Ville dere latt en 15 åring være barnevakt for barna deres en helg?

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det da jeg var 15. Med den rette 15-åringen er det ikke noe problem.

[Anonym bruker]

Innlegget ble ikke skrevet for å vite hva jeg skulle gjøre i forhold til barnevakt, det bla skrevet for å få frem hvor unge vi mener 15 åringer er, og hvor ansvarsfulle vi egentlig mener de er. Jeg ble bekymret for at det i den andre tråden stadig ble poengtert at en 15 åring kunne bli en god mor. Jeg ble bekymret for at HI der skulle ta for lett på det og overvurdere sin egen modenhet. Jeg vet jeg hadde gjort det da jeg var 15.

 

Jeg håper ikke 15 åringen i det andre innlegge blir for knust av denne tråden, men at hun ser i hvor stor grad vi mener hun trenger hjelp. Personlig tror jeg abort vil være det beste for jenta og for fremtidige barn, men det er noe hun er nødt til å avgjøre selv. Hvis hun ikke ønsker det håper jeg det blir mulig å finne et fosterhjem som kan ta imot dem begge eller at de kan finne en annen løsning slik at hun kan få den hjelpen hun trenger og slik at hun kan få en tilnermet normal ungdomstid, samtidig som barnet kan få den oppveksten det fortjener. Jeg unner dem alt det beste, men hun må ikke tro at dette blir enkelt.

[Anonym bruker]

Desverre er det ikke slik at man automatisk forstår hva barnet trenger til enhver tid selv om man har båret det frem. Det er desverre heller ikke slik at man bestandig klarer å gi dem det man tror er best.

[Sussa85 - snart 2?]

Dette ble dumt og moraliserende av deg Hi..rett og slett..

 

Det eksemplet du brukte her.. har ikke rot i virkeligheten..og det kan ikke sammenliknes...

 

Det å bli mor til et nyfødt barn..et eget barn..er noe annet enn å passe to andre barn i en helt annen alder..

 

jeg forstår at du mener det godt... og at du vil poengetere at det ikke vil bli enkelt..men ut i fra det andre tråden, virket det egentlig som hun trodde det skulle bli enkelt? Hun vurderer adopsjon til og med..

 

Syns du gikk over kanten her..rett og slett

[Anonym bruker]

Hei, du. Hadde jeg trodd at dette ville bli enkelt, hadde jeg trodd at alt vil løse seg av seg selv så hadde jeg aldri skrevet her inne. Jeg hadde aldri poengtert gang på gang hvor tøft det vil komme til å bli. Jeg har hatt mer en nok med å passe på min egen mor, som egentlig skal være der å passe på meg. Selvfølgelig har jeg meninger og tanker om hvordan det hadde blitt å ta vare på et barn. Selvfølgelig er det tøft, min mor er jo et eget levende bevis på hvordan det kan gå når alt dyttes imot en og man blir malt opp etter veggen av motgang. Jeg er fult klar over at det samme kan skje med meg. Hadde jeg ikke hatt et eneste lite snev av fornemmelse der jeg trodde det kunne vere gjennomførbart, så hadde jeg heller aldri tvilt - da hadde jeg kanskje tatt en abort.

 

Og ja, barnefaren er straks 18 år og myndig, og i full stand til å ta vare på barnet.(og meg) Men, jeg stiller meg ikke i en posisjon der jeg blir avhengig av han! Jeg har kjent han i snart et halvår, det er mye jeg ikke vet enda. Tenk om han stikker? Jeg kunne jommen vert naiv og støttet meg til han og sagt til alle "vi skal leve som en stor lykkelig familie". Men hva når den familien ikke blir så stor og lykkelig? Jeg ville vite om det fantes andre alternativ der ute. Og mange har nevnt Amathea, som jeg som sagt før, skal ringe imorgen. For ja, jeg trenger hjelp. Masse hjelp. Å ja, jeg ser det faktisk selv. Ikke ment å irritere noen, for jeg er kanskje ung, men føler meg ikke så dum som noen hentyder til.

Takk for alle sine synspunkter, nå skal jeg tenke å reflektere over alt jeg har lest idag..

[Anonym bruker]

16.06 er foresten meg som startet den andre tråden.

[Anonym bruker]

Det kommer vel egentlig an på 15-åringen. Er hun ansvarsbevisst og har erfaring med barn burde det gå greit, men jeg tror jeg hadde sørget for at hun hadde voksne hun kunne ringe til.

 

Da jeg var 15 år hadde jeg god erfaring med barn, passet spedbarn fra jeg var 10 år gammel. Den sommeren jeg var 15 år var jeg faktisk dagmamma for 3 barn (4 og 1 år) i 5 uker.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, ikke sjans! Men så har jeg fire barn også da, og minste er bare 2 år og sliter litt med sovingen osv.

