Hva syns dere om husmødre????

[Anonym bruker]

Hei, jeg bare lurer på hva folk generelt mener om oss som velger å være hjemmeværende "husmor"...? Jeg er det, og trives overraskende godt, hadde aldri trodd at skulle like det. Men da jeg ble gravid og måtte gi opp jobben -vi drev for oss selv-, så belaget jeg meg på at jeg måtte være hjemme en stund. Nå som det hadde vært aktuelt å begynne å jobbe igjen, så føler jeg at jeg trives bedre hjemme. Jeg liker å holde huset i orden, baker brød osv. Koser meg skikkelig hver dag med jenta vår også:-) men syns det er stadig folk som spør når jeg skal ut i jobb igjen..og får rare reaksjoner når jeg sier jeg regner med å være hjemme en god stund til. Akkurat som det er helt merkelig... Jaja, det er nå min historie:-) hva syns dere andre?

[Anonym bruker]

Jeg er sikkert fordomsfull, men jeg tenker at det er kvinner som har lave, eller ingen, ambisjoner i livet

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke tenke meg å vært husmor på heltid, men på deltid.

 

Min mor har alltid vært hjemmeværende med oss barna- noe som resulterer i at hun har lagt seg opp en dårlig arbeidsmoral når hun nå har fått så store barn at hun må ut i arbeidslivet for å klare seg. Mye sykemeldt og har lett for å bli hjemme, og orker ikke jobbe mye.

 

Men alle er ikke som henne! Men lediggang fører til alt vondt, og det tror jeg det ligger noe i. Jeg hadde aldri kunne tenke meg å vært sammen med en mann som gikk hjemme, uten jobb. Jeg kunne heller ikke tenke meg å gått hjemme, selvom jeg hadde hatt penger til det. Men å kunne jobbe 80% det er perfekt for meg, det å kunne ha en fridag i uka ilag med barna. Håper jeg kan fortsette med det alltid, for helgene går så fort at der er deilig å ha en ekstra dag å kose seg på, eller få unna nødvendge gjøremål.

 

Men jeg ser IKKE ned på husmødre- viss de klarer seg økonomisk og kan være hjemme med barna lengre enn oss andre så er det godt for de

[Anonym bruker]

Jeg tror du kommer til å gå lei etterhvert. Har alltid vært bestemt på å gå hjemme til datteren er 2 år, nå er hun 13 mnd og jeg har begynt å glede meg til å jobbe og få litt rutine, er lei av å ikke gjøre noe fornuftig - selv om jeg stortrives med datteren min! Hun er også veldig aktiv og elsker andre barn, så tror hun hadde stortrives i barnehage allerede nå, men samtidig er det litt godt å ha hun hjemme også

 

Dessuten ville jeg aldri vært hjemmeværende og vært avhengig av en manns inntekt.

[Anonym bruker]

Jeg syns det virker dullete og kjedelig. Man får jo ikke brukt kroppen, være ordentlig sosial eller brukt hodet noe særlig. Ja, det er koslig å gå hjemme å sulle, en stund.. Men etterhvert trenger man mer en barna kan gi enn. Jeg skjønner jo at folk vil være så mye som mulig hjemme med barnet, men ikke i mange år. Så kjedelig det ville vært for begge.

 

 

Jeg kunne aldri vært hjemme hele tiden, men heller ikke jobbet hele tiden. Jeg trenger den voksenkontakten, hodebryet og kroppslig utfordring som jobben gir, samtidig vil jeg jo være hjemme med barnet. Jeg rekker ikke kjede meg hjemme før jeg må på jobb, samtidig som jeg ikke jobber meg ihjel og får lite tid til barnet. Perfekt for meg.

