Hva gjør jeg galt?

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme med barna for tiden. Sykemeldt og gravid.

 

Hver dag

 

- står jeg opp med barna, lager frokost, setter på noen lys slik at vi har en koselig stund før skolen starter, jeg lager matpakker med frukt og grønt og sjekker at alle sekkene er klare og at alle har fått med seg kakao eller annet turutstyr.

 

- jeg har rene klær klar til dem og hjelper dem med tannpuss før jeg bringer dem på skolen og i barnehagen. Jeg tar meg god tid slik at jeg får kontakt med læreren og de ansatte i bhg.

 

- jeg kommer hjem og rydder huset, vasker opp og rydder rom. Jeg sørger for at barna får være med andre hjem og arrangerer andre sosiale sammenkomster. Forbereder sunn middag og handler inn ting som trengs. På dagen sover jeg litt fordi jeg er sliten.

 

- barna hentes tidlig slik at vi skal få tid til å spise, så bærer det på aktiviteter. Jeg bringer og henter og følger med som trener på forskjellige aktiviteter.

 

- når klokka er 18.00 kommer mannen som regel hjem og da er han sliten. Så jeg sørger for at jeg er i aktivitet med barna slik at han får slappe av. Jeg steller barna til kvelden og pusser tenner. Til slutt leser jeg bok til alle i vår store seng og alle sovner godt inn etterpå.

 

- Jeg bruker kvelden på å forberede ting til neste dag og stryke/vaske klær. 4 barn krever sitt. Jeg prøver å være positiv selv om jeg er sliten.

 

Han:

 

- Hvis noen av barna bråker før kl. 7.30 på en hverdag må jeg snakke med dem om at det ikke er lov. Han blir sliten og skjer dette 1-2 dager etter hverandre må han sove et annet sted fordi han er sliten.

 

- Han går ofte på jobb uten å si hadet. Om han er sur så sier han ikke noe til noen i familien. bare stikker.

 

- Han snakker ikke med meg mer og vil ikke at jeg skal ringe han på jobb mer. Han sier jeg gjør han ufokusert.

 

- Han tar ikke initiativ til noe familieaktiviteter mer. Kun den ene helga i måneden at hans datter er hos oss.

 

- Hver helg sover han ut på lørdag og på søndag når det er min tur så stikker han ofte av. Eneste helgene han spiser frokost med oss er når datteren er hos oss.

 

- Middag spiser vi aldri sammen mer.

 

- Han sier til meg at om vi har mye sex så vil han ikke være utro.

 

- Han er sur og sint nesten hele tiden og får meg hele tiden til å føle meg skyldig for ting som har skjedd.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre ting bra for han og vår familie men jeg er helt utslitt.

 

Han reiser på gutteturer, julebord og andre guttekvelder og jeg lar han være fri om han vil det. Jeg prøver å inkludere hans datter så mye som mulig men får hele tiden kjeft for at jeg gjør ting feil.

 

Sist sa jeg at vi måtte lære henne og svømme riktig. Jeg er utdannet svømmetrener og ville bare hjelpe datteren med å lære seg å dykke og svømme uten å måtte ha hodet over vann hele tiden. Da fikk jeg som svar at jeg krenket hennes selvfølelse ved å si at hun ikke svømte riktig.

 

Jeg hadde ikke sagt til barnet at hun skulle lære seg dette men han har da sagt dette til henne.

 

I sommer da vi var på stranden og det var 25 grader sa jeg til datteren at hun kunne kle av seg i bikinien hun også. Og da fikk jeg høre i ettertid at jeg hadde presset henen til å kle av seg og derfor krenket henne.

 

Jeg føler at uansett hva jeg gjør så gjør jeg det galt.

 

Jeg gjør mitt beste hele tiden men tydeligvis gjør jeg noe galt.

 

Hva gjør jeg feil?

 

Jeg føler at jeg ikke er en ond person men begynner å tro at det er hos meg det er noe galt.

[Anonym bruker]

Å herregud, han fortener ikke en så flink dame som deg! Du høres helt fantastisk ut! Både mot ham og barna! Han høres ut som en drittsekk! Du gjør ingenting galt!!!

[Anonym bruker]

Takk anonym 14.10. Nå renner tårene her. Jeg får høre av alle andre rundt meg at jeg er så flink med barna og med alt annet men jeg trenger så sårt å få høre det fra han

[Anonym bruker]

herregud for en mann,, du gjør ingen ting galt du er bare en flink og normal moor du ... Bare stå på vidre du!!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke ord....

Skulle gjerne hatt meg en liten prat med han såkalte mannen din. (ikke mye til mann spør du meg!!!)

