til dere som har født

[Anonym bruker]

er det normalt å revne\ bli klippet? altså.. gjør flesteparten det eller ikke??

[Anonym bruker]

Har født to ganger, revnet og ble klippet begge ganger....

[Anonym bruker]

Jeg hverken revnet eller ble klippet. De klipper ikke vanligvis. Når de klipper er det for at babyen ikke kommer ut, for å gi plass.

[Anonym bruker]

23.46- så heldig du er! jeg har skikkelig angst for å revne eller bli klippet. i det hele tatt å sy! håper jeg er like heldig som deg. har du noen tips å komme med for å slippe å revne?

[Anonym bruker]

jeg har født et barn og ble ikke klippet. Vet ikke om jeg revnet heller egentlig. Jeg sydde 10 sting, så da revnet jeg kanskje litt? De sa ingenting om det etterpå så jeg vet faktisk ikke.

[Anonym bruker]

Jeg ble klippet. Hadde selvsagt vært best å slippe rifter eller klipping i det hele tatt, men må si at det var en lettelse da de klipte. Var for å få ut babyen

[Anonym bruker]

Nei, kanskje de bare broderte noen korssting, "hjem kjære hjem eller noe"... Hvorfor skulle de sy hvis du ikke revnet??

[Anonym bruker]

Ble klippet, men det var egentlig bare en lettelse.

[Anonym bruker]

har klipping og revning noen sammenheng med smertelindring/epidural??

[Anonym bruker]

Jeg revnet, men det var fordi han satt fast og jordmor måtte dra ham ut. Ikke noe jeg er redd for skal skje igjen da det virkelig ikke er noe big deal

[Anonym bruker]

Jeg vil tro det er normalt.

Nr 1 Rask fødsel 37 cm hodeomkrets - revnet helt bak

Nr.2 Enda raskere fødsel 35 cm hodeomkrets - revnet 1 cm

 

Jordmødrene ville ikke klippe meg. Det grodde bedre hvis det fikk revne selv.

Barn med ti års mellomrom.

[Anonym bruker]

Det er ikke så normalt å måtte klippe (kun vist det er for lite plass), men det er normalt å revne!!

 

Som førstegangs var jeg ikke forberedt på denne biten, og var skikkelig irritert på at ingen hadde foreberedt meg på dette! Hvorfor snakker ingen om dette egentlig? Det er ikke sikkert du kjenner at du revner, men de absolutt aller fleste har måtte sydd inkludert meg selv som revnet mye. Jeg ble sydd i 1.5 time, og dette kan være smertefult og irriterende fordi du er sliten! Si ifra om det er for smertefult, og be de skifte bedøvelsesmiddel! Stingene svir i etterkant, og gjør klart grønnsåpe, myke håndklær, store gode truser, store bind og paracet hjemme i skapet før fødselen, så du slipper å fly rundt på butikkene etter fødselen. Du burde også kjøpe inn noe som gjøre det lettere å gjøre nr.2 på do. Det høres kanskje litt grufullt ut siden du enda ikke har født, men dette er en naturlig del av en fødsel, og vist man tenker etter så er det ganske logisk å bli "mørbanket" der nede inkludert å revne litt. Til gjengjeld har man en nydelig liten skapning som gjør at du rett og slett ikke får tid til å bekymre deg så mye over dette.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

huff, jeg gruer meg skikkelig myyyye!!

[Anonym bruker]

Gruer meg litt jeg også når jeg leser sånt. Men samtidig så syns jeg det er mye bedre å vite hva jeg går til. Så kan en forberede seg litt hvertfall. Så jeg er egentlig glad for at dere deler både positive og negative ting rundt enn fødsel:)

[Anonym bruker]

Revnet begge gangene og ble klippet første gang. Vet du hva? Du kjenner det ikke engang! Det er så stort press der nede, at man merker det stort sett ikke..

[Anonym bruker]

Jeg revnet først , men ikke nok til at han kom t, så klippet de etterpå. Men det er IKKE noe å grue seg for, for du kjenner det ikke, ihvertfall ikke som smerte. Det er en lettelse og bli klippet, for du får mer plass. Kjente heller ikke at jeg revnet. Du får også lokalbedøvelse når de syr deg sammen etterpå Ikke noe å grue seg for!

