Trenger gode råd fra dere!

[Anonym bruker]

Jeg er en jente på 19 år, som enda bor hjemme. Moren min jobber 40 min unna på et sykehjem, så jeg må ofte passe broren (7 år) min både morgen, ettermiddag og natt. Når hun har dag-vakter må jeg stå opp tidligere for å få han på skolen i rett tid, jeg må hente han for så å dra hjem å følge opp lekser å lage middag til min mor kommer hjem.

 

Når hun har ettermiddagsvakt må jeg hente på skolen, lage middag, hjelpe med lekser, følge på trening og legge.

 

Når hun har nattevakt må jeg legge og stå opp for å følge på skolen.

 

Hun jobber nesten hver dag, og jeg kjenner at jeg begynner å bli lei å må bruke all fritiden min på å passe han. Er såklart kjempeglad i han og ville ofret mye, men enkelte ganger blir jeg bare lei og trist av å bli låst inne pga at jeg må være hjemme med han. Jeg må ofte si nei til jobb, og må sette til side mine egne lekser og venner for å følge han opp. Somregel kan jeg sette meg ned med det når han har lagt seg i 9-tiden.

 

Jeg går siste året på allmenn, så er en god del jobb dette året for at jeg skal klare å få fullført dette året.

Det som egentlig begynner å irritere meg kraftig nå, er at min mor klager på at hun har veldig dårlig råd. Jeg må betale husleie på 2.500 hver mnd, og da får jeg mat, men må betale tannbørste, deodorant, shampo, balsam ol selv.

Har flere ganger hatt lyst til å flytte hjemmefra, for jeg er så lei av å være låst hjemme. Hun sier at det er tull, at det kommer til å bli mye dyrere for meg, og at jeg kommer til å slite senere i livet om jeg skal bruke opp alle pengene mine nå. Det verste er at min mor har lånt over 30.000 kr som hun er skyldig meg!

 

Jeg stiller opp med å passe broren min nesten hver eneste dag! Hun sier ALDRI takk, jeg får ikke NOE for det, og hun sier at jeg er nødt til å passe han for at vi skal få ting til å gå rundt hjemme.

 

F.eks var det en dag jeg måtte på et møte med jobben, og da ble hun kjempesint fordi hun hadde sagt til meg mye tidligere at jeg måtte passe han den dagen. Da ble det mitt problem å finne barnevakt til han.

 

En annen dag skulle hun å handle, og da spurte jeg om hun kunne kjøpe en deodorant til meg. Da sa hun: du har penger selv. Jeg ga henne 50 kr så hun kunne kjøpe det til meg, og da hun kom tilbake fikk jeg ikke resten igjen. Hun betalte 24 kr. Hun brukte resten til "bensin-penger" for det koster ca så mye for å kjøre bilen til å handle.

 

Når jeg passer han så ofte, skulle det egentlig ikke bare mangle at hun kanskje kan kjøpe meg en deodorant om jeg spørr om det? Eller virker jeg bare veldig utaknemlig og egoistisk om jeg mener noe slikt?

 

Vasker også kjøkken, bad og støvsuger huset hver eneste uke+ at jeg må lage middag og ta av bordet selv de dagene mamma er hjemme og ikke gidder å gjøre det selv. Det eneste jeg hører er klaging på alt jeg ikke gjør!

 

Er bare så himlade lei alt, men føler at jeg må være her for broren min. Er bekymret for hvordan det blir til å gå økonomisk når jeg flytter hjemmefra, og hvordan hun blir til å takle å være alene :s

 

Hva tenker dere?

Er det jeg som gjør noe galt, og evt hva?

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er flott av deg at du stiller så mye opp for di mor og din bror, men jeg tenker også at det er BLODIG uretterdig at du skal betale husleie hjemme når du "jobber" gratis som barnevakt. Joda, det er din bror, men som 19-åring så kunne du sikkert fikset deg en ekstra jobb som ga penger i kassa istedenfor å jobbe gratis og i tillegg måtte betale hjemme.

 

Skjønner at du er litt mellom barken og veden her. Og du er ikke ego eller utakknemlig. Du stiller opp, du henter, bringer, passer huset, hjelper til og i tillegg har du ditt eget liv med skole og lekser.

