Ett år siden han var utro....

[Anonym bruker]

Oppdatert...

 

http://blankearkogfargestifter.wordpress.com

 

Mvh Blankearkdamen.

[Anonym bruker]

Herregud! På tide å komme videre! Snakk om å være opphengt i sin egen "sorg" eller hva jeg skal kalle det. Virker som den utroskapen er universets midtpunkt. STAKKARS FYR!!! Du ville virkelig fått det bedre om du begynte på nytt med noen andre og mannen din også, ikke minst.

[Anonym bruker]

Uff, vet ikke hva jeg kan si, men jeg leste innlegget og synes du er sterk. Ønsker deg en solskinnsdag.

[Anonym bruker]

Jupp.

Jeg har en blogg som jeg kan pøse ut dritt på, livet går videre, bloggen består fordi jeg fremdeles har behov for den. Sånn at jeg kan ha det fint med meg selv, mannen og familien resten av tiden

 

Mvh Blankeark.

[Anonym bruker]

Solskinnsdager er alltid velkomne, tusen takk:)

 

Mvh Blankeark

[Anonym bruker]

selvpining!!!!move on...dropp fyren??

[Anonym bruker]

?? Synes da ikke ett år er lang tid!

Ta den tiden du trenger, du.

Du trenger heller ikke forsvare deg overfor folk som åpenbart ikke skjønner hvor komplekst livet kan være.

[Anonym bruker]

Takk Anonym 23:24

Ingen bekymring, jeg vet hva det innebærer å publisere noe som helst i dette forumet

Noen vil mene det er lang tid, andre kort.

Noen synes det er fullstendig idiot å blogge om det, andre synes det er flott at noen endelig setter ord på hvordan de selv har det, og at det er LOV å ha det slik.

Og vi er jo alle forskjellige, sånn er det bare!

 

 

Mvh Blankeark

[Anonym bruker]

Har opplevd utroskap selv, fra begge sider.

Hilsen "Herregud!!"

[Anonym bruker]

Har bare skummet gjennom bloggen din, men for meg virker det som du dyrker sorgen og stadig gir den ny næring. Hvis du valgte å tilgi mannen din, må du også velge å gå videre. Jeg tror forholdet deres vil slite hvis du hele tiden kommer med hentydninger til hva som skjedde.

 

Det var trist og det var dumt, men shit happens og det er nok på tide å løfte blikket og gå videre i livet!

[Anonym bruker]

huff da.

jeg forstår ikke at du orker..jeg hadde aldri stolt på mannen min om han hadde vært utro:( aldri, jeg er skeptisk i utgangspunktet til mennesker, og etter ett slikt svik hadde det aldri funket mellom oss.

Jeg hadde nok anklaget han, tatt det opp i krangler, nektet han å gå ut osv osv...utroskap er min største skrekk, ikke pga selve utroskapen men sviket...å føle at noen skal svikte meg, og den jeg er nærest..nei jeg hadde drept mannen...bokstavelig talt...!!

 

du er sterk synes jeg!!

 

[Anonym bruker]

23:30

Alt er forskjellig, og jeg var veldig usikker en stund på hvordan det var "meningen" at jeg skulel føle, hvor lenge jeg skulle føle det, hvorfor jeg skulle reagere på ting slik jeg gjorde og om det var "rett" reaksjon.

Har lagt det bak meg nå og tillater meg å føle akkurat det jeg vil, når jeg føler det.

Det har gitt meg mer rom for å være bare meg, og det er stadig mer sjelden jeg tenker på dette nå, og godt er det

 

Jeg tror vi kommer i mål jeg, og at det "blir borte" en dag.

 

Mvh Blankeark

[Anonym bruker]

23:30 (2)

 

Takk for tips.

Jeg vil gjerne bare kommentere at dette er på bloggen min, det er ikke hjemme og det er ingen samtale med ham.

