fytti! i dag klikka jeg!

[Anonym bruker]

har hatt skikkelig gravidhormoner i dag! begynte å HYLGRINE i dag for min nye bh (har måttet kjøpe nye fordi de gamle er blitt for små) ikke satt slik jeg ville den skulle sitte. i tillegg hadde jeg nettop smørt meg med olje så den klødde i tillegg. å jeg hylgrein og ville ikke være gravid lenger fordi "ingen klær passer lenger"- alt var feil!! Tykk var jeg også blitt-strekkmerker og alt!

ble så lei meg at jeg tilogmed slengte mobilen i gulvet. så batteriet føyk i den ene enden og simkortet i den andre. dette er så ikke meg i det hele tatt. stakkar samboer.. han satt med store øyne å prøvde å trøste så godt han kunne, men ingenting hjalp! han gjorde det egentlig bare verre! men ser jo nå når jeg har roet meg at jeg var helt dust! huff- gleder meg til hormonene kommer på et normalt nivå igjenn.

[Anonym bruker]

Skjønner at ting var litt kjipt, men å skylde en slik horribel oppførsel på hormoner er helt bak mål. En kan fint oppføre seg som folk selv om en er gravid.

[Anonym bruker]

Høres mer ut som om du er et gravidmonster. Hormonell er vel bare en unnskyldning på dårlig oppførsel.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Det sa jeg også. Helt til jeg ble gravid med nr 4, da forstod jeg at noen ganger kan faktisk hormoner være verre enn man trodde var mulig. Og jeg måtte altså helt til mitt fjerde svangerskap for å oppleve hormoner fra hel*** der jge faktisk ikke klarte å ta meg sammen lenger. Jeg er normalt en svært behersket person, og hadde aldri noe problem med å ta meg sammen med de tre første barna.

[Anonym bruker]

Dette er bare tull veit du:-) Du kan skylde på graviditetshormoner så mye du vil, men fakta er at det ikke er så store forandringer i hormonnivåene at det kan forklare slike utbrudd.

[Anonym bruker]

Det er fortsatt ingen unnskylding. Det går an å beherske seg litt.

 

20:49

[Anonym bruker]

Jeg har heller aldri skjønt dette med å ta helt av som gravid. Jeg har vært igjennom 4 svangerskap, og har selvfølgelig merket at jeg ikke er helt meg selv, man er ofte litt mer hissige. Men for noen gravide rabler det helt. Jeg har flere venninner som har oppført seg som du forteller, men jeg skjønner det bare ikke. Jeg hadde ALDRI "sluppet unna" med sånn oppførsel, samboer hadde blitt fly forbanna. Jeg vet jeg er grusomt kjip nå, men jeg har hatt en filosofi som gravid at "selv om jeg er gravid, så er det lov å ta seg sammen".

 

MEN, jævlig kjipt når klær ikke passer, og man føler seg som en hval

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, det var nettopp det som ikke gikk an. Jeg klarte det fint de tre første svangerskapene selv om jeg var "hormonell" da også, men siste gangen var det helt ekstremt. Flere ganger klarte jeg ikke å ta meg sammen. Jeg kan opplyse om at det er helt forferdelig, for jeg er som nevnt en ganske behersket person som er vandt til å ha kontroll over meg selv og eventuelle følelsesutbrudd, og synes det var ekkelt å ikke ha kontroll alltid. Det var heldigvis bare et par måneder i starten som var så ille, så gav det seg igjen. Men etter det skal jeg aldri mer fnyse over andre gravide som "skylder på" hormoner. Tror man rett og slett bare må oppleve det selv...

[Anonym bruker]

jeg har det på samme måte som deg Alva♂♂♂♀. jeg er egentlig en veldig behersket person- som egentlig aldri hadde sett for meg at jeg skulle få et slikt utbrudd. men idag gjorde jeg det- egentlig uten forvarsel også. det er kjempefælt for man føler seg så dum etterpå. takk for at du forstår:)

 

-HI

[Anonym bruker]

 

Til HI!

 

Kjenner meg igjen..

 

Her om dagen klarte jeg bare ikke å slutte å gråte...sto i trappa og tutgrein. Sambo kom bort å spurte hva det var for noe. "Det veit da vel ikke jeg vel, da hadde jeg vel for pokker ikke stått her å grini!! buuuhuuu"

 

Hehe. Men ler alltid av meg selv etterpå da, for det er jo bare så ikke meg!!! Lunta er så mye kortere og tårene aldri langt unna om dagen.

 

Her i huset ler vi mye av hvor merkelig jeg er blitt, og det gjør at han takler dette veldig bra. Viktig med litt galgenhumor i disse dager, men forstår at det er tøft!

[Anonym bruker]

hehe, dere som sier hi ikke kan skylde på hormoner har IKKE hatt hormoner selv jaffal. jeg og mange av mine veninner har hatt slike utbrudd manger ganger når vi har vært gravide. men bare vent- det kommer nok snart for deres del også!

[Anonym bruker]

hehe, her er det visst noen som ikke har opplevd hormonforandringer som virkelig sitter hardt! Jeg har alltid vært en sterk og samlet, har aldri brydd meg stort om sippefilmer osv, synes disney er moro å se på, men synes ikke det er så himla trist når Mufasa dør akurat, det er jo en tegnefilm! Men når jeg gikk gravid, så begynte jge å grine i intromusikken av Løvenes konge gitt Og jeg grein i 2 timer! Gubben ble jo helt forfjamsa der han satt

 

Jeg ble også blodig fornærmet over at gubbedyret ikke stod opp og kjøpte vaffel til meg klokka 3 på natta! Bensinstasjonen var da jaggu åpen!

 

Andre ting jeg ble helt uttafor av var:

-å se barnevogner, grein som en unge hver gang!

