I dag lå ringen hans på bordet...

[Gjest amandine]

Kjære deg! For en dag du har hatt! Håper dette går å rydde opp i på et vis, til beste for alle. Han må jo være helt utilregnelig som gjør noe sånt og oppfører seg på den måten.

Sender deg en klem.

[Anonym bruker]

Uff kor enkelt det er for dissa fucking manfolka. Tror det er barre og reise fra problemet.

 

Uff Tykker synd i deg HI

[Anonym bruker]

Dette må være trolling! Hvis ikke kan jeg nesten garantere at det er en ny dame på gang!

[Anonym bruker]

Seriøst, du er nødt til å være et troll! Ingen kvinne med vett i huet, 2 småbarn + 1 til på vei sitter på et nettforum og skriver innlegg når ektemannen har gitt beskjed om at han flytter ut; da hylgråter man og ringer familien sin eller vennene sine for støtte!

 

Æsj, så kjipt med alle disse trolleinnleggene for tiden; man vet da virkelig ikke hva som er tull og hva som er sant...

[Anonym bruker]

Enig, tror også at det er et troll innlegg. Minner om det innlegget med hun og mannen som stakk av og var borte i flere dager...

 

Dårlig gjort for de andre som trenger seriøs svar i et seriøs situasjon...

[Anonym bruker]

Kjære HI!

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Har vært i samme situasjon selv, da jeg ble gravid med vår nummer 3. 4 dager etter positiv test dro mannen på jobb, og kom aldri tilbake. Ringte bare og sa at han kom innom for å hente noen klær, og borte var han.

 

Det har vært et helvete igjennom hele svangerskapet, og nå er vesla 10 mnd. Er først nå konfliktnivået er så lavt at han kunne starte samværet med det yngste barnet sitt. Jeg hater han dypt og inderlig, og håper han brenner i h¤#%te. Dette er noe av det styggeste man kan gjøre mot partneren sin, å gå når hun er gravid.

 

Menn som dette er feige og egoistiske idioter! Jeg vet du ikke klarer å se det nå, men du VIL få det bedre uten han. Det VIL komme en mann som respekterer deg, og forguder jorden du går på, som elsker deg og ALDRI vil såre deg på denne måten. TRO MEG!

 

Sender deg en stooor trøsteklem! Hold ut, det VIL bli bedre!!

[Anonym bruker]

da hadde jeg bare latt han dra,ikke mast på han i det hele tatt.hans tap....

jøss for en taper av en mann,eller nei, han er ingen mann,for ingen mann ville gjort dette mot kona og 3 barn....

 

dust....la han gå, ikke mas......

 

og masse lykke til, du kommer til å få masse hjelp av venner og familie,som vil så på for deg, og dine....

[Gjest amandine]

Du, 18:10, jeg synes det høres ut som en lur ting å gjøre, jeg, altså å pøse det ut anonymt til fremmede på et nettforum. Istedet for å ta det ut hos familie og venner før man vet nøyaktig hva som er greia. Det finnes ingen oppskrift og faste regler for hvordan enkeltmennesker takler krise, alle er forskjellige. Det eneste som burde ligge fast i bunnen på oss alle i kriser, det være seg denne eller andre, er empati.

[Anonym bruker]

Kjære vene, dette høres ikke bra ut. Jeg håper du plasserer de to barna hos ham med beskjed om at de får han ta hovedansvaret for inntil videre - du har nok med å ta vare på deg selv og babyen i magen. Så får du reise bort eller ihvertfall til noen som kan ta vare på deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar alle sammen. Dere som tror det er troll trenger ikke lese engang.

 

Jeg har nå snakket litt med han. Han var veldig lei seg. Sa han hadde tenkt litt på det den siste uka, og at han kanskje hadde handla litt for fort. Han ville ikke leve uten meg, men han hadde fått litt panikk. Jeg forklarte han at det vil være tøffere om vi ikke er sammen, hvis det er pga flere barn han drar, for jeg vil jo være hjemme en stund osv. Men om han stikker, så må faktisk han også være hjemme mer om han vil ha barna, noen han jo vil. Han sa at han ikke hadde tenkt på sånne ting, at han rett og slett bare hadde fått kalde føtter og handlet deretter...