[Anonym bruker]

jeg er ikke redd smertene ved selve fødselen. men jeg er SÅÅ redd for å bli klippet eller revne for så å bli sydd etterpå! det er min største skrekk!

[Anonym bruker]

Ja, det er ganske normalt. Med eldste ble jeg klippet, i tillegg til at jeg revnet.

Med de to neste revnet jeg bittelitt, trengte bare 3-4 sting.

[Anonym bruker]

Husker jordmor sa hun skulle klippe og jeg ropte "ja men så klipp da for faen!!", syntes hun var treg Det var en stor lettelse å bli klippet. Babyen satt fast med da kom han skytende ut

[Anonym bruker]

Jeg var kjemperedd for å revne eller bli klippet! Men der og da, med de smertene, tror jeg de kunne sagt "ja, nå skal vi likegodt trekke noen tenner her uten bedøvelse" uten at jeg hadde brydd meg. Når gynekologen så at de skulle klippe tenkte jeg bare likegyldig "jaja!". Kjente det egentlig ikke heller, annet enn at det ble mindre trykk og var bedre etterpå. Og personlig liker jeg tanken på et kontrollert klipp bedre enn å revne til anus eller klitoris, så det får de gjerne gjøre igjen. Tro meg, når dere er kommet så langt, driter dere egentlig i det. Det går så bra ;-)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ble ikke klippet og ikke revnet jeg heller.

 

 

[Anonym bruker]

Bare ta deg god tid når du skal presse,, lytt til jordmoren, hun ber deg stoppe når hodet står i spenn. Det svir noe grassalt men hold ut så rekker huden å strekke seg slik at du kan presse ut babyen uten at det revner.

 

Svigerinnen min fødte nettopp og heller ikke hun revnet eller ble klippet. Tok seg god tid når hodet sto i spenn.

[Anonym bruker]

 

Mitt første barn presset jeg ut altfor kjapt, og vevet fikk ikke tid til å tøyes. Derfor revnet jeg hele veien bak og vel så det. Det gjorde ikke vondt, jeg merket det ikke engang. Ble sydd av gastrokirurger på operasjonsavdelingen. Psykisk sett var det tungt, fordi jeg var redd for å bli inkontinent, men fysisk har det ikke plaget meg etter at det grodde.

 

Andre fødsel ble satt i gang en uke før termin, så barnet ikke skulle bli så stort. Nå hadde jeg lært meg å SLUTTE Å PRESSE NÅR JORDMOR SIER DET, sånn at barnet kom ut litt saktere. (Da peser man med øverste del av brystet, sånn som man ser på amerikanske sit.coms og filmer.) Fødselen var kjempelett, og jeg revnet bare bittelitt. Et par sting av jordmor med lokalbedøvelse. Gikk som en lek.

 

 

 

Klipping/revning har ingen direkte sammenheng med smertelindring/epidural, som noen spurte om lengre oppe. Men INDIREKTE er det en sammenheng.

 

Epidural kan kvele riene, slik at fødselen stopper opp. På grunn av dette ender det mye oftere med sugekopp- eller tangforløsning, klipping og evt hastekeisersnitt når man har epidural. Dette er fordi det etterhvert kan haste med å få babyen ut, og man ikke har tid til å vente på at riene tar seg opp igjen.

 

Jeg vet mange eksempler på at fødsler har gått greit i starten, men mor etterhvert blir sliten og har vondt. Når epiduralen er satt, stopper alt, og det ender med en mer dramatisk og komplisert forløsning. (Men jeg vet selvfølgelig om mange eksempler der epidural-fødsler har vært en tur i parken, også!)

 

 

[Anonym bruker]

De sa jeg bare hade skrubbsår utvendig, men sydde for at det ikke skulle svi når jeg tisset. Var i sannheten mer opptatt av å se på babyen. Skal jeg være helt ærlig syns jeg fødselen var mye lettere enn forventet. Svangerskapet derimot var et slit

[Anonym bruker]

Og en ting til )

Jeg fikk en rift på innsiden på en måte, den sydde de 3-4 sting i - de setter bedøvelse før de syr og jeg lover deg at jeg kjente ingenting da de sydde.

Da den riften oppstod så husker jeg at jeg innbildte meg at babyen hadde tenner og bet seg fast i meg, ikke hardt men liksom prøvde å holde seg fast så det var ikke spesielt vondt det heller.

 

Rifter er mer vanlig enn revning. Går så bra så.