-å ikke ha iste i huset, var forbanna som juling.

-at gubben koste med magen de dagene jeg ikke fant klær å ha på meg, da ble det månelyst!

og mye, mye mer.

 

Så fort vi kom hjem fra sykehuset så var jeg som et annet menneske. Jeg ble aldri sint på mannen, var alltid glad selvom baby gråt mye den første tiden. Trillet gladelig tur midt på natta for å få ham til å sovne osv osv.

 

Jeg var svært påvirket av hormoner, jeg var veeeldig gravid fra dag en, og både lege og JM syntes litt synd på meg, for jeg ble kjempestor, hadde masse strekkmerker, mye vann i kroppen og skikkelig bekkenløsning. Alt som kunne gå til helvete av "ufarlige" graviditetsvansker fikk ejg til gangs, også store hormonelle forandringer.

 

Ikke moro, men det går heldigvis over

[Anonym bruker]

Å være gravid forandrer ikke på impulskontrollen, så det blir for dumt å skylde alle mulige utbrudd på graviditetshormoner.

[Anonym bruker]

Er så lei av den unnskyldningen der. Hormoner eller ei, det går ann å folke seg litt da man er voksen. Herregud

[Anonym bruker]

Oj, så mange sinnadamer som ikke har evnen til å utvide horisonten. Kanskje det er hormonene som gjør de så sinte? :-D

[Anonym bruker]

er SÅ UENIG i dere som sier dette ikke er et hormonutbrudd som følge av graviditet! herrgud. var dere ikke gravide eller? så å si ALLE jeg kjenner har hatt slike "utbrudd".

 

kjære hi- noen dager er på bunn og noen er på topp! det gjelder å ta vare på de dagene som er på¨topp! etterpå kommer du til å le av utbruddene dine:)

[Anonym bruker]

....men herregud da!

 

HI: ikke bry deg om disse surmaga DIB kjærringene som ikke klarer å ha sympati siden de ikke har opplevd noe lignende selv.

 

Jeg hadde lignende utbrudd når jeg var gravid, og nei; det er ikke bare å "ta seg sammen". Heldigvis har jeg en veldig fortåelsesfull og støttende mann, og det ser det jo ut til at du har også. Heldige vi DIB kjærringene er sikkert bare misunnelig siden de enten er alenemødre eller har en mann som er utro.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk vært gravid 6 ganger og fullført 5, og selv om jeg hadde mine stunder med dårlig humør og triste følelser, klarte jeg alltid å styre meg slik at jeg ikke tok det ut fysisk på noen.

 

Gravide i dag skylder alt for mye på hormonene, og synes dette er en greit unnskyldning for å oppføre seg utafor normal folkeskikk.

[Anonym bruker]

så søte noen av dere er:) glad jeg ikke er den eneste med slike "utbrudd"!

-HI

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg skjønte heller ikke at man kunne bli dritsur og "klikke" når man gikk gravid , jeg tenkte også at det bare var å ta seg sammen . Med nr 1 var jeg i strålende humør hele svskapet og har aldri ledd så mye i hele mitt liv som jeg gjorde i de 9 mnd.

 

Men, med nr 2 ble jeg såååå sur, skulle tro at jeg ikke gjorde noe annet enn å spise sitroner hele dagen så sur var jeg! Og ikke var det bare å ta seg sammen heller ...

 

Det er helt normalt hi

[Anonym bruker]

Hehe, det var da et uskyldig utbrudd. Pust dypt og tenk på noe som gjør deg glad. Plutselig er det over.

 

Klem

[Anonym bruker]

hehe

[Anonym bruker]

Noen dibbere er dritsure hele tiden, hormoner eller ei så de ville uansett ikke merket forskjell:)

 

Skjønner deg godt jeg, og synes nå det var ganske uskyldig:)

[Anonym bruker]

"DIB kjærringene er sikkert bare misunnelig siden de enten er alenemødre ..."

 

Anonym, 21:31, sukk... Skal ikke si mer enn det.

 

Så til HI: Jeg var også pissed off mesteparten av svangerskapet. Og nei, det er ikke bare å ta seg sammen og late som ingen ting. I de fleste tilfeller syns man nemlig at det er HELT NØDVENDIG å klikke sidelengs, og så ser man først etterpå at man kanskje oppførte seg litt... teit ;-)

 

Sånn var det i alle fall for meg: Jeg syntes det var 100% berettiget hver eneste gang jeg ble sinna for noe, men når jeg fikk det hele litt på avstand tenkte jeg "Jessu fader, det var da ikke noe å bli sint for?". Jeg sa unnskyld ganske ofte mens jeg var gravid, det er nå sikkert!

[Anonym bruker]

Huff stakkars deg. Ikke noe godt når humørsvingningene tar over. Men du kunne jo gjort langt verre ting enn å gråte litt. Så det er vel ikke krise?

Og til alle dere som har vært gravide, og sluppet unna med mildere humørsvingninger så vær lykkelig for det. Men det dere ingen grunn til å tro at andre kan oppleve ting annerledes. Det blir litt som å si at alle bør ta seg sammen og føde uten smertestillende fordi man selv har hatt en lett fødsel. For man har selv erfart at det ikke er så vondt. Når ble liksom ens egen opplevelse et godt mål på hva andre bør tåle?

Når HI sier hun ikke klarte å kontrollere humøret sitt og beherske seg. Så er det vel i grunn bare å akseptere at det var slik hun hadde det. Det er skikkelig ubehagelig og flaut med sånne utbrudd, så om man kan så vil man jo unngå det. Og når det gjelder impulskontroll så er det svært mye annet enn viljen som påvirker det. Så det har man nødvendigvis så mye man skulle ønske av i alle situasjoner.

Lykke til videre HI

Hilsen PMS-troll