Sikkert vært diskutert her før, men hvordan ser dere på å benytte surrogatmor?

[Anonym bruker]

Gjør ikke det nei.

Selvfølgelig er de alle tre like mye mine som faren sine:)

En surrogat vet hva hun går til, hun vet at dette barnet skal videre, om hun så bruker donoregg, sine egne egg, eller hun som kommer til å bli mor for barnet sine egg.

 

Regner ikke med at andre som aldri har hatt problemer vil forstå.

[Anonym bruker]

Er en del surrogater i Norge.

[Anonym bruker]

Jeg mener at når man benytter fattige kvinner fra uland til å bære frem barn, er det ren menneskehandel. Hva annet kan man kalle å gjøre en kvinne gravid i den hensikt å "kjøpe" barnet fra henne?

 

Jeg er heller for at man setter flere ressurser inn på å gjøre adopsjonsprosessen enklere, sånn at alle dem som ønsker barn av hele sitt hjerte kan få hjelpe et barn som sårt trenger dem.

 

Det er vanskelig for meg å sette meg inn i savnet og sorgen over å ikke få sitt eget barn, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes det er svært egoistisk at man kun kan godta å få biologiske barn når muligheten til å adoptere finnes.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er en av dem som faktisk er mor fordi det finnes surrogater.

Jeg kunne ikke føde barn selv, og etter to år i tenkeboksen begynte vi på det møysommelige arbeidet med å finne den rette klinikken og det rette landet for oss. Det skal sies at alle løsninger ble vurdert i denne to-årsperioden.

Vi brukte USA, og vår surrogat er en fantastisk kvinne som jeg ser på som min egen søster. Vi var heldige og kunne bruke egne egg, uten at det er noen stor sak for meg egentlig.

Vi hadde et flott svangerskap, snakket ofte med surrogaten, var over på besøk og for å se UL. Vi ville ikke ha noen fostervannsprøve eller noe slikt, og var bestemte på at abort kun skulle utføres dersom det var fare for liv, eller fosteret var for sykt til å leve.

 

Det er lett å mene mye og andres valg og andres liv. Det er lett å hevde at "det er bare å adoptere" eller bli fosterforeldre eller lignende. Disse oppgavene er ALLES oppgave, det er vårt felles ansvar å adoptere eller bli fosterhjem. I adopsjonsverden er det heldigvis sånn at mange adopteres innenlands, og det må man vel kunne si er en bra ting!?

Hvorfor skulle ikke jeg få bli mor når surrogaten vår bare gikk og ventet på å finne noen som oss? Vårt ønske om barn som vi kunne ha fra babystadiet var stort og oppriktig. Vi haren stor familie som har støttet oss, og det har aldri føltes feil:) Og det har vært viktig for oss!

 

Jeg roper ut et rungende ja til surrogati, og håper det blir lov i Norge etterhvert:)

 

[Anonym bruker]

Menneskehandel har noen klare kriterier for å kunne kalles nettopp det, og dersom noen av de finnes i en surrogatiprosess, så er det ikke surrogati, men kriminalitet!