut, som jeg håper, er det jo bare penger som går til felleskassen in the end.

 

Nyt jenta, huset og bikkjene du! UTEN å føle skam.

[Anonym bruker]

Jeg innrømmer at jeg tenker at damer som bare går hjemme er tapere på arbeidsmarkedet, uten utdanning og ambisjoner. Jeg tenker at det er litt sånn "fattigfolk", litt ressurssvake.

 

Og så tenker jeg at det er kjempedumt for barna siden all forskning viser at foreldrenes utdanning og jobb er det som spiller størst rolle for hvordan barna velger å leve sine egne liv. Altså det er de barna som har utdannede foreldre som selv får seg utdanning og jobb og klarer seg best.

 

Og så tenker jeg at de som bare går hjemme blir litt dummere av å gå hjemme siden de ikke har en jobb og alt det sosiale og faglige som en jobb innebærer.

 

Og jeg merker at de få jeg kjenner som er husmødre faktisk er slik som det jeg tenker, nemlig litt sånn utenfor på en måte. De skjønner ikke alltid det vi andre snakker om, og følger ikke så godt med i samfunnsspørsmål osv.

[Anonym bruker]

Har du, 12.50, lest noen av innleggene over om HØYT UTDANNEDE HJEMMEMAMMAER? De få du kjenner sier kanskje mer om deg og hva slags folk du kjenner, enn om hjemmearbeidende...

[Anonym bruker]

Jeg har vært hjemme med barna i mange år. Jeg ble kjedelig av det. Merket jeg fallt utenfor sosialt. Manglet imput i livet og følte meg på siden av samfunnet.

 

Det er min erfaring.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er fin-fint jeg.

Hvis man ER husmor sånn som du er!

Ikke en lat kjerring som ikke gjøre en drit hjemme, sender ungene i barnehagen og sitter på nettet hele dagen.

De har jeg ikke noe til overs for.

 

[Anonym bruker]

Helt enig 12.57! Skjønner hva flere sier om pensjonspoeng osv, og penger lagt av til en rainy day. Man trenger vel heller ikke høy utdannelse for å følge med samfunnet, man kan også være smart selvom man ikke har sittet på skolebenken i mange år. Min man har doktor grad og jeg føler at vi er på nogenlunde samme nivå intelligent sett. Merker heller ikke at jeg blir 'dummere' av å gå hjemme. Før jenta kom til verden drev jeg vårt eget sted i flere år og det i seg selv er mye ansvar, den sosiale delen av det har nok også vært uerstattelig for meg. En erfaring som folk med mange års utdanning kanskje aldri får. Jeg har ikke gått lengre enn videregående skole. Har også spart i alle år, og tror jeg har mer enn nok til å klare meg, hvis noe en dag skulle skje... Tror mange faktisk er misunnelige at noen av oss faktisk har det bra med å være hjemme, og at vi kan! Ting har forandret seg bittelitt siden 50-tallets husmor. HI

[Anonym bruker]

Jeg føler meg ikke som noen husmor. Er feminist og min mann gjør husarbeid og passer barn som meg. Jeg er i ulønnet perm nå,men skal i arbeid igjen snart,etter 2 år hjemme. Personlig har jeg god utdannelse og grei jobb,men er ikke særlig ambisiøs karrieremessig vil jeg si. jeg jobber egentlig utelukkende for å få penger. Og utdannelsen tok jeg fordi jeg er fornuftig og ville tjene ok. Ærlig talt så trives jeg ikke i jobb, har prøvd både det ene og andre, men liker meg best hjemme og når jeg kan styre min tid. Men dette går jo ikke alltid i praksis så klart, og jeg aksepterer at jeg må jobbe litt,men det er kun fordi jeg må. Ikke ofrer jeg meg for noen heller,jeg gjør det jeg liker. Og penger har jeg i banken, det er derfor jeg har råd til å være så mye hjemme, min mann hadde aldri fått lov til å forsørge meg.

Det er min historie. Det irriterer meg at folk tror jeg står på pinne for min mann og visker ut meg selv for barna,når alt egentlig handler om meg selv og min aversjon mot å gå på jobb. Og selv om jeg er kvinne så har jeg faktisk midler i bank og aksjer til å klare meg en god stund uten lønnet arbeid.

