Noen som "angrer" på navnet de ga barnet sitt?

[Anonym bruker]

På trøndersk går det ikke med Sivert, da det assossieres med stivert, som betyr ståp**k... :/

[Anonym bruker]

Jeg angrer ikke på navnene til barna mine, men jeg ser jo at hvis guttene hadde blitt født i dag, så hadde de mest sannsynlig fått andre navn. Men det har jo med at jeg har blitt eldre og kanskje har en annen smak nå enn jeg hadde for noen år siden! Jentungen sitt navn er jeg veldig fornøyd med, og tror aldri jeg ville valgt noe annet.

Men så er det jo sånn at vi "blir" det navnet vi har, så jeg kan aldri se for meg at barna mine kunnet hete noe annet enn akkurat det de gjør!

[Anonym bruker]

Det er nok dessverre grunnen til at Sivert ikke nådde helt fram for vår del ja 13.26

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at dem som var 18-20 år og fikk barn de kalte Leander,Angelina,Vanessa,Michelle ol, ville gitt barnet et noe anderledes navn om de hadde ventet ca 10 år med å bli gravide?

[Anonym bruker]

Det har vel ikke nødvendigvis med at man har kalt barna sine akkurat de navnene du nevner. Ei heller at man var 18-20 år. Men lenge leve fordommer...

[Anonym bruker]

Ja, jeg angrer, enda!

 

Jenta er 2 år, og jeg hadde villet ha det navnet fra mange år tilbake. Men når hun kom, hadde jeg lyst på et annet navn i stedet. Men følte det "var for seint" i og med at alle visste hva hun skulle hete. Og når hun ble født sendte vi melding til alle med bilde og navnet hennes.

 

Så ja, jeg angrer på navnet, selv om hun har fått et nydelig navn, er det et annet jeg heller ville tatt..

[Anonym bruker]

Nei, angrer ikke på navnet ^^ Alex har alltid vært Alex Men tenkte en god stund på om jeg ville kalle ham opp med bestefars navn og Alexander som mellomnavn, han ville nok gått under Alex uansett. Men det ble bare Alex etter at vi begge fant ut av det ble tungvinnt med "to" etternavn og dobbelt fornavn

 

Navnet vi tygde på var Karsten Alexander <3 og jeg synes fortsatt det er helt nydelig!

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

trenger i grunn ikke å være anonym når jeg bretter ut sjela så hardt

 

Hilsen mamma'n til Alex som nesten ble hetende Karsten Alexander

[Anonym bruker]

Tipper det er Marie i stedet for Mari....

[Anonym bruker]

Vi har en 5-år gammel Nathaniel og har ALDRI angret på navnet.

 

(Begge foreldrene var nærmere 30 enn 20 når han ble født og ingen andre barn reagerer på hva han heter.)

 

Mitt barn ble en gang spurt av en voksen om et annet barns navn.

Den voksne sa; "heter han det, men er ikke det et rart navn?" Min sønn så rart på denne voksne og sa nei.

Selvfølgelig er det ikke rart i et barns øre, for barnet har aldri vist om noe annet. Synes derfor vi voksne bør passe oss for våre uttalelser.

[Anonym bruker]

Jeg angrer ikke på min sønns navn, vi er veldig fornøyde, men er redd det ikke blir like lett å velge neste gang, spesielt ikke hvis det blir en gutt så håper jeg slipper å komme i den situasjonen som mange av dere er, skjønner at det er litt kjedelig...

[Anonym bruker]

Skulle gjerne lagt til et navn på gutten vår sitt navn. Mads foran, men da hadde man plutselig måtte begynt å kalle han Mads-Erik, og det blir tullete synes jeg. Og dessuten er ikke mannen enig:) Hadde det vært navn nr 2 f.eks Erik Andre (uaktuellt!) hadde det vært lettere, men å si Mads-Erik er plutselig et helt annet navn.

[Anonym bruker]

er bare sur for at jeg er yngst og har en stooor familie med 13 søskenbarn som har tatt alle de fine navna.

[Anonym bruker]

Hehe. Det dukker vel alltid opp noe til deg også, skal du se ;-)

[Anonym bruker]

Ja. Det hender jeg ergrer meg. Mannen var helt ekstremt vanskelig med dette navnet.... Han hadde bare et forslag på bordet. Og alle andre passet ikke med hans kriterier - som var en ganske lang liste. Jeg kunne ikke fordra hans forslag. Syntes det var så hardt, samtidig som det var pompøst og religiøst.

 

Omsider så kom vi frem til ETT navn, som vi begge likte da. Bortsett fra at det selvføgelig ikke passet med et kriterie på mannens liste: Ikke blant topp ti i Sverige.

 

I barselsrus og ammetåke gaula jeg meg til navnet. Brydde meg ikke om at det var populært, og det er ikke hovedproblemet heller. Men det vi ikke klarte å se selv (i den berømte tåka), var at navnet er kliss likt mitt egentlig.... Når mannen roper på sønnen vår - høres det ut som om han roper på meg. Og jeg vet mange har vitset om dette når vi ikke er der. BAH! Føler det er så teit. Har fått spørsmål om sønnen er oppkalt etter meg. Men det er han ikke. Det er bare utrolig dårlig gjennomtenkt!

 

 

[Anonym bruker]

Angrer ikke, tenker ikke på det sånn til daglig. Men det er mulig jeg hadde valgt et annet navn hvis jeg hadde vist at navnet var det vanliste blant sitt kjønn i byen vi bor i det året gutten ble født.