Når barnet ikke har respekt for timeout?

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige, man må på en måte finne ut hva som fungerer i hver enkelt familie.

 

Ja, de bruker time-out på tv, men det er i familier hvor barneoppdragelsen har feilet totalt og ungene overhodet ikke har respekt for foreldrene. Det er spesialtilfeller! I normale hjem med normale tendenser skal det overhodet ikke være nødvendig å straffe barn på denne måten.

 

Jeg har aldri brukt timeout og har likevel klart å få ikke mindre enn fire lydige barn, de har veldig forskjellig personlighet og må "tas" på litt forskjellig måte, men å straffe dem med timeout har aldri skjedd.

 

Likevel er jeg ikke mer bedrevitende at jeg kan se at noen må ty til andre metoder enn meg, det er så mange ting som spiller inn her. Selv om jeg tror kommunikasjonen mellom foreldre og barn, pluss respekt er nøkkelord. Barn skal høre på foreldrene sine uten trusler eller gjennomføring av straff, sånn er det bare! Jeg aksepterer ikke mindre enn det av mine barn, og det synes de faktisk er helt greit

Og bare for å slenge det på, jeg har ikke undertrykte barn som er redd sin mor, de er kjærlige, kosete, rampete og normale, men når jeg snakker til dem så hører de.

[Anonym bruker]

Jeg er hun med 4 åringen som slår når hun ikke får vilja. Jenta mi er utrolig sta og utholdende (barnehagen sier det også) og jeg har prøvd å ta armen hennes vekk og si "nei", tro meg! Men når du har gjort det en million ganger og det ikke fungerer, faktisk bare hisser opp ungen mer og mer så får du behov for å prøve noe annet. Å få armen tatt bort og få nei gang på gang er jo også en form for å få oppmerksomhet på det, og hun fortsetter til jeg ikke har stemme igjen til å si nei. For oss fungerer det veldig godt med time out.

[Anonym bruker]

09:38

 

Jeg sa ikke at de som ikke bruker time-out er skinnhellige, men det at de som sier at det ikke hjelper og ikke er bra for barnet og bla bla bla, de må ta seg en bolle! Det gjør da ingenting at barnet får en konsekvens av sine handlinger. Ja, de fremstår det som "huff huff, fy, og nei nei!" Og det er bare tull.

 

Og jeg sier ikke at alle trenger time-out eller at time-out er det rette for alle. Men det er da overhode ikke fy til de som bruker det.

 

Det er lov å bruker forskjellige oppdragelses metoder, men ikke kom å fortell meg at time-out ikke funker for mine barn! For det gjør det. Så kan alle andre bruke den oppdragelsen som funker for dem (så sant det ikke er slåing, utskjelling og sånne ting)

 

Og jeg sa at ikke rart det er mange dritt-unger rundt, fordi at det virker som om man skal ha kjeeeempe god tålmodighet med barna og bare si nei, å så skjønner ungen alt. Ja, sier du nei, så er alle problemer borte. (Litt satt på spissen da ;P )

 

Og jeg er sikker på at du har snille barn, selv om du ikke bruker time-out

[Anonym bruker]

Å, unnskyld 09:40..

 

Kjenner du 2 åringen min?

[Anonym bruker]

Nei, men regner med han ikke er utviklet utover normalen.

[Anonym bruker]

Å hva "normalen" er, det er du ekspert på?

 

Jeg fått med meg at oppdragelsen begynner fra dag en omtrent. Jeg kan jo ikke la være å gi min 2-åring "straff" fordi han ikke skjønner det. Jovisst skjønner han det. Tror du undervuderer barna. Mye smartere enn du tror tydeligvis.

[Anonym bruker]

Dette å få totalt lydig barn er ikke gjort på 1-2-3, og det er nok noe alle foreldre vet!! :-)

Og det er en vanskelig og krevende oppgave å jobbe med den saken!

 

Vi har en datter på 3 år, og bruker mye forklaring med henne når hun gjør det som er galt, men det kommer da også til punkt man trenger å utvise en straff!

 

Om de prøver å stikke av fra time-out stedet sitt, hva med å rett og slett holde dem hardt fast i fanget ditt? Vet ikke selv hvor gdt det fungerer, men siden jeg ikke er en helt perfekt mor hender det man må prøve egne varianter.

[Anonym bruker]

16:21 her:

 

Men hva jeg tror har aller best effekt på å få et barn som er lettere å prate med, er å være flink til å gi barnet masse positiv oppmerksomhet!! Det kan være vanskelig å komme dit hvis du føler du sitter i en negativ grøft, jeg har vært der, men det å gi barnet oppmerksomhet hvor du selv er 100% til stede tror jeg har stor effekt! Jeg opplever nemlig at man får en større villighet fra barnet til å samarbeide til en mamma som også samarbeider med det:)

 

Og så får man heller gi en straff innimellom når det trengs.