Gå i fra mann pga jobb??

[Anonym bruker]

For å gjøre en lang historie kort: jeg har endelig blitt ferdig med min videreutdannelse. Jeg har kjempet meg igjennom og er kjempestolt over at jeg endelig har klart det. Min mann har hele tiden vært støttende og pushet meg når jeg nærmest ville gi opp pga alt slit med oppgaveskriving, praksis med mye reising etc.

 

Nå bor vi i en bygd, langt i fra en egnende jobb til meg hvor jeg får bruke min videreutdanning (har en 5 år lang utdannelse tilsammen for å kunne titulere meg med det jeg er i dag).

Altså, nå nekter min mann å flytte!!!! Argh!!!!! Han nekter å snakke om det, blir sint og sur når jeg bare nevner flytting. Han har det toppers her på bygda med god jobb. Jeg vil ikke si hva jeg er utdannet som, men jeg kan sammenligne mitt yrke som lærer, men her på bygda må jeg jobbe i barnehagen når mitt største ønske er å være lærer på ungdomsskole nivå.

 

Åh..... vurderer å pakke mine ting å flytte! what to do???

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men jeg synes du høres veldig egoistisk ut...

[Anonym bruker]

Bare det å ta en så lang utdannelse uten å ha en plan for fremtiden videre er litt rart for meg. Og hvorfor skal han måtte rive seg fra sin trygge jobb for at du skal få bruke utdannelsen din?

 

Beklager, men jeg forstår mannen din veldig godt, og om dere har barn sammen skjønner jeg han enda bedre. Da er det jo flere liv som påvirkes.

 

Er det så langt unna du må da? Kan du ikke pendle? Dag- eller ukependling er det jo mange som gjør i jobben sin.

 

 

[Anonym bruker]

Eh... hvorfor vil du ikke si hva du har utdannet deg til? Hemelig yrke liksom? teit. SDom om du er en kjendis eller noe... hehe.

 

Jeg hadde aldri vurdert å gå fra mannen min og splitte familien min pga en jobb!

 

Å frata barna sin pappa ihvertfall 50%, så egoistisk. Jeg hadde heller gått arbeidsledig altså!

[Anonym bruker]

Så, med andre ord, du har tatt videre utdanning, enderlig klart det pga en mann som har pushet deg når du har følt for å gi opp, du har ikke hatt en mulighet for denne jobben i nærmiljøet, likevel tatt den, uten å høre med mannen din før utdannelsen, om flytting er aktuelt.. Og nå er du sint på mannen fordi han ikke vil si opp sin jobb og flytte med deg?Håper virkerlig du ser selv hvor egoistisk du er!

[Anonym bruker]

skjønner ikke problemet jeg da!

SÅ langt kan det jo ikke være til ungdomsskoler (eller andre aktuelle arbeidsplasser). Ungedommene rundt må vel også reise litt da for å komme til nærmeste ungdomsskole, så hvorfor skal ikke du kunne gjøre det sammen? Dagpendle eller ukependle?

 

 

[Anonym bruker]

Joda, vi hadde en plan. Her i bygda skulle vi bare bo i ett max to år. Men, så har han plutselig ombestemt seg. Skal jeg bare sette mine ønsker og min utdannelse til siden, så han får bygd opp sin karriere her? Han får jobb "over alt". Ikke jeg!

[Anonym bruker]

hadde dere ikke snakket om dette på forhånd? Hvis han har sagt at dere skal flytte på dere når du er ferdig er det jo rart han ikke vil nå.

Er det derimot ikke nevnt flytting i forkant, så stusser jeg i det hele tatt over ditt valg med utdannelse.

[Anonym bruker]

11:10 var HI

[Anonym bruker]

Hvis det var sånn det var, synes jeg det er trist for din del. Men, han kan jo ikke noe for at han trives der dere har valgt å bosette dere for en periode. Trist at han ikke vil snakke om det da, det er jo viktig med god kommunikasjon og felles fremtidsplaner som dere begge kan trives med.

[Anonym bruker]

Beklager Hi, synes ikke synd på deg.

 

Du høres ut som en av de typiske "norsk damene" som kjenner. "Meg, meg, meg, meg, meg, meg, meg, meg, meg, meg,meg, meg, meg.

