Å bare ha barn av samme kjønn.

[Anonym bruker]

Dere som har bare har barn av ett kjønn, hva føler dere om det? Savner dere det kjønnet dere ikke har eller er det helt greit?

[Anonym bruker]

Har to jenter og har veldig lyst på en gutt. Men jeg vet ikke om det blir flere barn?

[Anonym bruker]

Jeg har to av samme kjønn(jenter) vi ville bare ha to unger og er glede for at vi har fått to friske unger. Savner ikke en til uansett kjønn.

[Anonym bruker]

Har to jenter, og nei, jeg har virkelig aldri savnet å ha gutt. Ønsket meg ikke gutt når jeg var gravid med nr 2, håpet innerst inne det var nok ei jente. Og det var det. )

[Anonym bruker]

jeg har to gutter og ønsker meg ikke flere barn. Er veldig fornøyd med to friske, aktive og skjønne gutter. Ønsket veldig å bli guttemamma så jeg er superfornøyd!!

[Anonym bruker]

Har tre jenter og ønsker meg ikke gutt. Har alltid ønsket meg jenter og er svært fornøyd med det:-)

[Anonym bruker]

Dere som bare har jenter og bare har ønsket jenter,dere aner virkelig ikke hva dere går glipp av! Jeg fikk gutt andre gangen,og han er bare mammas lille sjarmør! Jeg er helt forelsket i ham,og jeg var en av dem som ville ha jente nr to:) Dessuten er det jo guttene som tar vare på mamma når dem blir stor;)

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter og kan helt ærlig si at jeg ikke savner en gutt.

 

Jeg ønsket meg gutter begge gangene da Men det snudde, spesielt etter at jente nr 2 kom. Blir det flere barn spiller det ikke noe som helst hvilket kjønn det blir.

 

Eneste jeg savner litt er at siden jentene gjerne blir pappajenter så savner jeg en gutt som kan være mammagutt.

[Anonym bruker]

Hehe! Like artig hver gang at det alltid er guttemammaene som bare må "sette på plass" jentemammaene. Du ser sjelden at de med bare jenter sier noe til de som har bare gutter eller som ønsker seg bare gutter.

[Anonym bruker]

Har to fantastiske gutter.

Har alltid sett på meg selv som en guttemamma, og derfor ikke så sjokk da det ble to gutter.

Det er bare et år mellom dem og jeg må si det er veldig praktisk!

Skal være ærlig å si at jeg ikke savner en jente, men skulle det komme en til så blir jeg like lykkelig uansett om det er gutt eller jente:)

[Anonym bruker]

Jeg synes "alltid" det er jentemammaer som sier ting som at alle egentlig sikkert ønsker seg en jente innerst inne.. Derfor er nok guttemammaer litt mer på hugget, fordi de er vant til å bli mistrodd når de sier at de virkelig ikke ønsker seg jenter. Eller noe. Selv har jeg to gutter, og ville aldri hatt noe annet. Jeg synes gutter er superkuult. Hadde jeg hatt to jenter, hadde jeg sikkert syntes at det var det eneste riktige. Samme om jeg hadde hatt en av hver.

[Anonym bruker]

Jeg har også to jenter og kan ærlig si at jeg ikke savner gutt. Syns derimot at det er veldig praktisk med to av samme kjønn. Leker med de samme lekene, samme interesser, kan arve alt av klær osv. Og pga av dette med interesser er de veldig gode venniner. Heldigvis, for det finnes ingen andre med barn her vi bor, hehe.

 

Men tror nok mannen savner en gutt. Vi har gård, men jentene har absolutt ikke interesse av å være med å "jobbe" på gården. Er en kamp å få de til å være med på stellet innimellom. Han ser jo andre bønder rundt her som har gutter som knapt kan få være med nok. Så tror nok det er et savn å ikke ha noen å dele interessen med. Det er klart at interessene kan forandre seg hos jentene enda, men tendensen ser ikke lovende ut... Så jeg skjønner ham. Må også innrømme at det lå et eller annet i meg som gjorde at jeg pustet lettet ut når den første viste seg å være jente. Da hadde jeg iallefall fått jenta mi husker jeg at jeg tenkte, selv om jeg SÅKLART hadde blitt akkurat like gla i en gutt :-)

 

 

[Anonym bruker]

Har tre gutter og ønsket meg jente HVER gang. Og er gravid nå, men vet ikke hva det er ennå.

