Forbanna jævla narkomane samboer!!

[Anonym bruker]

Jeg som svarte 02.11 her..

 

Jeg dro cirka et år etter at vi ble foreldre. Jeg har i ettertid tenkt at vi ikke burde blitt gravide, var så ufattelig mye før jeg ble gravid. Jeg gjorde det slutt et år før jeg ble gravid, da orket jeg ikke lenger komme hjem fra jobb og finne han og venner sittende i stuen og ruse seg.

De aller fleste av hans venner ruser seg, det er et miljø med mye hasj, steling og mer... Og det er så mye jeg Aldri ante noe om!

Det slet på meg å gå å holde en maske, hele tiden passe på hvem som kom til oss, lei av å unnskylde han...

Altså, jeg gjorde det slutt men han tagg og bad ...og dumme meg gikk tilbake.

Etter at barnet ble født hadde vi lite familieliv, hans venner ble alltid prioritert.

 

Selv om jeg angrer alt det der, angrer jeg ikke barnet! Aldri!

 

Etter at jeg og barnet flyttet viste han lite interresse for samvær.

Var senere bare intr. i samvær og aktiviteter sammen med meg og barnet.

 

Han har nå hatt samboer et par år, og iløpet av de årene har han vært Veldig engasjert! Var det aldri før.

 

Har vanlig samvær ja....

Men det er ikke uten bekymringer fra min side..... for jeg vet hvilket miljø og hva slags venner han er sammen med... også de helgene han har barnet.

 

[MacKenzie]

Få han inn på en avrusningsklinikk og dra. Du kan ikke hjelpe han og det du kommer med er jo tomme trusler. Du truer, men gjennomfører det aldri, så hvorfor skal han gidde å slutte da? Han mister jo ingenting.

[millie+2klumper]

Hmm. vet ikke hva som skjedde her. Klarte ikke og logge meg ut en gang iste :/.

Men prøv gjerne og send meg en pm igjen nå Hi

[Anonym bruker]

02.11 igjen

 

Du kan aldri forandre han, Du kan aldri slutte for han.

Dette må Han ville.

Og har du truet m.m. allerede ,så gi han valget! Rus eller dere, og så flytter du! Vil han ha dere ,ha familie ...ja da gjør han noe med

[Anonym bruker]

millie+2klumper: Tror du må endre noen innstillinger på profilen din for å kunne motta pm.

 

Takk for svar 02:11. Bra at han har blitt mer engasjert i barnet deres ettersom tiden har gått, men skjønner bekymringene dine. Er han rusfri nå da?

 

Og det er del av mine bekymringer også. Hvis vi ikke er sammen og han skal ha samvær er det en enda værre situasjon enn den vi har i dag synes jeg. Ja jeg vet, jeg vet jeg burde dra. Men han vil ikke legge seg inn til avrusning selv og drar jeg så blir han iallefall ikke rusfri... Sikkert ingen som tror på meg, men til tross for dette problemet(som er alvorlig) så lever vi utrolig nok som en vanlig familie. Barna er trygge og glade, forguder sin far som alltid er der for dem og tar seg av dem. Vi krangler og diskuterer dette aldri med barna til stede(men jeg vet barn merker mer enn man selv tror, har selv vært det barnet). Og jeg vet hvor innmari bra vi har det som familie bare han blir rusfri og jeg vil ikke gi opp det... Men jeg vet jeg stanger i veggen her, dagens løsning er ingen løsning...

 

Jeg håper vel på et mirakel, slik som hans mor som bare ber til gud og tror at det skal ordne seg da... pffft....

[Anonym bruker]

02.11

 

Tviler på at han er rusfri.... Vet så alt for godt om vennene hans og miljøet....

[Anonym bruker]

han har lagt mye trøbbel for meg, snakket usant, psykisk prøvd å ha kontroll, og knekke meg... så tiden etter bruddet har ikke vært så enkel, men jeg er sterkere nå enn de første to -tre årene etter bruddet.

 

Han har kommet med ulike trusler, da jeg vet om forskjellige ting..... svindel, stjeling, hasj o.l .....

 

Har snakket med barnevernet om mine bekymringer.... hva de mener må jeg si at jeg ikke helt vet.... Han er veldig flink å prate for seg, og er på god fot med politiet ( brukes som tyster, har tystet på flere av sine venner)

 

Du må regne med en tøff tif, men det er det rette... uansett hvor glad du er i han. Han Må fikse seg selv.... og du kan jo prate med noen om dette, hve med helsesøster, rusomsorgen i kommunen, barnevernet.... ? Slik at han kan få en liten dytt i riktig retning i allefall. mer enn det kan ikke du påta deg

 

 

02.11

[Anonym bruker]

Stemte det! Noe hadde skjedd der inne ja:p. NÅ kan jeg motta post igjen;)

[Anonym bruker]

Ja tenker mye på å kontakte barnevernet slik at han kan få seg en dytt ja. Da må han vel gi urinprøver til dem ukentlig/hver mnd, vet ikke, hvis han skal fortsatt få bo sammen med oss. Trist å høre hva du har opplevd 02.11... Samboeren min har klart å knekke meg psykisk gjennom sitt misbruk men ikke ellers med ord eller trusler, han er med hånda på hjerte den mest tålmodige og snilleste personen jeg kjenner. Han har aldri lagt en hånd på meg, aldri sagt stygge ting til meg og har alltid noe positivt å si om alle. Velger jeg å dra så respekterer han det, han sier han forstår det. Han vil jeg skal bli men han skjønner det godt hvis jeg ikke vil mere.. Men nå for tiden er det snakk om røyking ca 1 gang i uka, det kan da for pokker meg ikke være så vanskelig å la være da..? åååååh frustrert....idiot, han er jo egentlig ikke snill når han holder på slik......

[Anonym bruker]

Jada, han har sikkert masse kvaliteter og gode sider som alle oss andre. Men hva hjelper vel det når du ikke kan stole på han?

 

Du lager masse unnskyldinger for hvorfor situasjonen er som den er, i stedet for å la han være voksen og ta ansvar for sitt eget liv. Du kan selvfølgelig hjelpe han, men før det kan skje må du sørge for at barna har det bra i et trygt og rusfritt miljø.

 

Du er ikke den første mammaen som er mer lojal mot mannen sin enn barna sine, og sikkert ikke den siste heller. Ganske klassisk eksempel spør du meg.. Utrolig trist å lese, når man vet hvor viktig en trygg og god oppvekst er for at barn skal kunne utvikle en god selvfølelse og bli harmoniske voksne.