Når barnet ikke har respekt for timeout?

[Anonym bruker]

Sønnen vår som nylig fylte tre år får noen ganger timeout når vi ikke har andre muligheter for konsekvenser (f.eks. når han er slem med lillebroren sin). Problemet er at han har liten respekt for dette. Han må sitte i trappen noen minutter, men han kan begynne å hoppe opp og ned trinnene, synge, rope, skrike, mase, spytte, ruller på gulvet og annet han finner på. Jeg har ved flere anledninger prøvd å forklare at når han gjør slik starter timeouten på nytt og at han må sitte i ro og ikke være frekk eller høylytt, men dette går tydeligvis ikke inn. Han kan fint ende opp med 20 minutter uten at han bryr seg det minste og jeg kjenner at tålmodigheten renner ut fryktelig raskt. Dette er jo tydeligvis ikke straff for ham, så hva kan vi gjøre? Enkelte ting er bare ikke lov og må få en konsekvens som han forstår og lærer av. Noen forslag?

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med ungen din.

 

Hvorfor skal du straffe han?

[Anonym bruker]

Kanskje han rett og slett ikke er klar for å skjønne det enda? Han ser ikke sammenhengen mellom handling og konsekvens.

 

Vi prøver oss på en liten variant med vår på snart 3. Mest for å bare fjerne han fra situasjonen(og oss) når han gang på gang ignorerer hva vi sier. Noen ganger bare sier vi kort hvorfor og avslutter, andre ganger må han sitte et lite øyeblikk alene. Men han lærer ingenting av det, det går en liten stund også er det på an igjen.

Det er slitsomt og frustrerende ja. Spesielt at det ikke er hjelp i å snakke til han. Jeg klamrer meg til håpet om at han snart(forhåpentligvis) blir litt enklere å ha med å gjøre.

[Anonym bruker]

Det er ingen sammenheng mellom den handlingen og konsekvensen så en kan ikke regne med at en 3-åring skjønner det. Time-out er ingen konsekvens for noe, det er derimot en straff. Konsekvensen av å plage lillebror er at lillebror kan bli lei seg eller få vondt, time-out er straffen. Overgitt over hvor mange som ikke skjønner dette!

[Anonym bruker]

Sønnen min var akkurat lik, men tilslutt satt jeg frem en alarm-klokke han kunne se på. 3 minutter siden han er 3 år. Jeg satte den på og forklarte han hvorfor han måtte sitte der, og om han ikke satt iro startet jeg den på nytt. Hver gang han røyste seg eller skulle stikke av startet jeg den på nytt helt til han faktisk satt i ro i 3 minutter

 

Jeg har også fjernet f.eks den leken, situasjonen, prøvd å finne på noe annet så han glemmer situasjonen ol.

 

Prøver å forklare han ting, for jeg vet han skjønner hva jeg sier. Ser på han når han selv vet at han har gjort noe galt.

[Anonym bruker]

Time-out for en 3-åring er helt bak mål!

[Anonym bruker]

næææhhh... Hvorfor er det bak mål? 3åringen min forstår det ihvertfall helt fint.

[Anonym bruker]

Da vil jeg gjerne høre hva du ville gjort hvis barnet igjen og igjen, til tross for forklaringer om at han får vondt eller blir lei seg, plager lillebror.

Det slår meg at de som er mest imot straff er de som selv har hatt enkle barn. Akkurat som at de som ikke har barn i det hele tatt er de største ekspertene på barneoppdragelse.

[Anonym bruker]

Om han forstår det så veldig bra må han jo ha sittet der noen ganger? Da kan det jo ihvertfall ikke ha noen stor virkning. Vil tro en 3-åring har sittet i time.oyt noen ganger for å forstå det helt fint.

 

En annen ting er at time-out skal ikke misbrukes.