 

Hadde det vært snakk om 1-2 barn på 6-7 år + hadde det vært noe annet. Tror jeg ville betalt ca 2000 - 2500 kr for jobben.

[Anonym bruker]

som sagt så passet jeg barn da jeg var 15 år uten problem. Dere sier at for en kveld er det greit, men ikke for en helg. skulle det være værre for 15 åringen å hjelpe barnet om det fallt i trappa den ene kvelden? eller om barnet fikk feber? en 15 åring er i stand til å se om noe er galt med barnet og vil dermed ringe foreldre for å rådføre seg og da kommer jo foreldrene hjem. men som sagt, det kommer ann på 15 åringen og barna. Jeg overlater mine på 3 og 5 år til min svigerinne som er 15 år. blir 16 i januar da.

[Anonym bruker]

Det handler ikke om barnepass dette innlegget lenger...(til dere som svarte sist her)

 

Hi ønsket bare å moralisere ovenfor 15 åringen som er gravid..Og poengtere hvor teit det var for henne å bli gravid!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du er dum. Jeg tror derimot du er både moden og reflektert til å være 15. Du virker fornuftigere enn mange av dem som har svart deg i den andre tråden, men du er fortsatt bare 15. Mange later til å tro at man vet hva man skal gjøre med et barn og hva det trenger bare fordi man har født det. Slik er det ikke. Ikke er det enkelt å få det til selv om man vet hva som trengs heller. Det går ikke bare på materielle ting, men også på oppfølging og oppdragelse.

 

Jeg håper også at andre unge som har lest disse trådene ikke tror at å få barn i så ung alder vil være lurt. Jeg ønsker deg alt godt. Tenk grundig over hva du vil gjøre og snakk med dem rundt deg. Snakk med barnefaren og hans foreldre, med tanten din, Amathea og legen. Ikke utsett ting. Lykke til.

[Anonym bruker]

Nei, hvorfor hun ble gravid har jeg ingenting med. Jeg vil bare at det kommer klart frem hvor mye hjelp hun må regne med å trenge og hvor umodne folk faktisk mener at 15 åringer oftest er.

Jenta det dreier seg om står overfor mange veldig vansklige besluttninger som vil få store konsekvenser både for hennes eget og for andre sine liv. Du kan godt kalle det moralisering, selv om jeg ikke mener det har noe med moral å gjøre. Det har å gjøre med hvilket liv man kan forvente å få.

 

HI

[Anonym bruker]

Du kan fortsatt ikke forvente eller forlange at en 15-åring skal få passe noen andre sitt barn. Enhver velger barnevakt eller barnepass slik de selv ønsker og selv om vedkommende er aldri så mye mamma så er det fortsatt ikke sikkert at jeg vil la henne passe MITT barn.

 

14:45

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Beklager språket nå, men: Er du helt og fullstendig blåst HI?!?

 

Hvordan i alle herrens dager klarer du å sammenligne det å lure på om vi mener en normal vimsete 15 åring skal klare å passe 2 små barn hun bare kjenner litt en hel helg, og det at en 15 åring skal få sitt eget barn?

 

Normalt sett modner kvinner gjennom et svangerskap (men tydeligvis ikke alle...), de får et annet fokus på verdier, blir kjent med barnet inni magen sin og knytter bånd til den ufødte babyen. Når babyen blir født blir båndene enda sterkere, og de får en unik opplevelse og erfaring som ikke kan sammenlignes med noe annet. Hun vil gjerne amme babyen, blir kjent med den fra første sekund. Lærer seg dens vaner, tegn og gemytt å kjenne. Vokser med oppgavene. Når barnet er blitt 1 år, så er hun blitt 16 år, hun kjenner barnet sitt, hr antagelig lest en del om barn, fått mye info underveis på helsestasjonen, blir guidet av andre mødre osv. Sånn som alle kvinner. Selv om en 15-16 åring selvsagt er litt mer umoden enn f.eks en 25 åring, så vil en 15-16 åring som selv har gått gravid, født barn og begynt å oppdra barnet være enormt mer moden enn en normal selvopptatt 15 åring som bare har seg selv å tenke på.

 

Og for å svare på spørsmålet ditt i hovedinnlegget så kan jeg jo faktisk si at jeg ikke ville latt verken en 20 åring, en 25 åring, eller en 30-åring...eller 50-åring for den saks skyld, passe alle fire barna mine en hel helg dersom de ikke kjente barna mine noe særlig fra før. Kun nær familie nå som de minste er så små. Og jeg ville faktisk følt meg mye mer komfortabel med å overlate dem til en 16 åring som selv har barn og vet hva det går i, enn en 20 åring som ikke har barn og ikke er vant til å sette andres behov foran sine egne.

[Anonym bruker]

Nei, ikke min ansvarsfulle 15-åring hadde fått det engang. Hvor gammel er barnet?

[Anonym bruker]

Ja. Kusinene våre passer dem titt og ofte. En sjelden gang en hel helg også. Har baby og et større barn. Ikke problem i det heletatt.