 

Du må nesten bare snakke med din mamma og se om dere kan finne en løsning på dette. SFO til lillebror er en god løsning.

[Anonym bruker]

Herregud hvis dette er sant, stakkars deg! Du blir jo utnyttet kåm deg vekk, og ta kontakt med barnevernet om broren din lider dere må få hjelp utenfra!

[Anonym bruker]

DYTTER

[Anonym bruker]

Etter å ha hørt din side av historien, vil jeg si at det ikke høres ut som om du gjør noe galt! Du gjør mye mer enn det som en nittenåring skal måtte gjøre!

 

Jeg synes det er urimelig å ta husleie av deg (med mindre du tjener veldig mye på jobben din), og også det at du må passe din lillebror hver eneste gang din mor trenger det, synes jeg er urimelig. Greit at du stiller opp når det virkelig trengs, men ikke at det skal være hovedregelen! Har lillebroren din en far som kan stille opp mer? Evt besteforeldre eller andre?

 

Kan du prate med din mor om dette? Fortelle henne din side av saken?

 

Til slutt vil jeg berømme deg for at du passer på lillebroren din! Du høres ut som en veldig snill og flink storesøster! Håper du finner en løsning som er bra for deg:)

[Anonym bruker]

Hadde nesten vært bedre om du hadde eget sted å bo, så kan lillebror komme faste dager moren din trenger hjelp. Så du også kan få jobbe i fred.

[Anonym bruker]

Flytt sammen med en venninne! Del på husleie, konsentrer deg om lekser og jobb og ha besøk av din bror når du føler for det.

Du blir utnyttet! Din mor oppfører seg rett og slett skammelig! Jeg er helt for at alle skal hjelpe hverandre, men her er det bare du som hjelper. Hva gjør din mor for deg?

[Anonym bruker]

Jeg ville nok flyttet om jeg var deg.

Søsteren min hadde det likt som deg og jeg ser henne sliter nå selv mange år etterpå med ettervirkninger av dette.

Og jeg har selv opplevd det, men da uten barnevakt da jeg er yngst.

Betalte for å bo hjemme, selv om jeg var der bare helger stort sett da jeg jobbet etter skolen som dagmamma (kveldsmamma) og sov der. Og måtte da betale de pengene jeg tjente for å ha et rom hjemme hos foreldra mine. I tillegg til at det ble forlangt at jeg skulle vaske hele huset og lage middag i helgene når jeg var hjemme.

Og jeg sliter med følelser av å ha lite verdi og å ha blitt brukt selv idag hvor jeg har bodd hjemme fra nå i 13 år.

Sånne ting sitter i deg.

 

Det er dyrere å bo for seg selv ,men om du hadde brukt deler av den tiden du er barnevakt for broren din på en jobb du tjente penger ville du sikkert klart deg. og du ville sluppet følelsen av å bli utnyttet som i lengden vil totalt ødelegge forholdet ditt til din mor.

 

At hun finner grunner til at du ikke skal flytte skjønner jeg godt.

Da mister hun 2500 kr i inntekt, pluss at hun antageligvis må betale for barnevakt og det er ikke billig. og gjøre all vasking på toppen.

 

Det er greit at man skal hjelpe til hjemme om man bor der, ta matlaging en gang eller to i uka, ta en del av vaskinga og vært barnevakt nå og da. Men du har ikke barn det er det moren din som har og du skal ikke måtte takke nei til jobb som du faktisk hadde fått betalt for støtt og stadig for at ho skal ha gratis barnevakt.Eller måtte legge mindre tid og krefter i skolen det er tross alt viktig, og man er bare ung en gang, du skal ikke glemme å faktisk leve livet ditt oppi alt det her, Det er disse årene du skal kunne være uten masse bekymringer og ha det gøy. uten alt ansvaret som kommer når man får barn.

 

Det er flott at du tenker på broren din, men du må tenke på deg selv også. Du får bare det ene livet.

Og om du flytter og ser at han ender opp med å lide under det her så kontakter du barnevernet. At du ikke bor i huset og tar masse ansvar betyr ikke at du ikke lengre er i livet hans og kan være der for han. Det gjelder å finne en mellomvei.

