Hva er det tøffeste dere har opplevd hittil i livet?

[Anonym bruker]

Spennende å se kontrastene!

[Anonym bruker]

Nå kommer jeg med mitt kjipe svar da, men: Ble voldtatt jevnlig hele barndomen, samt banket opp. Og det tøffeste har kanskje vært de siste årene, da jeg virkelig har fått kjenne virkningen av dette (selv om det nå er lenge siden)

[Anonym bruker]

At mamma tok selvmord da jeg var 16 år

[Anonym bruker]

Bestevenn som tok selvmord da jeg var tenåring og stefar som har tatt selvmord nå

[Anonym bruker]

Incest og vold i barndom, gravid som 16 åring. Adopterte bort babyen etter ett år med alvorlig fødseldepresjon, alkoholmisbruk, angst og depresjoner og samboer som pysisks skadet meg i mange år.

Men i dag går alt så mye bedre.

[Anonym bruker]

Far tok livet sitt da jeg var 18 år

[Anonym bruker]

At min elskede sa i dag at følgende: Jeg vil skilles. Ingen vei tilbake..

 

Jeg elsker min kjære og har jo skjønt det en stund, men dette var som å bli knust av en dampveivalser hvis jeg skal si det mildt da jeg fikk det ordrett.

[Anonym bruker]

Å være syk og ikke få hjelp av helsevesnet!

[Anonym bruker]

Jeg ble psykisk mishandlet av min stemor, ALLE rundt meg så det, men ingen gjorde noe. Ble f.eks kalt hore i en alder av 6 år. Stygge blikk og trusler, kosntante bemerkninger om hvor stygg jeg var, at ingen ville ha meg osv osv.

 

Ble voldtatt av kjæresten til mamma da jeg var 11, og slått mye, men aldri i ansiktet eller andre steder det kunne syns med klær på.

 

Da jeg var 19 fikk jeg trusler av han som voldtok meg, HVER dag, minst 3 ganger om dagen. Fordi jeg hadde snakket med noen om det, benektet det hele, og kalte meg psyk. Og sa at hvis jeg kom til å holde på den historien så måtte han nesten ta med en kompis hjem til meg....

 

MEN, jeg har det fantastisk nå. Er over gjennomsnittet lykkelig, så vil si jeg har klart meg bra

[Anonym bruker]

En depresjon der jeg var så langt nede at jeg seriøst trodde barna og samboeren ville fått det bedre uten meg..

 

Og at sønnen min har autisme. Det er på en måte tøft hele tiden, mens depresjonen var tidsbegrenset. Depresjonen var mer intens, mens sønnens hinder sliter i meg daglig. Litt og litt, men det er sårt og tar krefter..

[Anonym bruker]

For meg var det tøffeste at mannen jeg trodde jeg skulle gifte meg med, allerede var forlovet med en annen... Så jeg har hatt det lett, ser jeg!! Jeg er veldig lei meg for at dere andre har måttet oppleve så mye fælt!!

[Anonym bruker]

Har vært ganske heldig og ikke opplevd de store tingene selv, har en far som er bipolar og har såret mye, men en nydelig mor som har veid opp.

 

Det verste jeg har opplevd er å nesten miste min datter under fødselen, hun ble hardt skadet men overlevde heldigvis. Det ble likevel en tøff svangerskapspermisjon med behandling, sykehusbesøk osv opptil flere ganger i uken.

[Anonym bruker]

Har opplevd å bli ranet, brukt som gissel og sett og hørt hva jeg trodde var drapet på begge mine foreldre. De overlevde likevell heldig vis. Likevell har det merket meg mye mindre enn mobbingen på barneskolen.

[Anonym bruker]

misbruk og omsorgssvikt i barndommen. Alvorlig sykdom i voksen alder

[LillaGorilla♥♥]

Da jeg fant mamma i koma på sofaen da jeg var 11 år. Hun hadde fått hjerneblødning, og var en hårsbredd fra døde. Overlevde heldigvis, men fikk hjerteinfarkt 5 år senere, det var også tøft.

 

Å måtte utføre førstehjelp og ringe etter ambulanse da min far falt ned og brakk ryggen da jeg var 20.

 

Å miste mitt ufødte barn i uke 14.

 

Har også opplevd utroskap fra en tidligere partner, men helt ærlig ble det bare blåbær i forhold til det andre jeg har nevnt.

[Anonym bruker]

Hiv

[Anonym bruker]

At første gang jeg så datteren min etter hun ble tatt vekk fra brystet mitt hadde hun slanger i hele fjeset og pulsmåler på foten på nyfødtintensiven

[Anonym bruker]

Huff, så mye leit lesestoff..

 

Jeg har "bare" en overfallsvoldtekt, men er over det.. Endelig.

[Anonym bruker]

Da jeg som 20-åring alene ble kastet inn på rommet til min kreftsyke samboer (21 år) vel vitende om at han nettopp hadde blitt fortalt at han hadde ca. tre uker igjen å leve.

[Anonym bruker]

Og bli trakassert psykisk av min eks over lang tid, etter bruddet. Dette ødela meg psykisk i lang tid. Har fått hjelp og har det i dag veldig bra.

[Anonym bruker]

Min far døde da jeg var 14 år. Han kjempet i 8 år mot kreften..

8 år der jeg ble glemt.

 

Etter at han døde kom jeg i feil miljø.. Fyllkjøring, drikking, hasjrøyking, selvskading, suicidal, innlagt på psyk..

Så ble jeg sammen med en som banket meg..

Det ble slutt.. Så gikk det ca et halvt år, så ble jeg sammen med en som banket meg, psyket meg ned, og var utro mot meg..

Deretter ble jeg sammen med en ny en som jeg fikk barn med

Å vi har det helt nydelig den dag i dag <3

 

Har hatt en sinnsykt tung oppvekst..

[Anonym bruker]

Tiden etter minstemann kom. Har vært og er til tider langt nede i den mørke kjelleren. Full av angst i tillegg. Jeg vil til tider bare bort, blir helt desperat. Får hjelp, men ting tar tid...

[Anonym bruker]

Å herregud, så utrolig mange triste/fryktelige ting dere har opplevd.

 

Må ærlig innrømme at jeg ikke kommer på noe som helst som har vært mer tøft enn hva som er forventet i livet (kjærlighetssorg, mistet jobb, spontanabort osv). Så jeg tror jeg har levd et veldig beskyttet liv i forhold til mange andre.

[Anonym bruker]

Å bli gjengvoldtatt som 13åring, av fire gutter.. på en benk i en barnehage...

 

at moren min døde da jeg var 16..

 

At han jeg var sammen med fra 16-19 slo meg, misbrukte meg..

 

At min yngste datter nesten døde, jeg fant henne død.. Heldigvis ble hun gjenopplivet med hell...

[Anonym bruker]

det må være dagen min lille jente på 2 kg og 2 uker utvilket hjertesvikt hjemme og holdt på å dø fra oss.

 

(hun er nå operert og det går veldig bra med henne)