har du opplevd en legetabbe?

[Anonym bruker]

Vi har det. Bare at det var heldigvis slik at de hadde sett feil og barnet vårt var ikke syk allikevell. Dette gjaldt kreft på spedbarn. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, og som jeg gråt av GLEDE da det viste seg at de hadde tatt FEIL!!!Jeg får enda tårer i øynenen når jeg tenker på det...

 

Mange mente da at vi måtte skrive klage til sykehuset, men jeg gjorde aldri det. Og på en måte er det jo bra de ser "mer" enn at de overser noe......men uff skulle vært foruten den episoden ja:(

 

i tillegg ble vi sendt hjem av 2 leger med 40 i feber på spedbarn, ikke tok hun pupp eller noe!

Hvis ikke vi hadde stått på vårt og fått henne innlagt hadde det kunna gått skikkelig ille pga den diagnosen hun fikk......

 

noen flere?

[Anonym bruker]

Fikk beskjed på 6 ukers kontroll at babyen hadde hull i hjertet, defekt hjerteklaff, for stort hjerte og måtte skifte årene ut av hjertet..

 

Når vi kom til ullevål, så sier legen "jeg ser bare ett lite hull jeg,,,"

Gjett om jeg var lettet da!!

 

 

Fikk vallergan til 6 åring for å stille kløe. Heldigvis sjekket apoteket skikkelig, for den dosen han skulle ha 4 ggr om dagen, var like stor som en narkoman skulle hatt for søvnproblemer ...

 

 

Brukte dentosept på sykehuset... Endte opp med blodforgiftning.. (dette var under dentosept-skandalen i 2001)

 

 

Har ikke meldt noen av disse.. Ringte inn den med blodforgiftinga, men de kunne ikke fastslå at det var derfor , eller en annen årsal

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke kalle det en legetabbe når de sender dere videre for nærmere undersøkelser og det viser seg at de har tatt feil. Alle leger kan ikke være spesialister på alt, så den viktigste jobben til allmennleger er å sende barn de mistenker at det er noe galt med videre. At spesialistene etterpå friskmelder barna er selvfølgelig kjempebra, men ettersom de som henviser videre i første omgang ikke er spesialister vil de alltid feilhenvise i den ene eller andre retningen og da skal de heller henvise for mange enn for få.

[Anonym bruker]

enig i at det er bedre at de sjekker for mye ja..

 

10:17

[Anonym bruker]

Ikke jeg, men søstra mi. Hun var gravid og hadde blødd, hun gikk til legen sin og tok ultralyd og legen sa at fosteret var dødt hun fikk dermed time på sykehus for å ta det vekk. Da hun kom til sykehuset tok legen der også ultralyd, da fikk hun beskjed at fosteret fortsatt levde det og at hun var gravid.

[Anonym bruker]

ja det er jeg enig i altså, heller henvise for mange enn for få. Men jeg synes det var brutalt å få vite av fastlegen at de hadde funnet noe som var kreft, enten ondaret eller godartet, de var skråsikker på hva det var hørtes det ut som:S

men vi er jo så lettet nå...puh:)

[Anonym bruker]

Det ene barnet vårt er født med epilepsi. Han hadde anfall på barsel der han ble helt blå, og jeg skjønte ikke hva det var, men at det var noe riv, ruskende galt, det var jeg sikker på. Det kom leger for å se på han, men ingen "fant noe galt". Kanskje ikke så rart siden de ikke tok andre tester på han enn å lytte på hjertet.

 

Først da vi dro til et privat "sykehus" noen uker senere, etter at helsestasjonen også bare blåste av bekymringen vår, ble vi tatt på alvor, lagt inn, utredet og han ble medisinert.

 

Vi hadde også en runde med et barn på 1 år som hadde 40 i feber i 14 dager, en grusom øyekatarr, spiste nesten ikke, drakk nesten ikke, kastet opp mye av det lille han fikk i seg, diaré og hadde en elendig almentilstand. Vi var 5 (!) ganger på barnelegevakta, og alle sa at det bare var øyekatarr og et virus...Så fikk vi til slutt lege hjem fra "voksenlegevakta", som sporenstreks la han inn på sykehus. Der fant de ut at han hadde dobbeltsidig lungebetennelse, ørebetennelse på begge ørene, og at infeksjonen hadde slått seg på mage-, tarmsystemet, samt at han var dehydrert, hadde tapt mer enn 15% av kroppsvekten, og skulle vært på sykehus for lengst!