[Anonym bruker]

Jeg er selv hjemmeværende mamma/husmor og stortrives med et. Jeg har valgt å være hjemme for fullt med barna til de er 2 år (har ei på 18 mnd og kommer en til nå snart) for så å sende de i barnehage på deltid, og jobbe deltid fra de er 2. (var hjemme de første 2 årene med eldstemann som er skoleelev nå. Og er så glad for at jeg tok meg tid til det nå som han er blitt så stor, flott og trygg gutt! Det er virkelig verdt det for min del og hans!)

 

Jeg ønsker å oppdra mine egne barn og se de vokse til! Tiden går så altfor fort og vil ikke gå glipp av småbarnstiden <3 Mener at de små trenger å sosialiseres også så de har nok godt av litt tid i barnehagen etterhvert. Tviler på om det kommer til å bli full barnehageplass før skolestart, men en dag hjemme med meg. Kommer til å jobbe 80% fra de begynner på skolen til de blir tenåringer tenker jeg.

 

Viktig for meg å ha tid til barna og hjemmet!!! Jeg liker å pusle rundt i huset, og tro meg, å være hjemme med barn og husstell er fulltidsjobb det også!

 

Sitter ikke på stumpen foran pc'n fryktelig mye nei Har litt ekstra tid akkurat nå da som jeg får avlasting pga termin snart og bekkenløsning, så nå blir det litt tid til forum også hehe..

 

Ellers mener jeg det er et personlig valg, som går på prioriteringer i livet. Noen velger å prioritere karriere og gode inntekter, mens andre ønsker å prioritere familie og hjem. Og selvfølgelig finnes det noen som er mer midt imellom =)

 

Jeg synes det er synd at folk blir sett ned på hvis de ønsker å prioritere barn, familie og hjem! At det gir en så dårlig status! Sånn som samfunnet er nå så må du ha høy utdannelse og mest mulig i inntekt for å ha status eller betydning. Ofte på bekostning av familie! Ser jo det på statistikker også mener jeg da, i forhold til splittede familier. Ikke lett å holde sammen hvis man ikke tar seg tid til hverandre. Eller sliter seg ut på jobb og ikke har igjen tålmodighet og energi til familien. Da blir det fort ugreit! Men det er bare min personlige mening, og det trenger ikke være riktig i alle tilfeller, men det kan jo ligge noe i det? For en del?

 

Uansett, enhver har rett til å velge hva som føles riktig for dem, jobb, venner, familie, hjem el. hva det skulle være. OG rett på egne meninger uten at de skal bli tråkket på eller bli sett på som mindre viktig eller riktig! Man må gjøre det som er riktig for en selv!

 

Og for noen er det å bruke tid på barn, familie og hjem, og da skal man respektere det! Slik andre respekterer det at noen velger karriere og inntekt fremfor tid med familien! Sånn er det bare! Folk er forskjellige og takk og lov for det! Betyr forresten ikke at det ene er mer samfunnsnyttig enn det andre! De som er hjemme avlaster faktisk samfunnet en del med å ta vare på sine egne! Og de er ofte omsorgspersoner som bidrar med verdiskapning og videreføring av tradisjoner! Så alle bidrar med sitt på sin måte =)

 

MEN, det er de som faller i gjennom,.. som kan bli passive og usosiale. Som ikke klarer å komme seg tilbake i arbeidslivet eller være effektive hjemme for den sak skyld, etter at barna har fått sitt og klarer seg selv. Som blir sittende foran tv'n eller med kryssord hele dagen. Som visner bort i sine egne hjem. Det forekommer. Og er veldig synd. Men det er langt i fra standarden! De fleste av oss ønsker oss faktisk tilbake i jobb så snart behovet reduseres hjemme. De fleste ønsker å være nevenyttige, bidra, føle seg nyttig! Og komme seg blant folk og ikke minst bidra med det økonomiske hjemme!!! De få årene barna er små, de går så fort og så har man resten av livet til å bidra i arbeidslivet! Og gjerne da med god samvittighet ovenfor barna og familien =)

 

Så jeg nyter småbarnstiden nå! Koser meg med familie og hjem! Det er min plass i verden akkurat nå! Og så kan jeg se frem til et aktivt yrkesliv ved neste etappe av livet og nyte det når den tid kommer =)

 

Kos dere uansett hvilken plass du har valgt i livet og samfunnet! Dere er like viktige alle sammen!

 

Hilsen lærer/husmor/hjemmeværende mamma =)

[Anonym bruker]

For ett fantastisk svar 14.06!!!!