Han vet bloggen finnes og leser dersom det passer ham, ellers er dette stort sett aldri tema lenger. En sjelden gang i mellom detter det ting inn som jeg føler jeg må lufte med ham, men vi har også et forhold som vi har blitt enige om at SKAL være basert på åpenhet og ærlighet, og jeg ville ikke vært ærlig med ham dersom jeg ikke fortalte hva jeg føler og tenker når jeg ikke har det bra.

Og han får selvfølgelig også lov, nå som det har gått tid nok til at jeg håndterer det, til å si at det kan vi snakke om på et senere tidspunkt:)

 

Jeg bruker bloggen til "de tunge dagene" og skriver veldig sjelden når ting er bra, noe som også gjenspeiler seg i antallet innlegg og hyppigheten.

Men igjen, takk for innspillet.

 

Mvh Blankeark

[Anonym bruker]

23.30 her

 

Ja men da er jo fint. At du klarer...

Jeg er bare veldig skjør på slike ting, og spesielt utroskap..at tilliten for meg hadde vært borte..men jeg er generellt sjalu av meg også da..frykter alltid det værste..men har funnet ut at det er bedre å tenke det værste enn å være naiv:)

Når det er sagt så håper jeg aldri at jeg opplever utroskap, kanskje også fordi når man har små barn så må man fungere..og jeg tror jeg hadde gravd meg ned i sengen og blitt liggende der..men det går jo ikke når man har barn:)

Dette ble litt langt og rart, vet ikke hva poenget mitt er...hehe..

Men ønsker deg lykke til.

Kan jeg spørre om 1 ting?

Har du noen gang tenkt på hevn?

Jeg har ofte tenkt det..at jeg ville tatt hevn bare for å være jævlig..jeg kan bli såå sint sint hvis folk svikter meg, uansett måte egentlig;)

 

[Anonym bruker]

Jeg har lest et innlegg nå og da hos deg, og skjønner godt at du fortsatt skriver i bloggen. Jeg ville selv gjort det samme. Jeg gjetter på at du vil føle behov for å "tømme ut følelser" der i mange år fortsatt, for det er deilig å skrive av seg det man går å tenker på. Ikke bry deg om de som mener du burde være over det, og at det er seigpining. Skriv det ut av deg og skriv deg gjennom det! :-)

[Anonym bruker]

23:45

Takk skal du og, og takk for at du leser fremdeles

 

Antagelig vil det være av og på fremover også.

Det er jo fremdeles der, og selv om det ikke lenger er ulidelig vondt, så stikker det litt fra tid til annen.

 

Men nå er det kvelden for meg.

Ha en flott natt:)

 

Mvh Blankeark

[Anonym bruker]

Hei, jeg leser også bloggen din, og synes den gir meg noe. Er inne i tilsvarende problematikk selv, da litt mer omfattende for meg, fordi det pågikk over tid.

 

Enig i at dette ikke går over av seg selv, jeg har også ett sterkt behov for en plass å slenge dritten ut av meg, for det ville ikke ha funket hvis jeg hadde brukt ham til søppelbøtte hele tiden. Så jeg skriver også, men bare for meg selv.

 

En gang i blant tar jeg frem det jeg har skrevet og leser det. da merker jeg at det går fremover, at de dårlige dagene er færre, at fortvilelsen ikke er så stor som den var og at jeg er nærmere å legge det bak meg.

 

Dette er som en sorgprosess, og akkurat som når noen dør (det var faktisk slik det føltes) så bruker noen kortere og noen lengre tid på å legge det bak seg.

 

Også for meg var det slik at det var ikke selve den fysiske utroskapen som var det største problemet: det var løgnene, uærligheten, sviket... også dette at han ikke kunne bli ferdig med henne. At selv om han kuttet ut, så lengtet han....selv om han ikke ønsket å gjøre det.

 

Blir det noen gang bra igjen? Jeg tror det. Det er faktisk på vei til å bli enda bedre. Han er veldig takknemlig fordi jeg forstår hva HAN går igjennom og likevel vil fortsette med ham. Han er veldig ydmyk overfor at han egentlig fortjener å gå på hodet og ræva ut døra. Og han elsker meg virkelig og viser det hver eneste dag. Vi mennesker er egentlig noen skrøpelige vesener uten særlig stor viljestyrke. Og det gjelder begge kjønn, det tror jeg ikke vi skal glemme.