Og får jeg ikke som jeg vil, skal jeg faen meg lage helvete for andre..."

 

Blir provosert av innlegget ditt.

[Anonym bruker]

Hehe. Om jeg hadde vridd på innlegget mitt og skrevet at mannen min ville gå fra meg om vi ikke flyttet til en by hvor vi begge kunne få jobb, da tror jeg faktisk at jeg ville ha fått helt andre svar!

Her på dette forumet er det tydligvis om å gjøre å ofre seg mest mulig for mannen. Eks: la mannen kikke på andre damer (og bare smile av det), damene er oversjalue om de ser på mannens fb side hvor han flørter med andre damer (da er det dama som er nysgjerrig og sjalu, ikke mannen som faktisk har gjort noe galt som får gjennomgå her!) eller slik som meg: jeg ønsker at han holder det han har lovet, at vi faktisk skulle flytte, men nå nekter han pga HANS jobb og HANS karriere. Min karriere kan jeg bare legge på hylla, for jeg er jo egositisk som faktisk stiller litt krav!

 

Herregud så patetiske mange av dere er, som tydeligvis synes det er greit å ofre alt for mannen, og la han kjøre over deres egne ønsker (iallefall vil fremstå slik på dette forumet!)

 

Jeg blir provosert over ditt svar, anonym 11:15. Gud forby at vi kvinner vil oppnå noe her i livet!

 

HI

[Anonym bruker]

Faktisk ikke, hadde det vært motsatt vei, så hadde jeg bedt deg si til mannen at han fikk skaffe seg en jobb i nærheten, så fikk han dagpendle eller ukependle.. River ikke opp en familie ene og alene pga en jobb.

Mannen din har funnet ut at han trives der dere er nå, i den jobben han er nå, er ingen garanti at han vil trives i samme jobb et annet sted, kommer ann på de han jobber sammen med også dette.

Kvinner skal få oppnå minst like mye som mennene, men det er egoistisk å ryke et ekteskap og splitte familien pga det.

[Anonym bruker]

Til HI

 

Les igjennom innlegget ditt, så vil du kanskje skjønne det hvis du fortsatt har noen iq igjen...

 

Du skjønner vel hvor egoistisk det høres ut?

 

Men flytt fra mann og barn du og prioriter karrieren din. Det virker som at det er det som betyr mest for deg.

 

Har ikke noe mer å si om den saken

 

Hilsen 1115

[Anonym bruker]

Det er ikke det at man skal ofre seg for mannen, men man må jo finne en løsning som alle parter kan trives med; du, din mann og barna dere evt. har. Når du skriver at du bare vil pakke sammen og reise, ser det ut som du ikke bryr deg om at du ikke skal være mer sammen med din mann, at karriereren er viktigere enn familien, og da kommer reaksjonene. Det er mange som er skarpe i tonen her, men de aller fleste setter familielivet høyt her inne.

 

Jeg synes ikke man skal ofre seg selv for andre, man skal drive med det man ønsker å drive med. Men, om det er viktig for det å være sammen med dine kjære, burde du kanskje tenke litt alternative løsninger, som dag-ukependling, som flere skriver her. Da har du fremdeles familien din.

[Anonym bruker]

Hadde du ikke vært egoistisk her HI, så hadde du ikke blitt sint for at folk påpeker at du er det, og heller ikke kjempet med nebb og klør for at vi skal synes du har rett til dette. Si meg, hva med barna deres? Skal du dra med deg de også da, så far blir sittene igjen uten noe eller noen, bare fordi du SKAL ha viljen din? Finnes ikke rettferdig det, om du ikke trives der dere bor, du mener du ikke får deg jobb (noe jeg ikke forstår, der det er bhg, er det ungdomsskoler også) der, så er det liksom din rett å dra ungene med deg bort der i fra? Skjerp deg.

[Anonym bruker]

har ikke barn, så det blir bare jeg som reiser, så kan han jo sitte her i bygda med jobben sin. Det er uaktuelt for meg å pendle. Det er minimum 2 - 2 1/2 time til nærmeste arbeidsplass for meg hvor jeg kan få bruke min utdannelse.

Jeg har jo lyst på en familie med barn en gang, så derfor ser jeg mørkt på det å ukependle.