Og moren din er en voksen dame som må klare å ordne livet sitt selv, det er ikke du som skal ordne opp for henne.

Hun trenger nok en vekker i forhold til dette her at hun faktisk er heldig som har deg der og kan få hjelp.

Jeg kjenner godt følelsen av å gjøre mye og ikke engang få et takk for det man gjør men kjeft og styr om man sier nei en gang eller har glemt noe/ikke gjort noe godt nok.

[Anonym bruker]

Flytt ut og skaff deg en jobb! 2.500 kr pr mnd å betlae i husleie hos sin egen mor?! Fy fader..

 

 

[Anonym bruker]

Han har en far, men han bor 6 timer unna. Han er hos faren 1 gang i måneden, og da må jeg ofte kjøre for å møte faren på halvveien, mens andre ganger tar han fly.

Min mor vil ikke spørre besteforeldrene, fordi de blir så lei av å bli spurt om å være barnevakt. De synes hun spørr for ofte, og mener hun må begynne å ta litt mer ansvar selv.

 

Har prøvd å prate med henne flere ganger, men hun sier at det skulle bare mangle at jeg stiller opp som barnevakt. Det er min plikt siden hun skal få jobbe å tjene penger, så hun skal ha råd til å beholde huset. Jeg orker ikke å ta det opp med henne mer, for hun legger bare skylden over på meg, og mener det er en god læring til det voksnes liv.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei kjære deg dette høres jo helt vilt ut.

 

Har en 19-åring selv i hus, som er ferdig på vgs, jobber litt (søker full) jobb , men han betaler ingenting hjemme.

Når han får full jobb så må han betale litt, men pengene setter jeg inn på sparekonto i hans navn, sparing til leilighet.

 

Han må passe småsøsken av og til hvis vi skal noe spesielt, men dette avtaler vi på forhånd og det må aldri gå utover hans jobb.

 

Huff mamman din er urimelig. Kan du flytte sammen med noen ? Leie en liten leilighet eller noe ?

 

Masse lykke til God klem

[Anonym bruker]

Hun vasker klærne mine, tar av og til oppvasken på kjøkkenet, kjører meg til venninner om hun en skjelden gang har anledning til det og tar opp brorer min på morgenen de dagene hun har fri, så jeg kan ta han med til skolen samtidig som jeg drar

Faktisk så kommer jeg ikke på så mye mer, men vet hun gjør andre småting som jeg desverre ikke legger så mye merke til.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, tror nok du blir utnytta her

 

Du er 19 år. Du kan fint klare deg selv. Så jeg hadde nok flytta. Du får vel litt støtte når du er student?

[Anonym bruker]

Og nei, jeg tjener ikke godt på jobben. Får stipend på ca 10.000 kr hvert halvår (altså 20.000 kr på ett skoleår), også har jeg lønn fra jobben på mellom 1.000 og 2.000 kr. Får ofte spm om å jobbe flere ganger i uken, men får jeg tid til en kveldsvakt er jeg heldig!

 

Men alle pengene går til husleie og småting, så er jeg fri. Er ikke rom for å spare så mye penger heller. Er skrapet, og jeg må faktisk tenke meg godt om før jeg kjøper noe. Kan ikke kjøpe f.eks drikke om jeg skal på fest. Det har jeg ikke råd til.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Har veldig lyst å flytte, men er bekymret for hvordan det skal gå hjemme. Er redd mamma ikke får jobbet nok til at hun kan beholde huset. Vil ikke at hun skal være nødt til å flytte på grunn av meg. Da kommer jo jeg til å ødelegge for både henne og broren min.

Selv har jeg en skrapet konto, så vet ikke om jeg får råd til å flytte

[Anonym bruker]

Ano over;

Skjønner det, men du må snakke med mamman din. Det er jo veldig dumt hvis all jobben hun pålegger deg går utover skolearbeidet ditt.

Eller gjør det det ?

Synes iallfall ikke hun kan ta husleie fra deg når du er så flink med lillebroren din og ellers....Vet ikke hva mer jeg kan si.

 

Kan du kanskje vise denne tråden til mamman din ? Da skjønner hun hva du føler. Hun tar det sikkert til seg, selv om hun kanskje blir litt irritert først.