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker er at det er veldig, veldig dumt med tanke på utdanning, karriere og pensjon. For JA det er viktig, uansett hvordan vi snur og vender på det! Hva skjer den dagen du og mannen din går fra hverandre? Jeg sier ikke at det skjer, men annethvert (!!) forhold går faktisk i oppløsning. Står du da på bar bakke? Hvordan skal du klare å forsørge deg selv og barna?

 

Det er helt klart at som enslig forsørger må du ut i jobb, og de jobbene som da vil være tilgjengelige for deg er de virkelig lavtlønte jobbene. Vil du klare deg på så lite? Og pensjonspoengene? Som hjemmeværende får du ikke pensjonspoeng slik at du kommer til å bli minstepensjonist. Har du tenkt på hvordan du skal ordne deg der? Du tenker kanskje at det er så leeenge til at det ikke er noen vits i å tenk på nå??

 

Og om/når du blir enslig forsørger, greier du å få lån til å skaffe bolig til deg og barna med lav/ingen inntekt?

 

Dessuten tenker jeg at man faller liten utenfor i samfunnet når man ikke deltar på en arbeidsplass. Det er så mye man mister ved ikke å være "medlem" i et slikt samfunn. Når jeg tenker på hva jobben gir meg daglig, og da tenker jeg ikke lønn, så tror jeg at om jeg mistet jobben så ville jeg falt helt utenfor i samfunnet.

 

Jeg har også som noen andre her nevner tro på at det har noe å si for arbeidsmoral, eller det å være vant til å følge klokka. Jeg ser litt tendenser til at de som har vært hjemmeværende i kortere eller lengre perioder litt lettere tyr til sykemeldinger og blir fortere "lei" av å måtte gå på jobb hver dag.

 

Så jeg vil si at så lenge samfunnet fungerer som det gjør i dag, med lover og regler og pensjonspoeng: Kom deg ut i jobb eller utdanning - fortere enn svint!!

[Anonym bruker]

Hm.. Flere gode poeng her. Men jeg må jo si at jeg føler absolutt ikke at jeg bare går hjemme og duller! Er jo alltid mye som skal gjøres, og jeg får også brukt kroppen hver dag, går lange turer med hundene og snuppa nesten hver dag. Og siden mannen jobber skift får jeg også tatt meg turer ut og vært sosial ganske ofte. Men jeg ser den at mulig jeg syns det blir kjedelig etterhvert, vi får se. Må også sies at jenta skal begynne i barnehage noen dager i uka neste år så hun også får vært sosial med andre barn. Syns det er litt trist at jeg nesten skal være flau over valget mitt...:-/ dette er jo ikke noe jeg velger fordi jeg er lat!!??! HI

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende mamma for mine fire barn. Det inbefatter at barna slipper barnehager og sfo. Mine barns venner vil heller være med barna mine hjem enn å være på sfo. Det syns jeg er veldig koselig. Jeg har 6 år høyskoleutdanning, og har vært hjemme i mange år. Jeg stortrives i rollen som hjemmeværende mamma. Jeg føler meg ikke som en husmor, men det er vel pga at jeg er hjemme med barn, i mine øyne er husmødre hjemme uten barn. Det hadde jeg kanskje kjedet meg med fortere, men å være sammen med barna hele dagen (to under skolealder, og to skolebarn) gjør at vi ofte drar på skogstur, badeland og andre gøyale ting. Holde hus, bake brød, lage skikkelige hjemmelagde middager er også noe jeg trives godt med, og jeg ser hvor mye barna setter pris på det. Jeg liker din historie, og er veldig glad at det er flere enn meg som setter pris på å være opptatt av familien, og ikke bare en betalt jobb...

[Anonym bruker]

Rettelse som hjemmeværende og med ansvar for barn under 7 år (altså enten du er dagmamma, eller hjemme med egne barn) så får du pensjonspoeng tilsvarende 4g, Dvs at jeg som er lærerutdannet får pensjonspoeng tilsvarende en helt grei lærerlønn, og kommer dermed ikke til å få mindre pensjon enn om jeg hadde arbeidet innenfor mitt yrke.