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner at du ble letta da ja HI! Må være en forferdelig beskjed å få.

 

Under mitt keisersnitt glemte legene å gi meg smertestillende. Det var hast, og de hadde hatt mange keisersnitt den natta, og legen var rimelig stressa. AU!

[Anonym bruker]

Vil heller ikke kalle det tabbe å sjekke for mye. Det er å gjøre jobben sin.

 

Dere som får feil mengde på resepter og feil medisin bør melde fra. Det er veldig viktig at legene ikke slurver og får smekk på lanken, når de gjør feil!

[Anonym bruker]

Ja, i fjor var vi og tok røntgen av en kroppsdel til barnet vårt. Hadde vært en del på sykehuset hos ortoped og fysio før det. Gikk kjempelang tid etter bildene ble tatt uten at jeg hørte noe og derfor ringte jeg og hørte hva som skjedde. Vedkommende jeg snakket med leste det røntgenlegen hadde skrevet og sa at bildene så normale ut, og at jeg sikkert ikke hadde hørt noe på grunn av det. Fikk likevel komme og snakke med en lege og en fysioterapeut. Legen kikket tilfeldigvis på røntgenbildene han og, og da så han at alt slettes ikke så normalt ut. Er ikke veldig imponert over det som skjedde selv om det ikke er noe livstruende for barnet vårt.

 

 

[Anonym bruker]

Søsteren min fikk ikke legetilsyn på nesten 1 1/2 døgn på sykehuset, hadde skyhøyt blodtrykk og fikk hjerneblødning. Hun døde. Legen fikk advarsel fra Statens Helsetilsyn og det ble utbetalt erstatning. Skulle heller betalt millioner for å få henne tilbake igjen :-(

[Anonym bruker]

Barnet vårt ble hjerteoperert, og under operasjonen får kirurgene utslag på EKG`et... De skjønte ikke hva det var. Det viste seg at han hadde massivt hjerteinfarkt. Siden legene brukte så lang tid på å lese og forstå EKG`et fikk barnet vårt varige skader på hjertet, som kunne vært unngått.

Den ene hjertehalvdelen "døde" og det var en laaang tid på intensiven for at barnet vårt i det hele tatt skulle overleve.

Kirurgen var så fortvilet over det som hadde skjedd, at vi synes han fikk "smekk nok på lanken" bare av det!

Det skal sies at kirurgen forlot ikke avdelingen før barnet vårt var stabilt. Og det tok mange døgn!

[Anonym bruker]

Jeg VISSTE at det var noe galt med mitt nyfødte barn, han var altfor slapp, ville ikke ta brystet osv. Helt instinktvis visste jeg at noe var galt.

 

Jordmor mente han bare var slapp etter fødselen, legen mente han var "trykkblå" (satt fast under fødselen så han var veldig blå i huden), men ikke gul. Jeg trodde slappheten og at han ikke ville spise kom av gulsott.

Jeg maste mange ganger på flere av jordmødrene på vakt, de mente han bare var kvalm pga fostervann i magesekken osv.

 

Til slutt møtte jeg på en jordmorstudent og klagde min nød til henne også, hun var ny og usikker nok til å ikke tørre ta sjanser. Veilederen hennes var ikke på avdelingen så hun tok sjansen på å bestille en blodprøve, hun sa hun heller fikk ta kjeften for å ha tatt en for mye etterpå...

 

Tok ikke lang tid før barnelegen og en sykepleier fra barneavdelingen kom løpende og ville ha med barnet mitt med EN gang, de løp avgårde med han og jeg fikk ikke være med en gang. Viste seg at han hadde veldig gulsott, bilrubinnivået var langt over skjemaet de bruker for når de skal igangsette behandling. Han måtte bytte blod, tappes for det gule blodet. Blodprosenten hans var så høy at de var redd for blodpropp på hjernen siden det gikk så treigt i årene. Han måtte mates med sonde, få væske intravenøst og lå flere dager på intensivavdelingen, ifølge legen var det flaks det ble oppdaget av den jordmorstudenten, for de mer erfarne jordmødrene innrømmet at siden legen hadde sett på han ville de ikke ha bestilt blodprøve før evnt neste dag. Alt gikk bra heldigvis.