 

Han har dratt igjen nå, og jeg vet egentlig ikke hva som skjer. Han sa han bare trengte litt tid nå, men at han trodde vi kunne klare det.. Så begynner tankene mine da.. Jeg synes det han gjorde i dag var veldig stygt gjort, og jeg aksepterer egentlig ikke sånn, men jeg elsker mannen min, og familien min. Jeg vil at vi skal være nettopp det, en familie. Barna har jo ikke fått med seg noe av dette heldigvis, jeg kpmmer nok til å høre om de kan få være hos besteforeldrene et par dager til, noe jeg vet er greit....

 

Jeg har fortsatt ikke fortalt det til noen, jeg orker ikke å måtte forklare alt jeg egentlig ikke vet osv, så jeg venter til jeg vet hva som skjer. Men jeg MÅ tømme meg, derfor er jeg veldig glad jeg kan være anonym her inne... Bare gråter og gråter og er helt utenfor nå.. Huff..

Ble langt dette, takk til dere som orket å lese..

 

Hi

[Anonym bruker]

Uff, jeg sender deg den største trøsteklemmen man kan gi. Kan ikke forestille meg hvordan dette er for deg:( uff.

[Anonym bruker]

Vi hadde en "vekker" da nr 3 var 1 år, der jeg ba min mann flytte ut. Dette endte godt og vi er sammen igjen, men det fikk på banen en del grums, forventninger, realitetssjekk, o.l. I dag er vi mye sterkere enn vi var før vekkeren! Lykke til, dere!

[Anonym bruker]

Takk for det. Jeg håper at dette ordner seg, og at begge klarer å tenke klart etter alt som har skjedd i dag...

 

Hi

[Anonym bruker]

Masse lykkeønskninger sendes, enten utfallet blir slik eller sånn!!

[Anonym bruker]

Vet ikke om du er et troll eller ikke, men vill bare gi deg en virtuell klem.

[Anonym bruker]

Tusen takk, det trenger jeg nå..

 

Hi

[Anonym bruker]

Vi hadde også et slikt dramatisk brudd for en stund siden.. Jeg hadde skikkelig problemer med å stole på ham igjen, men han var villig til å ta ansvar, ta i mot dritten som kom fra meg og jobbe oss gjennom det. Nå er vi lykkeligere enn noen gang, med nytt hus og baby på vei. Det kan ordne seg dette HI. Gi ham bare litt tid Sender deg en god og varm klem

[Anonym bruker]

Huff, får vondt i hjerterota her.

 

Håper det ordner seg for deg. Var i en situasjon da minste var 1 år, hvor mannen min var i tvil og lurte på om han ville fortsette. (Lett for meg å være tøff i trynet nå, for jeg var jo ikke gravid) Han fikk mye oppmerksomhet fra ei jente og ble nok veldig smigret av dette. Min respons var kort og presis. Når du har en familie hjemme som bryr seg og venter på at du skal komme hjem, så er det ikke noe å tenke på. Så jeg skal ta valget for deg. Enten er du her 100 % ellers kan du ryke og reise. Da klarer jeg meg bedre selv. Han ble og i dag er han verdens beste mann og pappa. Jeg ga han ikke mulighet til å sette meg på vent.

[Anonym bruker]

For en feiging og fjott av en "mann"!

 

Det ble for mye for han??? Det burde han da ha tenkt på før. Han burde også tenkt på andre enn seg selv i denne situasjonen, som han selv har vært med på å sette seg i.

 

Tenkte han noen gang på at det kunne bli for mye for deg om han forlot dere? Nei, det gjorde han ikke, han syntes kun synd på seg selv! Det ble jo for mye for han, stakkars. Men han kunne fint la deg sitte igjen med enda mer!

 

Visste du at han var en sånn feiging? Vil du virkelig fortsette med en mann som stikker når det blir litt tøft? Når stikker han neste gang igjen? Når du nettopp har født, tenker jeg.

 

Nei, hiv han ut og la han få det som han vil. Så sørger du for 50/50 omsorg, og får fri annenhver uke, når han skal ha ungene!

 

 

[Anonym bruker]

Så godt å lese at det gikk så bra med dere, det hjelper på litt akkurat nå. Jeg vet ikke helt hvilken retning jeg skal begynne i, vi må nok først og fremst bare ta tiden til hjelp, også får vi se hvordan det går.

 

Takk for at dere delte historiene deres med meg!

Hi

[Anonym bruker]

Takk for et hardt og ærlig svar, 22:40.. Du har rett i det du sier, så absolutt. Jeg har ikke tenkt på det sånn.. Men jeg føler likevel at jeg vil jobbe for familien, jeg vil ikke være den som bryter opp.. Om du skjønner? Ikke at jeg vil han skal bryte opp heller, altså.. Jeg er bare et stort rot akkurat nå, kanskje jeg klarer å tenke litt annerledes i morgen. Jeg elsker mannen, og vil det beste for barna.. Noe jeg må vurdere hva er så klart.. Huff..