 

Det er noe annet å ha jenter tenker jeg og særlig i voksen alder. Mor og datter lix. Ser jo hvordan mamman min og jeg har det.

 

Men jeg har et like godt forhold til gutta mine enn så lenge, da jeg er en sporty mamma og følger med på det de driver meg. Gutta er 12-16 og 18 år

 

Uansett så er det viktig at ungene er friske og raske.

[Anonym bruker]

Jeg var veldig fornøyd med 2 jenter. Savnet aldri gutten. Da jeg ble gravid med nummer 3 ønsket jeg meg inners inne en jente til. Det ble en gutt da, og jeg elsker han over alt:-)

Nummer 4 og 5 var jenter og det var også det jeg "ønsket" meg.

Hadde nok vert veldig lykkelig med 5 gutter også. Kjønn betyr vel igrunn ingenting....

[Anonym bruker]

Har tre jenter som jeg er veldig glad i. Ønsket meg gutt med nr 2 og 3, men ble ikke skuffet av den grunn. Om jeg skulle få en til en gang, så vil jeg nok ønske meg gutt da også, men bli like glad uansett hva jeg får

[Anonym bruker]

Veldig gledelig at alle så langt sier de er fornøyde med det de har og ikke savner noe. Vet ikke om det er sannheten eller om ingen vil innrømme hva de egentlig føler, men jeg kan godt være den første til å si at jeg har to av samme kjønn og savner et barn av det motsatte kjønn. Vi er ikke helt ferdige med barn ennå da, og skal ha ett til og jeg er mentalt forberedt på at det blir samme kjønn som vi har nå samtidig som jeg innerst inne tror at jeg alltid vil ha et lite savn om det blir tre av samme kjønn. jeg er veldig glad i barna mine så det er ikke der det ligger. JEg ville ikke bytte dem mot noe og jeg blir ikke lei meg om neste barn er samme kjønn, men jeg vil nok alltid lure på hvordan det hadde vært å ha begge.

[Anonym bruker]

Jeg har tre gutter og syns det er helt supert! Men for balansen i familien sin del skulle jeg gjerne hatt en jente også. De er jo fire av dem og bare en av meg.

 

Det er ikke noe som plager meg, det bare slår meg innimelllom at det sikkert hadde vært sunt med en mix. Og så forstår jeg min far bedre nå, han var nemlig i motsatt situasjon og delte hus med fire jenter.

 

Jeg ønsket meg aldri jenter før jeg fikk barn, hadde aldri tenkt over temaet i det hele tatt. Kanskje fordi jeg var helt ukjent med gutter? Det er nemlig bare jenter overalt i familien i min generasjon.

 

Jeg begynner å bli litt mer komfortabel med gutter nå altså, selv om jeg overhode ikke er noe "guttemamma". Jeg lærer guttene mine det jeg kan: jenteting:-D

[Anonym bruker]

Har èn gutt, og om vi skulle fått et barn til så hadde det jo vært topp med en gutt til, slik at de fikk stor glede av hverandre.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle ha to barn -en av hvert kjønn.

Men da jeg ble gravid med nr 2 ønsket jeg meg enda en jente, for å ha søsken av samme kjønn. Min erfaring er at man oftere har bedre kontakt som voksne med søsken av samme kjønn. Jeg har selv vokst opp med en bror -og vi har både som barn og voksne vært gode venner, likevel er det nå i voksen alder et lite savn å ikke ha en søster å dele en del ting med. Derfor ej jeg veldig glad for å ha barn av samme kjønn.