[Anonym bruker]

Fordi time-out er ikke en naturlig konsekvens og er ikke annet en den "gode" gameldagse skammekroken. Man lærer ikke noe av time-out, annet enn å måtte sitte stille i noen minutter, og det er totalt bortkastet tid og energi. Man kan heller lære barna hvorfor de ikke skal gjøre slik og slik og gi naturlige konsekvenser. Time-out er bull for folk som ser alt for mye på tv.

[Anonym bruker]

Om barnet igjen og igjen plager lillebror så er det kanskje lurt å finne ut HVORFOR han plager lillebror.

 

"Alle vet at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor Jeppe drikker"

[Anonym bruker]

Tidlig ed 3-åring? Nehei, det er det ikke! De er 3 år, ikke dumme. Jeg har ei på 3 år, og hun veeeet veldig godt at hvis hun ikke hører etter eller gjør noe hun ikke har lov til, så må hun i "kroken". Sitte der litt og roe seg litt. Så setter jeg meg ned og forklarer og at hun må si unnskyld, og at jeg er glad i ho. Dette gjør til og med gutten min også, på 2!! år. Han vet også godt hva som skjer. Hos oss funker det kjempe greit.

 

Tullete damer...

[Anonym bruker]

Eh, dette er da ikke uvanlig. En treåring er i trassalderen og føler sjalusi overfor lillebror. Verre er det faktisk ikke. Om du ikke har opplevd det samme har du jammen meg uvanlige barn (evt bare ett barn, som jo selvsagt gjør deg til ekspert på søskenrelasjoner)..

[Anonym bruker]

Joda, om man ikke får til noe annet enn skammekroken så fungerer det sikkert. Men hadde dere orket å forsøke å oppdra barna istedenfor å sette dem i en krok når de gjør gale ting så ville det vært en bedre løsning.

[Anonym bruker]

2-åringen må jo ha som vane å må sitte der siden han har så inngående kjennskap til det. Jeg lurer fremdeles hva som gjør at dere mener det funker når de må sitte der gang på gang?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et nokså enkelt barn, og prøvde meg på "demokratisk" oppdragelse. Vi pratet om problemet, og kom til enighet.

Jau-visst! Barn er født egoistiske (og godt er det = overlevelse i riktig gamle tider) og de grafser til seg hvis de får lov. Derfor fikk jeg oppleve at suss-og-muss oppdragelsen ikke holdt i lengden over år. Jeg måtte innføre straff ved å ta vekk leker som barnet elsket mest. Det svei godt og lagde raskt endring i oppførsel.

Man presser barnet til å velge hva som er viktigst, og det viktigste blir å ha det man elsker mest. Ergo leker i mange år av oppveksten.

[Anonym bruker]

Så du vet altså hvorfor og velger likevel time-out. Hva med å gjøre noe med sjalusien istedenfor å ekskludere ham ved å sette ham i trappa, som han tydeligvis ikke skjønner noe av, og som gjør situasjonen enda verre?

 

"Om du ikke har opplevd det samme har du jammen meg uvanlige barn (evt bare ett barn, som jo selvsagt gjør deg til ekspert på søskenrelasjoner).."

 

Hvorfor så nesevis?

[Anonym bruker]

23:04

 

Verken 2 åringen eller 3 åringen min har som vane å sitte der. Fordi de ikke synes det er noe gøy. De ser på det som straff, og ingen liker å få staff. Derfor hører de etter når jeg prater til dem. Jeg har fått mye skryt over hvor snille barn jeg har.

 

Det er fordi de vet at en handling får en konsekvens. Å sitte stille i en krok å tenke over hva du har gjort eller roe seg eller ta de bort fra en situasjon, ja, det er ikke akkuratt en farlig straff som en får senskader av..

 

Hehe..av og til må jeg bare le av dere skinnhellige damer..Ikke rart det er mange drittunger ute! Seriøst?

[Anonym bruker]

Nå får jeg sikkert hodet revet av her, men jeg brukte time out på gutten min da han var 3 år. Da satt jeg han ikke i trappen, for det er så lett for han å bli distrahert der. Satt han i tripp trapp stolen med seler på (slik at han ikke kan reiser seg og faller fra stolen). Så der satt han hver gang han har vært slem. Da satt han der i noen minutter.

