Skillsmisse og deling av barn...

[Anonym bruker]

Hvis vi velger 50/50, kan da ikke mor få overgangsstønad?

Jeg har vært hjemmeværende med tre barn, og blir nå sannsynligvis alene... Men for å få hjelp må jeg vel ha hovedomsorgen for ungene?

[Anonym bruker]

For å ha rett på stønader må du ha klart mer omsorg enn far. Deler dere 50/50 har du kun krav på halv barnetrygd og skatteklasse 2 annethvert år..

[Anonym bruker]

uff... det kommer ikke til å funke med tre unger når jeg i tillegg må ta en utdannelse

Kan jo ikke forsørge tre små på stipend!

Hva gjør jeg nå da?

 

hi

[Anonym bruker]

Uff, aldri lett å stå midt i et smlivsbrudd.. Føler med deg!

 

Kommuniserer du greit med partneren din? Kan du be om å få hovedomsorg noen år, sånn at du får tatt en utdannelse?

 

Uansett, både du og han må tenke på hva som er best for barna, nå og i framtida..

[Anonym bruker]

Er derfor du bør ha hovedomsorgen for barna. Da er det mye mer hjelp å få.

[Anonym bruker]

Du får ta opp studielån da enkelt og greit. OS er for de som er alene og det er du jo ikke om dere har delt bosted. Med barna bare annenhver uke hos deg kan du fint skaffe deg en jobb i tillegg.

Dere skal også dele på utgiftene.

[Anonym bruker]

ja, kommer til å ha både lån og stipend.. Men det kommer ikke til å rekke til å ta seg av de små på en bra måte. Jobb på siden blir nok uaktuelt hvis jeg skal klare å gjennomføre studiene. Vet virkelig ikke hvordan dette skal ende

 

hi

[Anonym bruker]

Det spørs da om løsningen blir å utsette studiene til barna er blitt større? Eller ikke ta utdanning? Må jo nesten jobbe da for å klare seg..

 

Føler meg deg.. ingen enkel situasjon=/ Håper det ordner seg på en brukbar måte!

[Anonym bruker]

Men hvorfor velge 50/50? Det anbefales jo ikke for små barn, og hvis du har vært hjemmeværende med barna så får du helt sikkert hovedomsorgen om du ønsker det.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig rekker du jobbe!

[Anonym bruker]

Hva med 40/60 i din favør?

[Anonym bruker]

Da må du enten få hovedomsorg, jobbe ved siden av studiene eller vente med studier og få deg en heltidsjobb så du faktisk kan forsørge deg selv og de ungene du har satt til verden.

 

[Anonym bruker]

Har ikke sagt at jeg ikke rekker det... Har sagt at jeg ikke kommer til å klare det om jeg skal studere fullt og ta meg av ungene!

 

hi

[Anonym bruker]

Hvordan funker det om jeg har 60 % og han 40 % ?

Har jeg krav på noe da? Og hvor mye har jeg ungene, og hvor mye får han dem?

Høres ut som en mulig løsning :)

 

hi

[Anonym bruker]

Når du kun skal ha barna f.eks annenhver uke er det jo ingen problem jobbe ellers. Regner med dere er blitt enige om 50/50 allerede og er vel tvilende at faren går med på mindre samvær med barna sine for at du skal få økonomisk støtte. Får du det, må du nemlig huske på at foruten bidraget, er det du skal skal dekke alle utgifter. Og med 3 barn blir det en del.

 

Syns du kun ser hindringer og ikke løsninger. Du klarer fint en jobb som dekker inn 12000 som ville vært det du fikk i OS.

[Anonym bruker]

Da får du OS men må betale bhg, sfo og stå for innkjøp av klær og annet utstyr.

 

Å bruke barna på denne måten er derimot kvalmt.

[Anonym bruker]

Enig med 11:52, noen ser bare penger penger penger

[Anonym bruker]

vi har ikke blitt enige om noe, så jeg vet ikke hvordan det vil bli. Og det blir nok ikke 50/50 da faren i huset er så vandt til at jeg tar ungene. MEN, jeg er litt klar for at han skal se hvordan det faktisk er å ta vare på de alene... Kanskje 40/60 hadde vært en løsning for oss. Jeg har jo aldri studert, så jeg tenker nok det kommer til å være ganske krevende. Derfor hadde det nok vært bra om pappa var litt mer på banen enn det han pleier å være.

Vanskelig å forklare... Alltid mye i et samlivsbrudd :/

 

hi

[Anonym bruker]

Håper ikke faren går med på dette. Håper han heller seg deg for det du er og krever omsorgen. Da får du tid studere OG jobbe:)

[Anonym bruker]

Så det ideelle hadde vært at faren var mye på banen samt at du fikk støtte som alenemor?

Det som heter å få i både pose og sekk?

[Anonym bruker]

Her handler det ikke om å bruke barna eller å snylte staten for penger.

Her handler det om å overleve og gi ungene et så godt utgangspunkt som jeg har mulighet til.

Jeg har faktisk ikke så mange muligheter som jeg ser akkurat nå.

Mannen i huset tjener veldig godt, men jeg er ikke villig til å ta ungene (både for ugenes del og min egen del) fullt og vel så det, bare for å få penger av han.

Derfor vil jeg utdanne meg, slik at jeg kan gi dem et godt liv. Men jeg ser at jeg trenger hjelp i mellomtiden!

 

hi

[Anonym bruker]

t er ftisk ikke fog anr dbare 60/40 Den ene skal ha ungene vesentlig mer enn den andre for at den skal få stønader. I flere tilfeller har nav krevd at de da må ha 70/30

[FlightlessBird]

"Håper han heller seg deg for det du er og krever omsorgen."

Tør jeg spørre... Hvem er det da?

Jeg er vel heldig om pappaen her sier seg villig til å være helgepappa (pga jobben.. Han elsker jobben sin, og den kommer alltid først)

Men jeg syntes det er på tide at han ser virkeligheten (han har satt tre barn til verden) og tar seg av det han har skapt.

Slik at også jeg kan skape et nytt liv for meg og ungene!

 

hi

[Anonym bruker]

OK, vi får se hvordan dette ender..

Tusen takk for råd!

 

hi

[Anonym bruker]

Da får far få hovedomsorgen, så kan du jobbe og studere, så kan du få hovedomsorgen når utdannelsen din er ferdig.