 

Hi

[Anonym bruker]

Det var kanskje litt for hardt, men jeg blir så sint når menn tror de bare kan stikke når det blir litt tøft! Og at det liksom skal være helt greit å overlate alt til kona...for hun MÅ jo stå i det, og får enda mye mer når mannen stikker.

 

Blir så irritert av en sånn tankegang, han tenker jo kun på seg selv, ikke på deg og hva slags reaksjoner og erfaringer ungene får hvis han stikker.

 

Jeg skjønner jo at du vil jobbe for familien, skulle bare for din del ønske at du hadde en mann som ville det samme! Du må jo være utrolig skuffet over han? At han virkelig kunne gjøre noe sånt mot deg og ungene sine? Skjønner at dette er veldig tøft, og ikke lett å ta innnover seg for deg, for det er jo ikke sånn du har erfart han før. Det må jo nesten være uvirkelig det som skjedde i dag.

 

Det vil nok ikke bli lett å gå videre, for nå har du jo sett hva han er i stand til. Å ville forlate en gravid dame og to små barn fordi det ble litt for mye, det er en så ego tankegang at jeg har ikke ord! Jeg ville hatt vanskelig for å stole på denne mannen videre, og jeg ville også hatt vansker med å ha noe som helst respekt for han.

 

 

[Anonym bruker]

Ja. Jeg er fryktelig skuffet over han. Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at han kunne gjøre noe sånn. Han skal virkelig få jobbe han også, jeg skal vise han at det ikke er greit å gjøre sånn.

 

Tusen takk for at du er så ærlig og rett fram, det trengs litt sånn tenking oppi alt dette. Det handler tross alt ikke bare om han, men 4 andre også...

 

Hi

[Anonym bruker]

Nå er jeg enig i at det ikke finnes egentlig noen unnskyldning som kan rettferdiggjøre det han har gjort mot deg, men om du kjenner han som en skikkelig mann innerst inne(noe jeg vil anta sioden du har snart tre barn med ham), tror jeg du har alt å vinne på å gi han en sjanse.

 

Kanskje har han rett og slett handlet i panikk? Og veien ut var lett for han ikke tenkte seg om( jeg sier ikke det var rett!!!), veien hjem og unnskyldningene som kreves, jobben som må til for å få det til å funke igjen, den veien blir mye lengre.

Det vet han sikkert nå som han har fått tenkt seg om. Og sånn sett, han vet også sikkert at dere må jobbe sammen for å finne ut av dette. Jeg håper inderlig at dere når mål sammen, og at dere kan klare å være sterke nok, nå midt oppi krisen, til at dere klarer å skaffe den hjelpen dere trenger for å fortsette videre.

Det er ingen tvil om at det er tøffe tak med tre små barn, men jeg tror faktisk at det er enda tøffere om man står alene.

 

Hvis det er så mye som en mikroskopisk sjanse for at dere kan klare å finne saammen igjen ønsker jeg dere begge inderlig lykke til på veien.

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som han er i en skikkelig livskrise, faktisk.

 

Når mennesker, uansett kjønn, opplever en livskrise, så blir de kjempeegoister. Tenker ikke på andre, tenker ikke på konsekvenser.

 

Bare tenk på folk som tar livet av seg: De er absolutt blottet for empati med de som blir igjen, og men dem som finner dem. Vet om en som tok livet av seg på et sted som han måtte ha visst at det var åtte-åringen hans som kom til å finne ham død.

 

Jeg synes det er grunn til å være alvorlig bekymret for mannen, som altså antagelig ikke var så sterk som han selv trodde, og har kommet i tvil om han klarer å takle livet som trebarnsfar.

 

Dere burde få hjelp av en parterapeut, det ligger nok mye under overflaten her som ikke kommer frem av seg selv.

 

Menn er utrolig opptatt av å være sterke og klare alt for familien, og det er veldig traumatisk for dem når de ikke klarer det. Nå har det i tillegg gått opp for ham at DU er sterkere enn han, noe som kan oppleves utrolig ydmykende for en mann.

 

Forstår godt at du er forbannet og utrygg, det har du all grunn til å være. Ville bare gjøre deg oppmerksom på at det kan være rimelig alvorlig, dette, og at du skal være klar over det.