[Anonym bruker]

Det er mulig jeg er litt forutinntatt i forhold til unge mødre. Moren min ar 17 da hun fikk meg. Jeg skulle virklig ønske hun hadde vært eldre. Hun var ikke en gang i nærheten av være moden nok. Den eneste grunnen til at det gikk tållelig bra var at jeg hadde en bestemor som stilte opp. Hun var mye mer en mor for meg enn min egen mor var. I tillegg endte min mor opp uten utdanning (hun var vistnok ganske flink på skolen før jeg gjorde min entre) og etter hvert på uføretrygd. Livet hennes ville vært mye bedre om hun hadde fått være ung da hun var ung og livet mitt ville vært bedre om jeg hadde hat en mor som var voksen da jeg ble født.

[Anonym bruker]

Djizuzzz, her måtte jeg bare logge meg inn og svare...

 

Det er jo vitterligen forskjell på å passe andres barn, alene en hel helg og det å bli mor som 15-åring???

 

Blir du gravid, så har du 9 mnd på deg til å forberede deg mentalt og praktisk på oppgaven, og du lærer å kjenne babyen fra første dag - og vokser på oppgaven i samspill med barnet. Dette mener jeg de fleste 15-åringer ville greid utmerket, selvfølgelig med hjelp fra familie/ venner. (Hvem av oss ville stått alene i en slik situasjon??)

 

Jeg er selv 37 år, med et barn fra før og en på vei, og skal love deg at det å passe en 1 åring og en 4 åring sannsynligvis hadde slitt meg fullstendig ut for en hel helg. Av den enkle grunn at de ikke var mine egne- og at jeg ikke har fulgt de fra dag 1 og er deres naturlige omsorgsperson. Men jeg har ingen problemer med å være en god mor for den jeg har, og oppgaven som tobarnsmor er noe jeg vil komme til å takle sakte men sikkert etter hvert.

 

Til deg som er 15 år og gravid - bare stå på og stol på deg selv og egne evner - skikkethet til å være mor er minst av alt knyttet til den fysiske alderen kroppen din har - mye mer avhenger av innstillingen og motivasjonen din til å gjøre en best mulig jobb - og at du har evne til å reflektere over din egen situasjon. Og det ser det absolutt ut som at du har!!!

 

Det som HI prøver på i denne tråden viser jo bare hvor lite hun selv forstår - og til deg HI: hvis det var å diskutere denne 15-åringen som er blitt gravid du ville - så kunne du vel bare skrevet det med en gang eller?

[Ugl@]

Nei, men så mener jeg at 15åringer ikke bør være alene en hel helg de heller for den del.

Jeg kan godt la 13åringen være barnevakt en liten stund for søsknene på 4 og 6år, men kan ikke se for meg å ha ham som barnevakt over en helg som 15åring, synes det er alt for mye ansvar å legge på en mindreårig uansett hvor flinke og ansvarsfulle de måtte være.

 

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å lese da jeg oppdaget at HI faktisk hadde laget denne tråden ene og alene for å legge sten til byrden for en engstelig 15 åring som trodde hun kunne få saklige svar fra voksne mennesker her inne. Hun ble nok raskt fratatt illusjonen om at det er fornuftige mennesker på BIM.

 

Jeg må si at jeg er målløs over frekkheten din, HI, og jeg syns oppriktig at du bør skamme deg dypt! Hvilke rett har du til å sette deg til doms over et barn som har kommet i en vanskelig situasjon og som prøver å løse den på best mulig måte? Du er virkelig den umodne her!

 

Det å sammenligne å komme som en fremmed inn i et hus og skal ha ansvar for to små barn over flere døgn med å ha ansvar for sitt eget barn som man følger fra unnfangelsen, er bare utrolig teit. Ingen er i tvil om at en 15-16 åring som blir mamma får det hardt, men det er ikke opp til deg å skremme henne til å ta det valget du synes er best!

 

Jeg sier det igjen: SKAM DEG!

[Anonym bruker]

Har en bekjent som hadde 3 unger før hu var atten, og hun er ei super mor! Det er mulig :-) Lykke til!

 

Ps: selv var jeg 22 da jeg fikk første barn. Hadde aldri holdt en baby før og bodde laaangt unna familie. Gikk veldig fint det, jeg skjønte da fort hva babyen ville det var aldri noe problem. Tror mange 15-åringer har mer peiling enn hva jeg hadde da.

[Anonym bruker]

Det gjorde jeg selv da jeg var 15, - for søskenbarna mine som da var 3 og 4. Det gikk veldig fint, og jeg hadde ikke hatt problemer med å gjøre det, om jeg visste at 15-åringen var moden og at de kjente barna godt.

 

Tror ikke jeg hadde gjort dette om barnet var så ungt som 1 år, likevel. De er litt lettere å ha med å gjøre om de har blitt 3.