Er det bare jeg som er problemet?

[Anonym bruker]

Jeg klarer bare ikke sånne gravide som mener at fordi de må gi opp ting, så må mannen værsågod gjøre det samme.

 

To år er altfor kort tid å være sammen før man bestemmer seg for å få barn. Du har allerede ett barn uten en hjemmeboende far, vil du ha ett til?

[Anonym bruker]

Jeg syns at hormonene ikke kan få skylda for alt. Man er mer ustabil når man er gravid, javisst, men kan da også være innstilt å beherske seg litt.

 

Det høres ut som HI og samboeren hennes er i en ond sirkel som dere må komme ut så fort som mulig, når barnet er født blir alt enda vanskeligere! Et nyfødt barn er en sterk belastning for et fungerende forhold, et forhold som skranter allerede før er jo nesten dømt til å gå i stykker.

 

At mannen ikke slutter å snuse er helt greit, han er ikke gravid da. Det er helt feil å kreve at han slutter pga du må slutte. Hadde intensjonen vært å være snusfri for helsa sin skyld og være godt forebilde for ungene er det mye greiere å godta.

 

Griningen syns jeg burde man forsøke å minimere, i hvert fall hvis du griner for å få sympati, for det funker ikke. Mange menn syns bare at det er slitsomt og trekker seg enda mer tilbake. Heller forsøk å få i gang samtale og avtaler.