Hjertesukk fra en ped.leder

[Anonym bruker]

Skulle så inderlig ønske at rammevilkårene til barnehagene ble endret. Det å jobbe med den neste generasjonen er så utrolig viktig og givende. Likevel ser jeg på det som ulevelig å bli gammel i dette yrket. Det tenkes bare økonomi og det skal presses flest mulig barn inn på færrest mulig voksne og kvadrat!

 

På min avdeling er vi 3 voksne på 20 "store" barn. Barna regnes som "store" januar det året de fyller 3 år. Ergo, du kan faktisk risikere å ha mange barn som fyller 3 år i desember. Prøv å ha ansvaret for 6-7 2 åringer alene. For det regnes mellom 6 og 7 "store" på hver ansatt. Av de minste er det 3 på hver voksen. Da har du veldig mange 1 åringer.

 

Jeg har jobbet i 3 forskjellige barnehager. 1 vanlig basebarnehage, 1 såkalt gigantbarnehage i Oslo og 1 liten 2-avdelings barnehage. Synes helt klart at den siste er den beste. Mye færre barn og foreldre å forholde seg til. Kan ikke forstå hvordan det kan pøses på med basebarnehager uten en ordentlig evaluering av om dette faktisk er gunstig for barna (spesielt de minste). Personlig så synes jeg basebarnehage KAN være noe positivt for de over 3 år. De får større utfordringer og større areal å forholde seg til. For de minste blir det altfor stort og uoversiktlig. Enkelte barn brukes månedsvis på å bli trygg i en slik barnehage. Det gir et stikk i hjertet.

 

Jeg trodde jeg hadde funnet drømmebarnehagen min nå. Likevel er jeg sliten inn til margen når jeg kommer hjem. Og ja, jeg har en ettåring selv i tillegg. Poenget mitt er bare at barnehagen burde være et sted med kvalitet ikke kvantitet! For å sikre kvaliteten burde det etter min mening vært max 15 store barn på 3 voksne og max 7 små på 3 voksne. Det hadde vært ønskesituasjon. DA hadde jeg kanskje følt at jeg klarte å følge opp hvert enkelt barn slik de fortjener.

 

Det gjør vondt å føle at man ikke får nok tid til alle sammen. Jeg føler at jeg hver dag er med på å oppdra 20 barn samtidig. De krangler, finner på rampestreker, prøver å stikke av og alt som foreldre opplever hjemme. Det er umulig å ha full oversikt over alle hele tiden. Dersom det faktisk hadde vært 3 voksne tilstede hele dagen hadde vi hatt en bedre sjanse. MEn når en enten ikke har begynt på jobb/har gått hjem/har pause/er syk, så er vi i realiteten bare 2 på jobb på disse 20.

 

Ble langt dette. Ville bare prøve å forklare hvorfor vi ikke alltid yter max service ovenfor nettopp ditt barn! Ofte er det bare ikke nok armer eller øyne. Ulykker skjer, barn stikker av, votter blir borte, ansatte er slitne osv. Det har en logisk forklaring.

 

Oppfordrer dere alle til å hjelpe til med å få fokus på dette med barneantallet i barnehagen. Det er kun krav om pedagogtetthet, men pedagoger har ikke flere armer enn assistenter. Hjelp til med å få til en lov angående hvor mange barn det skal være på hver voksen. For nå tenkes det kun økonomi. En privat barnehage får ikke nok tilskudd til å kunne senke barneantallet. Dersom min barnehage skulle følge pedagognormen vil vi gå konkurs. Er det riktig? Skal alle små barnehager presses av markedet for å gi plass til disse svære basebarnehagene? Det er viktig med fokus på kvaliteten i barnehagen, men man må begynne i riktig ende. En kan ikke pøse på med krav til kvaliteten og samtidig presse inn flere barn. Da blir det bare en oppbevaringsplass. En usikker sådan.

 

Hilsen en fortvilet ped.leder som føler yrket hennes blir ødelagt

[Anonym bruker]

Velkommen til verden, slik er det i alle yrker. Minst mulig penger og ansatte. Mest mulig kunder, brukere, salg, ytelser.

[Anonym bruker]

Så flott skrevet, tror nok du er inne på noe her, jeg gikk også på yrket med iver og lyst, en enorm glede og tiltakslyst, og et sterkt ønske om å skape en god hverdag for alle barn, men fant fort ut at visjon og virkelighet var to forskkjellige ting. Det verste er vel de knappe økonomiske ressursene som er rundt omkring i barnehgene, slik at man ofte ikke har råd til å leie inn vikar ved sykefravær.