[Anonym bruker]

Men får faktisk pensjonspoeng for å være hjemme frem til minste ungen er 6 år.

[Anonym bruker]

Ser at for de fleste er livet å jobbe... Stakkars dere sier jeg da! En dag er det slutt, dere vet det selv. For meg er det like dumt å leve for jobben som å kun leve for barna sine. Jeg jobber 50%, har husjelp hver uke, ungene mye hjemme, handler, trener og har en HOBBY som gir meg trim, hodebry og sosialt samvær. En hobby jeg kan bedrive til jeg dauer. Gud så godt det er å vite man ikke går "i dørken" når man ikke lengre jobber, eller ungene flytter ut Dere burde prøve det selv!

[Anonym bruker]

På èn måte syns jeg jo det er flott at noen er så økonomisk godt rustet at de kan la være og jobbe, og gå hjemme med barna Da tenker jeg også på viktigheten av å spare opp i eget pensjonsfond, da man blir minstepensjonist. For ikke å snakke om at man skal ha råd til tannreguleringer, førerkort osv til barna, og å kunne stille opp som kausjonister den dagen barna skal kjøpe eget sted å bo.

 

På den annen side merker jeg hvordan mitt eget intellekt renner ut av ørene med 14 timers dædædæ og dikkedikk hver dag, og jeg får altfor lite stimuli mentalt til å kunne gå hjemme med barn selv. Jeg mener også at barn har særdeles godt av å gå i barnehage; min mann var hjemme med dagmamma til han begynte på skole, og han husker fremdeles godt hvor mye han kjedet seg, og hvor skummelt og stor overgang det var å begynne på skole.

 

Men har ingenting i mot husmødre, har ingen i vennekretsen da hehe

[Anonym bruker]

Stakkars dere som tror at å jobbe hjemmefra er det samme som ikke å gjøre noe fornuftig, kjede seg, ikke få brukt hjerne og kropp osv. Jeg er en høyt utdannet kvinne som lever ut drømmen med mange barn, stort hus på landet, hage og dyr. Og som hun over her har jeg en ting jeg også driver med som virkelig gjør livet mitt godt. Jeg føler meg så heldig, og takker hver dag for at ting har organisert seg på en så flott måte uten meningsløst stress. Har tidligere jobbet ute i 25 år, så det vet jeg alt om;) Kan hende dere som tror at lykken er å jobbe går lei, og ser andre verdier i livet også.... Har tidligere jobbet med gamle som møtte døden, og aldri opplevd at noen angret for at de ikke jobbet mer,-snarere motsatt...

[Anonym bruker]

Fint å høre om andre som er hjemmeværende, spesielt deg 11.42, akkurat sånn håper jeg å ha det også, gleder meg til vi (forhåpentligvis) får flere barn. Jeg elsker også å lage skikkelige middager, og holde hus som du sier. Det er jo mer til livet enn jobben? Ihvertfall for meg, og jeg føler at jeg har ganske god arbeids moral fordet, jeg sitter jo ikke i sofan og ser på tv hele dagen! Ikke sover jeg hele dagen heller. Og det skal sies at jeg har jobbet i mange år, og sjelden eller aldri tatt sykedager;-)

[Anonym bruker]

Jeg er husmor selv og stortrivs med det - iallefall foreløpig. Jeg har en mann som jobber mye i utlandet, og for oss er det da bedre at jeg går hjemme i noen år til. Jeg har universitetsutdannelse og er sosial til tusen, det er ikke slik at jeg sitter hjemme og hekler...ha,ha,ha...

 

Men det er som H.I. sier at jeg får ofte spørsmål om når jeg skal ut i jobb igjen. Jeg kommer til å være hjemme til begge barna begynner på skolen - og selv da kommer jeg bare til å ha en liten stilling.