 

 

[Anonym bruker]

Ble sendt hjem med antibiotika til jenta på 12 mnd. Legen hadde hørt på lungene og konkludert med at hun har en infeksjon som blir bedre med antibiotika.

 

Av erfaring vet jeg at antibiotika gjør barn frisk (eller friskere) etter ca. 2 dager med medisin, men jenta mi ble ikke bedre på 3. dagen.

 

Krevde da sykehusinnleggelse, og midt på natta samme dag fant sykehuslegen ut av hun har kraftig lungebetennelse...

[Anonym bruker]

Til tross for flere ultralydundersøkelser oppdaget ingen at babyen i magen hadde en så alvorlig hjertefeil at h*n ikke kunne leve utenfor livmoren.

 

Mulig at vi kunne fått erstatning, men vi har god nok økonomi og ikke alle pengene i verden kan gi oss gullet vårt tilbake.

 

Vi har tatt saken opp med overlegene på de sykehusene som utførte ul, for å forsikre oss om at ingen andre må oppleve det samme.

 

[Anonym bruker]

Mens jeg lå på sykehus ble jeg i flere dager avvist pga at det ikke var noe galt. Først da jeg holdt på å dø skjønte de alvoret (to ganger på samme sykehusopphold...)

[Anonym bruker]

Ja. Både med meg selv, ene barnet mitt og mannen min. Ikke svære tabber, men nok til at en av dem fikk konsekvenser med 1 ukes sykehusinnleggelse, og en som potensielt kunne fått katastrofale følger men heldigvis ikke fikk det. Og en som handlet om ombytting i tall på vekt, og ble gitt medisiner intravenøst i for store doser. Fikk ingen konsekvenser. Forressten var det ikke bare legetabber. Det var vel også jordmortabber og sykepleiertabber.

[Anonym bruker]

Ja jeg har. Jeg opplevde en SA, og måtte derfor ha utskraping. Da jeg våknet etter utskrapingen, så fikk jeg beskjed om å være til neste dag for jeg blødde så mye. Og at jeg IKKE måtte bli gravid før det var gått 3 mnd. Ingen ting mer fikk verken jeg eller mannen beskjed om.

 

Når jeg hadde legetime noen uker senere kom det fram at de hadde tatt "skrapa" (eller hva det nå de bruker) for langt inn og laget hull i livmora mi. Og grunnen til at jeg ikke kunne bli gravid på 3 mnd igjen, var at det måtte gro fint igjen, og at det var fare for betennelse.

 

Jeg tenkte da at det hadde jo vært "litt" greit om de fortalte det til meg selv der og da .. Men men

[Anonym bruker]

Hva er legetabben her? Hvis ikke crp'en er alarmerende, og barnet virker "vanlig" sykt, er det ikke vanlig å legge dem inn før man har prøvd antibiotika. Lungebetennelse kan utvikle seg mye i negativ retning i løpet av 3 dager, så jeg skjønner ikke tabben her.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja, flere.

 

Jeg ble født 3 mnd for tidlig og var dødfødt, det tok 6 min og få liv i meg og pga av det trodde de at jeg hadde en stor hjerneskade.

 

Når jeg var 2 mnd fikk mamma ha med meg hjem på perm og legene advarte mamma før hun dro hjem med meg at det var hardt å ta seg av et hjerneskadet barn og at jeg var utrøstelig.

 

Etter 1 dag hjemme ringer mamma til sykehuset og sier at jeg ikke skriker pga en hjerneskade men fordi jeg har vondt og hun vil komme inn igjen med meg sånn at de kan undersøke meg. Legen sier til mamma at de hadde bare sittet å ventet på at mamma skulle ringe og at det var alt for vansklig for henne å ta seg av meg med den store hjerneskaden jeg hadde!