 

Hos meg gikk den dårlige tiden , de knappe voksenressursene, og den enorme arbeidsmengden utover min yrkesstolthet, jeg følte at å jobbe i barnëhage kun dreide seg om å kle på, bytte bleier, legge ned og lete etter sokker og votter var det eneste vi gjorde. Jeg klarte det ikke , og har nå begynt på videreutdannelse. Vi vil jo gjerne ha tid til å gjøre mer for ungene, noe man kunne fått til med flere voksne!

 

Synes man som foreldre også skal ta arma vekk fra munnen og kreve flere voksne per barn, still opp, ta møter og demonstrere, vis regjeringen at det betyr noe for dere, det er hverdagen til ungene deres det går utover, og hva de sitter igjen med etter endt dag i barnehagen. Je mener det skal være tilsyn fra en voksen hele tiden, man skal ha et fang tilgjengelig når det trengs, og man skal ha tid til andre ting enn bare å dekke de grunnleggende behovene i løpet av en dag.

 

Det er 2 år til neste stortingsvalg, så begynn og gjør noe med det som foreldre, dere er vel også interessert i å ha førskolelærere med kompetansen i barnehagen og ikke miste de til andre yrker.

 

Hilsen førskolelæreren som sluttet pga dagens situasjon som hun synes ikke er bra .. Vi vil ha kvalitet istede for kvantitet, og voksne som har tid til å være med barna hele tiden, så unngår man uhell og rot av all slsgs sort !

 

Dere foreldre har noe dere skulle sagt også, så rop ut , ikke bare i den barnehagen dere er misfornøyde med, man ta debatten høyre opp, slik at politikeren hører at dere vil ha en forandring slik det er i dag!

[Anonym bruker]

Når de barnehageansatte får slike klager fra foreldre, må de gå videre opp i systemet med disse klagene. Ellers blir ingenting gjort...

 

Men det stod nettopp i nyhetene at legene ble truet til taushet da de slo alarm om pasientsikkerheten.

[Anonym bruker]

Foreldrene kan kanskje bringe saken videre, men da må de barnehageansatte si tydelig og klart at: "Vi hører du klager, men dette har vi ikke tenkt å gjøre noe med".

Først da kan foreldrene vite at de barnehageansatte ikke kan/gidder bringe saken videre til høyere hold.

 

For hvis foreldrene klager og den barnehageansatte sier: "Takk for at du sier i fra", da tror foreldrene at noe er i ferd med å skje.

[Anonym bruker]

torgeir Ødegaard må bort! Jeg er selv pedagogisk leder som også vurderer å bytte yrke!! Regjeringen skulle ha full barnehagedekning: ja så flott at de fikk det til tenker mange... MEN måten de klarte å få flere barnehageplasser på var ikek ved å øke antall barnehager og personell.. nei de puttet bare flere barn inn på hver avdeling!!! dette ødelegger barnehagehverdagen til så mange! mest av alt er jeg bekymret for hva det gjør med barna.... jeg synes det er trist at det bare er blitt et oppbevaringssted fordi vi som pedagoger nesten ikke har tid til den ekstra kosen lenger... kommunale barnahger rundt om har også vikarstopp og høyt sykefravær.. da sier dte seg selv at den onde sirkelen ikke stopper! mange syke, men ingen til å komme inn som vikar ergo de som da jobber blir utslitt og syke og borte fra barnehagen.. huff nei kunne skrevet en hel oppgave og mere til om dette... dessverre er det slik at økonomien styrer alt.. og få vet hva det er på bekostning av........

 

 

[Anonym bruker]

Er så enig i alt du skriver. Selv om jeg kun har jobbet som førskolelærer ett år kjenner jeg meg igjen i alt.

 

Jeg har bare jobbet i to bhg, en avdelingsbarnehage med fire avdelinger, to småbarns og to med store barn. Også har jeg jobbet i en basebarnehage med to baser. En base for de små og en base for de store.

Har ikke vært lenge i denne basebhg, pga permisjon, men vet det at en slik bhg fungerer ikke for meg. Alt er så uoversiktelig og kaotisk. Nærmere 50 barn som løper rundt over alt, klarer ikke finne roen til å leke med noe, fordi det er noe som skjer rundt dem hele tiden. Jeg forstår ikke hva som er bra med en slik bhg. Når det er så mange barn, er det umulig å gi alle den oppmerksomheten de har krav på.