 

Noen her oppe som spør om hevntanker: Tro meg, JEG har i alle fall hatt dem. Men når alt kom til alt, så har jeg ikke noe ønske om å senke meg selv til det nivået. Og hevn skulle heller ikke gitt meg noen glede.

 

Jada. Bare noen strøtanker her på morgenkvisten. Fortsett å blogge, du, Blankeark. Det hjelper deg, og det hjelper også andre.

[Anonym bruker]

Herregud, er det sånn det er blitt?

Er utroskap blitt så vanlig og akseptert at dersom man sliter med sviket bare et år etterpå, så får man beskjed om å skjerpe seg? At det er synd på MANNEN fordi kona sliter med det han utsatte henne for?

 

Makan. Enkelte må ha et grunt følelsesliv.

[Anonym bruker]

Stå på videre. Jeg heier på dere !

[Anonym bruker]

Følger bloggen din fortsatt. Er godt å se at andre opplever det på samme måten som meg...

[Anonym bruker]

Hear hear, 10.21. Helt enig med deg.

[Anonym bruker]

10.21:

eller også er alternativene dårligere. Faktisk ikke mye å hente i datingmarkedet. Seriøsiteten er liten, de fleste menn er i markedet for et raskt knull uten forpliktelser, og det er det.

 

Når man nå HAR en mann, som har fungert tilfredsstillende over år, så er det kanskje dumt å droppe ham fordi han behøver å bytte bremseskiver. :-)

 

TØFFt, er det. enten man velger å bli, eller om man går. Det er IKKE en enkel avgjørelse å gå ut fra hele livet sitt, alt man tror på og en mann man faktisk fortsatt elsker.

 

tråkk ikke på folk, det ser ikke bra ut.

[Anonym bruker]

23:30

 

Det er klart jeg har tenkt på det, men hva får jeg ut av det?

Det vil jo, slik jeg ser det, bare ødelegge enda mer, og det er jo slett ikke det jeg vil...

Det ville ikke gjort noenting bedre for noen av oss, da er vi to som har det vondt og kjipt. Han har det jo vondt og kjipt han også oppi alt dette. Han har selv satt seg i en situasjon han ikke klarte å se rekkevidde og konsekvenser av før det var for sent, og også han har hatt det veldig vondt og vanskelig oppi alt dette. Det unnskylder ingenting, og han også er klar på akkurat det, men det gir heller ingen grunn for hevn.

 

Mvh Blankeark.

[Anonym bruker]

0848

 

Tusen takk for et langt og godt svar:)

 

Jeg vet vi er flere, det er faktisk ganske mange som følger bloggen fast, og tilbakemeldingene gjør også at jeg føler verdi i det å "tømme gørra" på bloggen. Jeg forsøker selvfølgelig å dele noen av lyspunktene også, men hyggelige familiedager er det nok blogger om allerede... Det er ikke det jeg trenger å skrive om...

 

Lykke til videre med ditt og dine, og takk for at du leser.

Det er godt med noen som leser og forstår hva jeg snakker om, felles sorg osv:)

[Anonym bruker]

17:51, jeg forstår dessverre ikke helt hva ditt innlegg har med mitt å gjøre?

Poenget mitt var at det er ganske drøyt å be en kvinne som har blitt sviktet av mannen hun elsker om å skjerpe seg, bare et år etter at han har sveket henne på det groveste.

 

For mange tar det år å komme over noe slikt. For andre heles sårene aldri helt. Andre igjen vil ikke engang prøve. Og alt dette er faktisk helt ok. Det er den utroe part som har skyld og som må ta ansvar, det kan ikke forventes at den som er blitt sveket bare skal slikke sårene sine og komme seg videre så hun ikke plager den utro mannen sin med sorgen hun bærer på.

 

Hvem tråkker jeg på?

 

10:21