[Anonym bruker]

Meg fra jentefamilien her igjen. Jeg og søstrene mine vokste opp på en gård og vi HATET arbeidet, men måtte pent gjøre det likevel. I dag er jeg veldig glad for erfaringen og for at det var med på å gjøre oss til tøffe, hardt arbeidende og selvstendige jenter.

 

Og du, det er ikke sikkert en gutt ville vært så interessert i arbeidet heller. Min far ble ekstra glad da første barnebarnet var en gutt. Problemet var bare det at denne gutten var livredd for traktorer og kunne ikke brydd seg mindre om verken dyr eller arbeid. Gi han heller monstre, dinosaurer, pokemons og bakugan liksom...

 

Heldigvis for morfar ble nr to litt mer som man forventer det..

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Får være kjerringa mot strømmen jeg da ;-) Neida, ser at noen andre også har svart det samme. Da jeg ventet gutt nr 2 og 3, håpet jeg litt ekstra på jente. Jeg ble ikke skuffet når det ble gutter, men med nr 3 gjennomgikk jeg en slags "sorgprosess" over å aldri få en datter også. Det er litt vanskelig å forklare, spesielt uten å bli halshugd helt her inne, men jeg hadde liksom alltid sett for meg at vi skulle ha begge kjønn, og nr 3 var siste barnet vi skulle ha. Da vi så ham på UL, og fikk vite gutt, så føltes det helt riktig. Jeg var helt forelsket i den lille i magen, og det kunne aldri vært noe annet enn en gutt nå som jeg hadde sett ham, han var så velkommen og høyt elsket selv lenge før han be født. Men samtidig døde på en måte forventingen og håpet om å også få en datter en dag, det hadde på en måte ikke noe med utt nr 3 å gjøre, bare at det betydde at datteren jeg alltid hadde sett for meg liksom aldri kom til å komme. Det tok litt tid å bearbeide, og ja, jeg savnet veldig å ha en jente også en liten stund. Så gikk det over. Trodde jeg i hvertfall.

 

Nå ville skjebnen det anderledes for min del, jeg ble høyst uplanlagt gravid, og det kom en jente. Når hun ble født kom det en enorm ro og tilfredshet i meg. Så savnet lå der nok fortsatt, om enn mer ubevisst da.

 

Jeg er sikkert overfladisk og burde ikke hatt barn siden jeg i det hele tatt kan tenke på kjønn (at barnet er frisk og har det bra var selvsagt det viktigste uansett!), men det var nå slik det var for meg. Og for de som evt måtte bekymre seg, så kan jeg berolige med at jeg ikke er mer glad i datteren min enn i sønnene mine, og at jeg ikke har noen spesielle forventinger til hennes interesseområder, eller legger noe press på henne, i egenskap av å være jente. Mitt ønske om å få jente lå nok mest i at jeg ønsket meg begge kjønn og hadde alt gutter, og delvis det helt spesielt nære båndet jeg har til min egen mor og mormor. Jeg hadde liksom lyst til å videreføre "arven" der. Høres sikkert teit ut, men...

[Anonym bruker]

Har ten gutt og venter sannsynligvis en til. Blir flott med to gutter siden de blir ganske tette i alder. Hadde i utgangspunktet håpet litt på jente denne gangen.

 

Storebror er VELDIG gutt selv om han bare er litt over ett år. Det er bare biler og bråkeleker som teller selv om han har "jenteleker" også. Kunne vært fint med en jente for litt balanse, hehe.. Men var jo selv veldig guttejente så kan jo hende en evt jente hadde blitt like guttete uansett

[Anonym bruker]

Helt engi med det du skriver. Er selv "bare" guttemamma og kjenner at jeg virkelig ikke savner eller noen gang har savnet å få ei jente, noe som ikke blir trodd.

 

Det er litt på samme måte som fedre har det, de "må" jo kunn ønske seg gutter.

 

 

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

jeg har en jente og hvis/når vi skal ha en til så ønsker jeg meg jente igjen!