 

Mamma dro tilbake på sykehuset med meg og en time senere ringer de mamma og sier at jeg har skreket på meg brokk på begge sider av lysken og måtte opereres.

 

Etter oprasjonene fikk mamma en ydmyk unnskylding fra overlegen og han la seg helt flat og sa at det var bare en mamma som kunne oppdage at jeg hadde hatt vondt. Den dagen tok mamma med seg lille meg på 1500 gram hjem, for jeg hadde det bedre hjemme enn på sykehuset.

 

Mamma holdt på å bli lam fra nakken og ned pga at legen hennes ikke trodde på henne. Mamma hadde flere prolapser i nakken og legen hennes mente at om hun sluttet å røyke og begynte å trene ville hun bli bra. Hun besvimte en dag og ble kjørt til sykehuset, der ble hun satt i en rullestol og måtte ha en stor nakke oprasjon. Hun lå på sykehuset i 2 mnd.

 

Jeg fikk vite over tlf av en nattevakt at faren min hadde 4 kreftsvulser i hjernen. Før de hadde sagt noe til faren min.

[Anonym bruker]

Alvorligheten av hjertefeil er ofte vanskelig å forutse bare på bakgrunn av ultralyd. Hva slags erstatning skulle dere fått? Erstatning for at dere ikke kunne abortere fosteret i stedet (hvis dere hadde fått beskjed om alvorligheten tidligere)?

[Anonym bruker]

Ja.

Det resulterte i tilsyssak fra fylkeslegen, skikkelig refs til sykehuset og 1,5 mill i erstatning fra pasientskadeerstatningen.

 

Det var jordmor som ikke fulgte de prosedyrene hun skulle under fødsel og barnet ble skadet.

[Anonym bruker]

Min mann tok CT av mageregionen for 2 år siden pga smerter. Neida, her var alt normalt.

1 år etterpå er det kreft i tarm med full spredning... og ved nærmere gjennomgang av bildene fra 2 år tilbake så fant de jaggu meg noe der alikvell......

Vurderer pasientskadeerstatning!

[Anonym bruker]

Til 13.32. Poenget i vårt tilfelle er at det ble ikke oppdaget at h*n hadde hjertefeil i det hele. Legene ved Rikshospitalet sa at en så stor feil, SKULLE bli oppdaget på UL. H*n manglet halve hjertet sitt, og på papirene står det at de har sett hele hjertet (alle fire kamrene), og det kan de faktisk ikke ha gjort da de aldri har eksistert.

 

Nå hadde vår engel en feil som ikke kunne rettes på, men mange hjertefeil kan opereres, men da er det svært viktig at barnet blir født på Rikshospitalet hvor alle landets eksperter på barn med hjertefeil befinner seg. Så i et annet tilfelle kunne mangelen på kunnskap hos dem som såg på ultralydbildene fått fatale følger.

 

Det er klart at hadde vi visst hvilket utfall graviditeten fikk, hadde vi valgt abort i stede for å utsette barnet, oss selv, men ikke minst søsken for det sjokket og den enorme sorgen det er å miste en fullbåren baby kort tid etter fødsel!

 

Det var legenen på Riksen som ymtet frempå om sak, men vi valgte å fokusere på å komme oss gjennom sorgen og ta vare på de barna vi har igjen.

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg vil kalle det legetabbe, men det var mer et uhell, kanskje?

 

Jeg var lagt inn på sykehus med nyrebekkenbetennelse og skulle få morfin intravenøst i hånda. Hun som stakk stakk feil og dagen etter var hånda blå og nesten dobbelt så stor, men sykepleieren påstod at det skulle være slik.

Vel, jeg kan ingenting om slikt da jeg verken er sykepleier eller lege. Så jeg lot det være og dagen etter der så var hånda nesten mørkeblå og det verket utav såret. Da krevde jeg lege og ha så med en gang at hun hadde stukket feil.

Har fortsatt et krater på hånda som minne om dette.

 

Og så var det sykepleieren som sendte min bestefar som var full av kreft hjem til min bestemor på 90 år uten at en lege eller oversykepleier hadde godkjent dette. Han døde den kvelden.

Det ble sak av det og hun fikk sparken og mistet autorisasjonen.