[Anonym bruker]

Du spør hva du gjør galt, og det eneste du gjør galt er å finne deg i å bli behandlet på denne måten.

 

Vanskelig å vite hvordan dere skal komme dere ut av denne onde sirkelen for det høres ut som du er utslitt og mannen en egoistisk muligens deprimert drittsekk.

 

Du må sette krav til han!

 

Joda, alle kan ha perioder i livet (særlig småbarnsperioden) hvor man er totalt utslitt, mangler energi og overskudd, trenger mer søvn, er irritabel og deprimert. Men når man har fire-fem-seks (?) barn har man ikke mulighet til å dyrke disse følelsene slik som mannen din gjør. Man må rett og slett ta tak!

 

Hva trenger mannen din?

En skikkelig oppvekker så han ser hvor fantastisk du er!

Han trenger en time hos lege, kanskje en gradert sykemelding eller antidepressive medisiner.

Kanskje mer søvn, legge seg tidligere og få mer energi.

Kanskje legge om kostholdet?

Kanskje time hos naprapat, manuellterapeut e.l. for å løse opp spenninger og stress han sikkert lagrer på.

 

Han trenger å dras i ørene! Ja, han er sliten, men det er du også. Han kan ikke sette seg ned og synes synd på seg selv og la det gå utover alle rundt seg. Han må gjøre noe med det!

[Anonym bruker]

Det du gjør feil er at du har akseptert alt for mye! Du har for å si det litt stygt blitt "dørmatta, hora og hushjelpen" hans.

 

Dette høres ikke ut som et likeverdig forhold.

 

Du må rett og slett velge om du vil fortsette å være i forholdet eller bryte ut. Dersom det første er alternativet, må du finne ut hva du har som "minstekrav" for at det skal fortsette.

En skikkelig samtale mellom dere, eventuelt hos en ekteskapsrådgiver er på sin plass.

 

 

Lykke til og klem!

[Anonym bruker]

Er ikke mannen din norsk? Min ekskjæreste var ikke fra et vestlig land og aldri har jeg hørt ordet "krenket" så mye som de årene jeg hadde sammen med han.

 

Alt jeg sa eller gjorde krenket noe eller noen og jeg hadde ikke respekt for noen ting.

 

Fikk bare en liten flashback når jeg leste innlegget ditt.

 

Høres uansett ut som en slitsom mann å leve med.

 

Lykke til og god klem fra meg:)

[Anonym bruker]

Gir dette forholdet deg noe positivt i det hele tatt?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke av de som roper at alle må gå fra mennene sine, men jeg tror du har et kjempegodt grunnlag for å klare deg som alenemamma.

 

Denne mannen hørtes bare helt forferdelig ut. Han truer deg inndirekte med at han blir utro, om han ikke får nok sex. Og for meg ser det ut som om han er det, med tanke på hvordan han behandler deg, og hvilke turer han lar seg dra på.

 

Æsj, for en ekkel type! Har du i det hele tatt kjærlighet for dusten?

 

Er alle dine barn, hans? Med tanke på hvor glad han er i hans datter.

[Anonym bruker]

1) er de 4 barna som bor hjemme hans barn?

2) hvor lenge har dere vært sammen, og hvor lenge har han oppført seg som dette?

[Anonym bruker]

Er han utslitt av sine egne barn, av dine barn, eller av felles bar?

 

Om alle fire barna er dine og ikke hans har han jo rett og slett begitt seg inn i noe han ikke mestrer og burde ta konsekvensen av det ved å gå fra deg istedenfor å være en drittsekk.

 

Om barna også er hans er han jo helt på jordet. Familievernkontoret neste!

 

Du kan uansett ikke finne deg i å bli behandlet på denne måten.

[Anonym bruker]

Vi har 1 felles barn og 1 på vei.

 

Har to barn selv. Så vi har mine, dine og våre...sukk

 

Det han har gitt meg frem til i dag er troen på at man kan ha et godt liv. Men etter sommerferien som jeg forøvrig betalte ( vi reiste på tur bare vi to) så har han blitt helt annerledes. Ikke til å kjenne igjen.

 

Så nei dette er ikke noen oppførsel jeg kan se å ha sett i de to årene vi har vært sammen. Kun de siste 3 månedene.

[Anonym bruker]

Hva du gjør galt? Ingenting annet enn å være en dørmatte.

[Anonym bruker]

når denne oppførslen nylig har startet, er det mulig noe har skjedd. han kan være utbrent, deprimert eller annet.

 

hvordan har han vært tideligere da?