 

Åhhh! Hadde jeg visst dette, så hadde jeg ALDRI gått med på å flytte ut til denne bygda! Det jeg nå har utdannet meg til er noe jeg hele livet har ønsket å bli. Synes det er trist å tenke på at jeg skal ha en mindre meningsfylt jobb her (i mine øyne) i stedenfor en spennende og MYE bedre betalt jobb som jeg kan få i byen....

[Anonym bruker]

11.34 var HI

[Anonym bruker]

Hva om dere flytter en plass, som ikke er så langt unna, så mannen kan jobbe der han jobber, men du samtidig får kortere vei til en mulig arb.plass også? Da har dere jo inngått et kompromiss, og alle kan være fornøyd med utfallet.

Her reiser både jeg og samboeren nesten 2 timer hver vei i forhold til jobben, bor så og si midt imellom, så det blir likt for oss begge.

[Anonym bruker]

11:33, hvorfor er det HI her som skal ha viljen sin? Her er det mannen som inngikk en avtale om flytting, noe HI tok hensyn til, og derfor valgte å fortsette utdanningen. Han har løyet for henne og ikke holdt sitt løfte, nettopp fordi HAN vil ha gjennom viljen sin.

 

Og hvorfor er det egoistisk av HI å dra fra mann og barn i en periode for å jobbe, når tusenvis av menn reiser hele året slik at de ikke ser familien, jobber 6 måneder i strek på båt, osv - det går ikke utover familielivet, og det må damene bare godta.

 

Likestilling lenge leve ja...

[Anonym bruker]

Til 1140

 

Tenkt deg at du er i den situasjonen selv. Du har en fin jobb som du trives i. Mannen er akkurat ferdig med utdannelsen, men får ikke den drømme jobben der dere bor.

 

Ville du ha sluttet i jobben for å oppfylle hans ønske og drøm?

[Anonym bruker]

Endelig et fornuftig svar. Takk til deg, anonym 11:36.

Har dere barn? Jeg klarer ikke å se at dette skal gå om vi får barn en gang i fremtiden....

 

Jeg må bare bekalge at jeg sikkert har hørt litt hissig ut her, men jeg ønsket i grunnen bare litt støtte. For: hadde det vært omvent, at mannen min endelig hadde blitt ferdig med sin utdannelse som han virkelig hadde slitt seg igjennom, tatt opp studielån og klart studie, ja da hadde jeg virkelig med glede flyttet med han slik at han skulle få brukt utdannelsen sin. (hvor vi begge kunne fått den jobben han vi ønsket).

 

Synes han kunne ha sagt i fra at han ikke ville flytte FØR jeg da begynte på videreutdanningen min. Da hadde jeg sluppet studielån og gledet meg til min fremtidige jobb som jeg nå ikke får...

 

HI

[Anonym bruker]

11:45 - hvis vi hadde avtale om det, så ja. Jeg hadde holdt det jeg lovet, særlig hvis jeg på lik linje med mannen til HI "fikk jobb overalt", og han hadde problemer med å finne seg jobb. Jeg trives kjempegodt i min jobb nå, men jeg og samboer har bestemt oss for å flytte til hans hjemsted om 2 år.

 

Jeg er klar over at jeg risikerer å få jobb med mindre lønn og ikke så gode betingelser, men jeg har utdanning som gjør at jeg får lett jobb innenfor feltet, samtidig som det er svært viktig for ham å bo på hjemstedet sitt siden han har all familie der, og min familie bor veldig langt unna både stedet der vi bor nå, og hans hjemsted. Har man en avtale som skaper forventninger hos den andre parten, synes jeg man har ingen rett til å ensidig rygge tilbake etterpå og slå seg vrang.

 

Hilsen 11:40

[Anonym bruker]

Anonym 11:40: Tusen takk for støtte! Godt å se noen andre som forstår meg!

 

[Anonym bruker]

Vet du hva? Når du skriver at dere ikke har barn sammen, blir saken helt annerledes for meg.

 

Begynn å søke jobber du, og si til mannen din, at han kanskje bør gjøre det samme, siden dere jo snart skal flytte. Om han elsker deg høyt nok og ønsker et liv med deg, sier han opp jobben sin og blir med deg, evt. kommer etter når han skjønner at du mener alvor.

 

Lykke til