nå har han sittet 2 timer ned middagen!

[Anonym bruker]

Gud, nå må dere roe dere ned litt da damer.

 

Greit at det ikke er normalt å la et barn sitte ved middagsbordet i 2 timer, men give her som slack. Barnet spiste opp middagen sin, ferdig med saken. Alle sliter innimellom med barn og måltider. Dette er ikke første innlegget om dette temaet, så slapp av.

[Anonym bruker]

Jeg er 33 år og sånn her gjorde mine foreldre. Jeg husker hvor fælt det var å måtte sitte der å prøve å spise, maten var blitt kald og uappetittelig, pappa som prøvde å kjefte i meg maten.

 

Å sitte ved middagsbordet ble en negativ ting.

 

Du vet det HI, barn spiser det de har behov for, de trenger ikke en like full tallerken som deg for å bli mett.

 

Prøv å heller si om ungen ikke har spist noe at siden han er 7 år så kan han spise 7 tygg. Det pleier å hjelpe på mitt barn. Men ikke la ungen sitte så lenge ved bordet, det blir tyrannisering og det er ingen tjent med.

[Anonym bruker]

Det som hjelper hoss oss er at vi sier hvor mange biter vår 6 åring skal spise før han kan gå fra bordet. Så noen ganger må han spiser f.eks 5 biter poteter, 5 biter kjøttboller etc. Det hjelper veldig hos oss, for han spiser faktisk så og så mange biter som han får beskjed om.

[Anonym bruker]

vår på 3 år får samme "opplegg" som ei anna her over viser til. Spis maten din, ellers får du gå sulten. Dette gjelder selvsagt mat jeg vet at han liker, som kjøttkaker, det elsket han for en tid tilbake, samme med annan "vanlig" mat som han liker, han kan si han hater det og nekter å spise. Greit, han får like lang tid som vi voksne bruker ved bordet, så kastes maten. Og det blir ikke mat før evnt kvelds hvis middagen ikke har blitt sen.

 

Har vi ny mat som han ikke har smakt før er det forbudt å si" jeg liker ikke" før han har smakt. Smaker han på det og sier at han ikke liker får han en annen rett eller en brødskive, men han må spise alternativ nr 2, det kommer ikke noe alternativ 3 Og spiser han ikke, nei vel, gå sulten.

 

Hadde jeg krevd at han satt til bords i 2 timer, så hadde alt gått veggimellom her trur jeg Forstår hva du vil frem til med at han "må" spise, men la han heller kjenne på sulten. Og spyr han om morran, så forklar at ja, det er det som skjer når man ikke spiser og ikke lag mer styr over det, send med ekstra mat i matpakka til skolen hvis han nekter frokost og ta en tlf/send en tekstmelding til læreren om hvordan ståa er, så gir hun ham nok en sjans til å spise litt i første friminutt når sulten kommer Det forstår læreren nok veldig godt! Jeg har et par elever som får denne behandlingen siden de er "vrange på maten" som vi kaller det i kollegiet. Ikke unormalt at noen barn kommer sultne på skolen fordi de nekter å spise, og så lenge mor/far kompanserer med ekstra mat i matpakka så blir det ikke tatt som noe svikt fra foresattes side.

 

Unger er vrange som fy når de skal finne seg selv i det store og det hele, og noe av det letteste å trigge med er mat, for det får som regel de fleste foreldre til å tippe

 

Lykke til! Prøv heller "bikkje metoden" med mat vekk etter en viss tid og se om dere kommer lengre med det. (kaller det bikkje metoden fordi vi brukte samme opplegget med tispa vår når hu var kresen en periode)

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at de verste minnene mine fra barndommen er at mor krevde at jeg satt igjen til jeg hadde spist opp maten min.

opptil 2 timer..

Det er meget krenkende og har som sagt veldig klare, negative minner om dette.

Har bestemt meg for å aldri gjøre dette mot barnet mitt.

Fant senere ut at jeg var allergisk mot en rekke matvarer og hadde et veldig dårlig forhold til mat. Fristet ikke mye for å si det sånn..

Så gjør barnet en tjeneste og la det regulere det selv. Barnet sulter ikke ihjel.

[Anonym bruker]

Ett tips som kan funke er å inkludere barna i hva dere skal ha til middag og matlagingen. Jeg mener ikke at barna skal få hva dem vil, men du kan jo forsøke med å gi dem noen alternativer.

 

Uansett ikke bruk den metoden igjen, den fører ikke til noe positivt. Av egen erfaring kan den i verste fall føre til spiseforstyrrelser, pga en lager en negativ erfaring rundt måltidene.