 

Og nå bruker vi time out ennå, men bruker bare en liten stol i gangen med klokke. Funker helt fint, for han skjønner at han får time out når han har gjort noe galt.

 

 

[Anonym bruker]

Så å ikke benytte time-out i oppdragelsen er synonymt med at en er skinnhellig og har drittunger? Utrolig flåsete påstand! Jeg får også mye skryt over hvor snille barn jeg har, selv uten å ha benyttet time-out. I følge dine konklusjoner må jo jeg, eller barna mine være svært spesielle da.

[Anonym bruker]

Em 2-åring kan skjønne at han frå straff men han klarer ikke skjønne sammenhengen mellom handlingen og konsekvensen som du så fint kaller det;)

[Anonym bruker]

3 år og 3 minutter timeout .... kjenner igjen dette. Har brukt timeout på mine barn, og det har fungert. Og gjett om det har vært raserianfall da! Men da måtte de sitte lengre... Viktig at de får klar beskjed om Hvorfor og gi gjerne en Advarsel først om timeout. Bra at de blir tatt ut av situasjonen som oppsto.Enkelte uroligheter på timeout må du bare prøve overse, det viktisgste er at barnet sitter der det skal. Snakk med barnet etterpå, og spør om det vet hva som var grunnen til at det satt der.

[Anonym bruker]

De strapper fast ulydige barn i noen barnehager også. Det er jo ikke lagt frem i åpenhet slik at foreldrene vet det. Men jeg vet.. Ser ikke noe gærnt i det, det er en grunn for det - lite voksne der og da.

[Anonym bruker]

Hva med heller enkelt og greit ta ungen i armen som han slo med, og si "Nei!!" med lav og bestemt stemme? Hver eneste gang det skjer. Ikke mer oppmerksomhet rundt det, bare en kort og konsis beskjed.

 

Hva er tanken din bak time-out? At ungen på 3 år, skal forstå sammenhengen med handling og straff? Hva om det ikke virker i hele tatt, fordi det for ungen ikke henger helt sammen? Eller tenker du at straffen må være "stor nok" i forhold til hva du tenker om handlingen? Da bommer du......

[Anonym bruker]

Det fungerer etterhvert, men det tar litt tid før de forstår det ordentlig og man må være veldig konsekvent.

Jeg bruker det av og til på jenta mi som nå er 4 år. Det er ikke så ofte jeg bruker det, men synes det er effektivt i blant når annet ikke hjelper.

Jenta mi slår meg når hun ikke får viljen sin og det har vi snakket om og forklart en million ganger at hun ikke har lov til. Hvis det skjer nå setter jeg henne på nederste trappetrinnet og sier at hun må sitte der til klokka ringer (4 minutter) fordi hun har slått. Ingen har lov å slå!.

Før prøvde hun alltid å stikke av, gå sin vei, gå oppover trappa samt at hun skreik. Jeg satte henne tilbake på trappetrinnet hele tida og tilslutt gikk det. Om hun skriker mens hun sitter der bryr jeg meg ikke om, men hun har etterhvert oppdaget at det er lurt å roe seg og slutte å skrike, ellers hører hun jo ikke når klokka ringer. Når klokka ringer så går jeg bort til henne og vi snakker om det som har skjedd og "blir venner".

Jeg bruker også av og til "time out" på en annen måte også. Hvis hun f.eks sutrer ved bordet (hun kan bli sittende og surve og bråke gjennom et helt måltid for en liten bagatell som f.eks at hun ikke får spise bare kjøttboller men må ta litt av det andre også). Da gir jeg henne beskjed om at ved bordet vil vi ha matro, vil du skrike går du et annet sted. Hvis hun ikke slutter da så setter jeg henne i trappa med en bestemt, vennlig beskjed om at hun kan komme tilbake når hun er ferdig å skrike. Dette fungerer veldig bra, hun pleier ikke gidde å sitte lenge og furte alene!