 

Jeg er nok for slapp med min sønn, burde nok sette mer krav til han.

Du lærer å ta ansvar, du høres veldig ansvarsbevisst ut allerede, men du kan ikke gå rundt og være bekymret for lillebroren og mamman din, det er hennes ansvar.

 

[Anonym bruker]

Hun flytter jo ikke pga. deg, hun flytter fordi hun har for store utgifter i forhold til inntekter.

[Anonym bruker]

Dette går VELDIG mye utover skolearbeidet! Skjønner ikke de som kommer seg gjennom høyere utdanning med barn!

Jeg sliter på skolen, og blir ikke bedre når jeg ikke får tid til å gjøre leksene mine. Nå fikk jeg akkurat beskjed fra en lærer at om jeg ikke får levert inn skolearbeidet til mandag, så blir jeg til å få varsel-brev. Jeg er bare så trett på kveldene, at jeg orker ikke å gjøre lekser. Har egentlig lyst til å slutte på skolen, det er bare av og til for mye.

 

Må si at jeg føler på meg at jeg er ikke meg selv lengre. Da storesøsteren min bodde hjemme delte vi på å ha han. Nå er hun flyttet, så jeg sitter med alt ansvaret alene. Jeg er ikke like blid som før, jeg har mistet mye av humoren min, jeg er ikke meg selv med venner osv. Til og med venner reagerer på at jeg passer han så mye, men jeg tar det mer som en selvfølge og at det er naturlig med småsøsken.

 

Vet ikke om jeg tør å vise henne dette? Hun har alltid oppdratt meg til en person som ikke skal snakke stygt om andre, og hvertfall ikke om henne. Fordi hun mener at andre blir til å gjøre dette om til en annen versjon om du skjønner?

Har flere ganger hatt lyst til å snakke med helsesøster, men er bare redd for å ta tak i disse problemene. Vil jo ikke snakke stygt om moren min, for jeg vet jeg trenger henne.

 

Har også opplevd mye tidligere i livet. Jeg har mistet et nært familiemedlem på farsiden- noe hun mente jeg ikke burde ta til meg, fordi jeg ikke kjente han så godt?!!! Det første hun tenkte på da var at jeg ikke burde reise i begravelsen, fordi vi ikke kjente hverandre godt, men det som egentlig lå bak var at hun kom til å mangle barnevakt Tenker på han hver dag, og savner han uendelig mye. Hun spør aldri om hvordan jeg har det, og mener det ikke er noe å tenke på lengre. For meg er det en sorg, og jeg trenger tid for å komme meg videre.

 

Jeg ble også tatt fra faren min av barnevernet siden han gikk på stoff. Da var jeg vel 8 år, og jeg tenker hver dag på at han kan dø av overdose. Bruker tiden jeg kan sammen med han, men er redd for mye. Sitter med tanker om at om jeg avviser han, kanskje han føler seg ensom og kan ta selvmord? Så jeg er sammen med han på ettermiddager, men tørr ikke sove over der.

 

Tror også jeg bærer mange bekymringer med meg, som rett og slett gjør hverdagen tyngre for meg.

Prøver selvfølgelig å legge dette til side når jeg er sammen med broren min, slik at han ikke skal se at jeg er sur eller lei. Må jo vise at jeg er glad i han, så han ser at jeg bryr meg og trives med å være sammen med ham Vi har det jo veldig moro sammen da!

 

HI

[Anonym bruker]

Ano over;

Mamman din MÅ bry seg om at dette går utover skolearbeidet og livet ditt videre. Du bærer jo på en masse "voksen" bekymringer, tross din unge alder. Det er nå du skal kose deg, fullføre vgs. være russ, jobbe litt ja og lære å ta ansvar, men ikke i nærheten av jobben du gjør hjemme.

 

Jeg ville tatt en prat med helsesøster og lagt alle kortene på bordet. Hun har taushetsplikt og kan komme med gode råd.

Jeg hadde selv store problemer med min mor i ung alder , det handlet om hennes alkoholproblemer og jeg var på en måte lojal , som deg. Dette angrer jeg på i dag. Foreldre har absolutt ingen rett til å sette egne problemer foran barna sine.