 

men tror dere trenger rådgiving og hjelp, kontakt familieværnskontoret

[Anonym bruker]

Det du gjør galt er at du godtar at han oppfører seg slik, du setter ikke grenser og sier ikke stop, du lar han tråkke på deg og oppføre seg dårlig mot deg og barna.

 

 

Ha høres ut som en drittsekk og du må enten finne deg i å aldri gjøre riktig i hans øyne. Og la han behandle deg slik.

Eller du må starte å sette grenser og konsekvenser.

Det kan være starten på et flott fohold eller starten på slutten.

Men om du sliter sånn det er nå og ikke vil ha det slik er det kun du som får ordnet en forandring.

Med å rett å slett kreve at han forandrer seg til en person som tar del i familien, tar sin del av oppgaver i hjemmet og oppfører seg kjærlig og respektfult mot alle ikke bare sin datter.

 

Uff jeg får vondt av deg, jeg hadde ikke orket å leve slik.

[Anonym bruker]

Han er nok utslitt av mine barn.

Sint fordi datteren bare kommer 1. gang i mnd og legger skylden på meg.

 

Han sier han trenger minst 12 timer søvn per natt og må ta igjen det tapte i helgene. Så derfor prioriterer vi ofte at han får sove før meg.

 

Han begynte i høst med å ta sprøyter for allergien sin. Kan det ha en årsak.

 

 

[Anonym bruker]

mange allergimedisiner gir stor trøtthet og man føler seg svært uopplagt og sliten. til tider litt " omtåket" så ja, det kan absoltt være en grunn.

 

greit at han er sliten og trenger og sove, men det gjør jammen meg du også !

 

be han bestille en legetime for å undersøke om allergimed. kan være årsaken.

 

hva sier han selv om denne oppførslen?

 

og hvorfor mener han det er din skyld at datteren bare kommer 1 gang pr mnd?

[Anonym bruker]

Hei,

jeg er mann. Hadde det ikke vaert for at jeg allerede er lykkelig gift, tror jeg jeg ville fridd til deg paa flekken, ut fra det du skriver om hvor bra du tar deg av familien din! Saa spoersmaalet om hva du gjoer galt er bare helt paa jordet.....

For meg ser det ut som om mannen din har vaert ekstremt heldig med sin ektefelle, mens du har vaert tilsvarende uheldig.

Jeg har nok dessverre ikke peiling paa hvordan dette kan loeses, annet enn aa se om det kan vaere noe som nylig har skjedd som har forandret ting. Det med allergi-sproeyter hoeres ut som en ting dere boer undersoeke, mener aa huske aa ha hoert at man kan bli trett/sliten av det.

[Anonym bruker]

Takk for svaret mann 15.08 Det var godt å få høre noe fra den "andre" siden om du skjønner. Noen ganger skjønner jeg ikke hva han tenker med men tenker da ofte at vi er forskjellige menn og kvinner og at ejg bare må akseptere det.

 

Jeg har ringt familievernkontoret og vi får en time der. Jeg trenger å få dette ut.

 

Skulle ønske jeg hadde en anonym venn jeg kunne snakke med.....

[Anonym bruker]

Hei, mann 15:08 her. Du kan gjerne snakke med meg hvis du vil. Det er kanskje bedre for deg aa snakke med en kvinne. Men hvis du vil snakke kan du maile meg paa karlsen_geir (at) yahoo.no (ikke mitt ekte navn, altsaa er jeg fremdeles anonym :-)

[Anonym bruker]

Fy faen...hiv han på huet og ræva ut av huset!! Og det mener jeg! At du orker!!

[Anonym bruker]

Mannen min synes at mannen din er en dust.

[Anonym bruker]

Takk 20.47

 

Har mannen din en kompis eller bror som er lik han selv

 

Jeg elsker mannen min og det er sårt å føle at kjærligheten mellom oss kanskje ikke er så sterk som vi håpet på.

 

 

[Anonym bruker]

Uff nå fikk jeg en klump i magen her.. Har det veldig likt her i huset

Mannen min jobber på i nordsjøen, så jeg er da naturlig nok alene om ansvaret ukene han er borte. I tillegg er jeg i full jobb.

Når han er hjemme ligger han på sofaen og er sur og sint. Klager på alt jeg gjør. Krever sex. Jeg gjør ALT hjemme.

 

Uansett hva jeg gjør er det ikke godt nok.

Orker ikke gå inn på mer, men var så likt min situasjon

 

Her har familiene våre begynt å reagere på situasjonen, jeg klarer ikke holde maska lenger.

 

Håper så inderlig det ordner seg for deg, at du får det godt og kan nyte resten av svangerskapet!

 

Stor klem