Økonomisk taper vi ingenting - heller det motsatte ved at min mann kan tjene enda mer ved at jeg går hjemme. Og pensjonspoeng får man jo uansett.

 

Jeg er ung, sprek, glad.....ikke en gammel kjerring som bare støvsuger hele dagen. Har friheten til å finne på akkurat det jeg selv ønsker om dagene, ingen som bestemmer noe....kjedelig? Nei langt ifra. Vi reiser mye, besøker venner, har flere fritidsaktiiteter, et åpent hjem osv.

 

Kjempeheldig er jeg:)

 

[Anonym bruker]

Det var 7 år tidligere. Nå som de begynner på skolen som 6 åringer er dette forandret på.

[Anonym bruker]

Men hva gjør dere om 10år når mannen er utbrent av å jobbe for 2, og vil ha en endring da?

 

Skal litt til å få en god jobb når dere har være ute av livet i så mange år, og den utdannelsen dere ha er utdatert..

[Anonym bruker]

Med 3,5 poeng.

 

 

 

http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/147965.cms

[Anonym bruker]

Jeg som har valgt å være hjemme med mine barn i mange år kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. 14 timer dædædædæ og dikkedikk?? Hvorfor skulle du ønske å ikke gjøre mer ut av hverdagen?? Jeg har fast ukesplan for meg og mine barn. (har som sagt fire barn) jeg har førskoleopplegg for fireåringen. (Er lærerutdannet, med ekstra småbarnspedagogikk.) slik at han kommer på skolen med litt basiskunnskap. Vi har fast turdag, som brukes til skogsturer, og andre utflykter. VI er på museeum ofte, så vi opplever ganske så mye. VI leser bøker og dramatiserer eventyr. (mye man kan gjøre med fire barn) Barna er med på handling, og har ofte ansvar på å huske 5 varer hver, som de putter i egen vogn og betaler selv.. (altså dog med mine penger) Vi baker, leker,leser. Vi er på småbarnsgymnastikk, og ikke minst besøker mine venner som også har barn i samme alder hjemme. Det er ofte større overgang fra det å være hjemme til det å være i barnehage i 10 timer dagen 5 dager i uken, enn overgangen fra hjemme til skolen som faktisk er bare 4 timer dagen 5 dager i uken!!! (i hvertfall de første årene.) Grunnen til at skoledagen i første klasse er såpass kort, er fordi det pedagogisk ikke er gunstig for barnet med mer stimuli enn dette. Det er MYE man kan få ut av dagene sine, og om man føler man får for lite innputt, vel les noen fagbøker på kveldstid, meld deg på noen kurs av forskjellige slag, gjør noe ut av livet sitt. Ett betalt arbeid er ikke nødvendigvis den eneste lykken man kan ha, Det er ikke det eneste som kan gi oss voksne stimuli altså!!

[Anonym bruker]

Er så ufattelig hyggelig å se flere av dere som hjemmeværende og trives. Vi er jo utrolig heldige som har den muligheten!;-)

[Anonym bruker]

Jeg jobber, men jeg har da ikke tenkt å betale verken førerkost eller være kausjonist for barna mine. Det får de jammen meg betale for selv slik vi har gjort.

[Anonym bruker]

Min mann føler ikke at han jobber for to. Han har en "vanlig" men godt betalt jobb som han trives i;-) HI

[Anonym bruker]

Jeg tenker at når man først har en høyskoleutdanning så kan man lese opp, ta evt. noen ekstra kurs osv om utdanningen. Det er faktisk mange utdanninger som ikke blir utdatert heller. Førskolepedagog... om man er hjemme med barn, tror jeg ikke det nødvendigvis kun er en ulempe...

[Anonym bruker]

beklager men det er også ganske tilsvarende en lærerlønn, ikke mye jeg taper med andre ord.

[Anonym bruker]

Nei det mener jeg også.

 

Jeg jobber 67% nå som barna er små og taper ingen pensjonspoeng på det.