 

Du skal ikke føle noen skyld, skam eller ta ansvar for hverken din mor eller din far!!! Du er et ungt menneske som skal ta var på livet ditt, med støtte fra dine foreldre, ikke motsatt som du beskriver her.

 

Snakk med helsesøster vær så snill !! Nattaklem til deg.

[Anonym bruker]

HI, jeg vet hvordan du har det. Jeg er 19 år jeg også, og må bo hos min mor for øyeblikket siden det er vanskelig eller umulig å få seg leilighet her vi bor. Og hun tar 5000 kr i leie pr måned!!! Vi deler kjøkken, bad og alt annet, unntatt soverom. I tillegg bruker min familie min vaskemaskin, kjøleskap og en rekke andre ting i huset... Synes ikke det er rimelig uansett, og ihvertfall ikke siden jeg bor hos min mor... Og pengene jeg overfører til henne går til å dekke bl.a. bidrag til min far på 10 000 kr....

I tillegg handler jeg mat ofte (ca. 2 ganger i uka), vasker, rydder og gjør det meste selv. Min mor gjør stort sett ingen husarbeid. Hun har ingen barn hos seg fast, så tid skal hun ikke klage på, men jeg derimot er alenemor til en ettåring.

 

Er rimelig lei...

[Anonym bruker]

00.29 her

Er også ofte barnevakt for mine tre yngre søsken når de er hos mamma i helgene. Er umulig for meg å planlegge noe koselig med min datter da en hel skokk med unger kommer og bråker. Ikke klarer datteren min å sove ordentlig, ei heller har hun ro nok til å spise.

 

Jeg har virkelig prøvd alt.. Har vært villig å leie leilighet fra i sommer, har vært på mange visninger, men ingen vil ha oss som leieboer... Har prøvd nav, kommunen, banken (for huslån) men ingen kunne hjelpe. Om jeg ikke betaler de 5000 mamma krever av meg i mnd blir vi rett og slett kastet ut på gata uten noe annet sted å bo...

 

Må bare få sagt til deg enda at vinninga vil gå opp i spinninga. Du flytter for deg selv og får samtidig mulighet til å ta ekstrajobb- ergo mer peng. I tillegg til at du får ro og fred til å jobbe med lekser. Du vil ikke gå konkurs, kanskje får du støtte fra husbanken.

[Anonym bruker]

Hun spørr meg aldri om hvordan det går på skolen. Hun spørr aldri hvordan karakterer jeg har. Hun spørr ikke om hvordan det går med leksene, eller om jeg har gjort dem. Da orker jeg heller ikke å mate henne med klaging, når jeg har prøvd før og vet at det ikke nytter. Er bare kjeft om at jeg prioriterer helt gale ting.

 

Tusen takk Varmer med gode ord nå!

[Anonym bruker]

5.000? Det var mye!! Så flink du er, som da tar vare på 4 unger! Men vil ikke din mor bruke tiden sammen med barna sine om hun kun har dem i helgene?

Du er virkelig tøff altså! All ære til deg som får det til å gå rundt ¨når du har alle sammen

 

Jeg gleder meg veldig til dette skoleåret er over, og til jeg kan flytte bort herifra for å studere. Skal faktisk bli en befrielse

 

HI

[Anonym bruker]

Tenk over hvem som betaler taket over hodet ditt. ville du betalt det?

 

Alle voksne blir lei. En blir drittlei av å skulle være den ansvarlige hele tiden, uten noen sjanse til å slippe ansvaret.

 

Som familie er en ansvarlige, og du er 19. Enten flytter du og dekker alt selv, eller så godtar du det du har i dag. Så enkelt.

[Anonym bruker]

Jeg kan faktisk unnskylde meg med at jeg ikke har valgt selv at jeg skulle komme til verden! Jeg har heller ikke valgt å nesten blir "mor" til min egen bror! Kan godt flytte, men hva sitter jeg igjen med da? Dårlig samvittighet og en mor som kommer til å hate meg fordi jeg flyttet!

Det er ikke bare bare! Klart hun kan bli lei, men det kan faktisk jeg også bli!

 

 

HI