 

Etter bare ett år som førskolelærer, er jeg blitt veldig usikker på om jeg har valgt rett yrke. Skal jeg holde ut i dette yrket frem til jeg skal pensjonere meg (som er fryktelig mange år til) må det skje noen endringer.

[Anonym bruker]

Takk! Tror nesten samtlige pedagoger sitter med de samme tankene. Går så sliten hjem hver dag at det er så vidt jeg har overskudd til eget barn, i tilegg har jeg konstant dårlig samvittighet overfor alt jeg ikke får gjor.

 

Vi som ansatte har lite vi skulle ha sagt i forhold til bemaningsnormen, politikerene venner det døve øre til. Foreldrene som en stor masse av velgere står mye sterkere.

 

også pedagog.

[Anonym bruker]

Tror du anonym 10.25 har missforstått litt. Dette handler ikke om at foredrene er missfornøyd, men om ansatte som føler de ikke får gjort jobben sin godt nok på grunn av mangen barn og få voksne. Det hjelper ikke at vi går videre opp i systemet. Dette har forbundet vårt jobbet mot lenge, men blir ikke hørt. Her er det dere som foreldre som må hjelpe oss å kjempe kampen!

[Anonym bruker]

???? til anonym 10.37

[Anonym bruker]

Dette er hverdagen i mange yrker. Jeg jobber i eldreomsorgen, og vi er 4 personale på 30 syke eldre om kvelden. Det hender jeg misunner dere deres gode bemanning, de eldre er hverken mer tilregnelige eller mindre hjelpetrengende, snarere tvert imot.

[Anonym bruker]

Slik er det i mange yrker. Presse flest mulig pr ansatt. På skolen der gutten min går er det 28 elever pr lærer. Har ikke troen på at de kan følge opp hver elev særlig godt da.

[Anonym bruker]

Synest ikke det er holdbart! 28 elever på en lærer...

[Anonym bruker]

Det at dette er tilfelle i flere yrker er irrelevant. Det er uholdbart uansett! Og man må ta hver sin kamp. Tviler ikke på at det er slik flere steder, men da må folk nesten ta den kampen. Er så drittlei av at situasjonen i barnehagene dysses ned!

 

Den fulle barnehagedekningen har ikke ført så mye bra med seg nei. Barnehagene må nå konkurrere med hverandre om barna, noe som gjør at ingen innrømmer at de sliter, av frykt for å miste barna til de andre barnehagene. Når kommuneansatte og andre "viktigperer" kommer på besøk i barnehagene, så ryddes det i dagesvis i forveien. Barnehagen ser utad ut som et sted preget av kontroll, kvalitet og orden. Hvorfor gjør vi egentlig det?? Burde heller latt dem få se hvordan hverdagen faktisk er. Når du skal hjelpe lille Ida med støvlene samtidig som du løser en konflikt mellom Lukas og Theo, motiverer Therese til å begynne å kle på seg, hindrer Ivar i å springe ut uten voksne og trøster Maria som har slått seg.

 

HI

[Anonym bruker]

Dere er jo hele tiden flere voksne uansett. Ikke hvert barn trenger en voksen på seg alene HELE dagen. Et blikk er nok de fleste gangene. Bare følge med, og det krever ikke mer enn øyner som ser

 

Jeg var dagmamma til et barn da eldste min var liten. Så jeg alene hadde 2 ettåringer hele dagene i uken. Det gikk da helt fint.

 

Det tenkes økonomi over alt. Jeg har eget firma, og kan faktisk tenke lite annet enn økonomi. For penger er det vi lever av. Har jeg ikke penger, så kan jeg heller ikke betale. Og grunnen til at penger har den verdien, er at det er knapphet. Sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Bra skrevet hi =)

 

Jeg er bane og -ungdomsarbeider og jobbet i barnehage i 6 år. Mesteparten av tiden på småbarnsavdeling med 13 små og 4 voksne på en alt for liten plass.

Blir kjempe sliten,for ikke å snakke om all støyen. (Den tror jeg dere i eldreomsorgen ikke kan sammenligne)

 

Ikke mye overskudd til mine små hjemme,nei og tror neppe jeg blir i yrket til jeg runder 60!

[Anonym bruker]

Tror ikke du har satt dine ben på en demensavdeling hvis du tror vi jobber i et støyfritt miljø

 

Men dette er vel ikke en konkurranse i å ha det verst. VI har samme arbeidsgiver og samme sparekniven begrenser våre muligheter til å gjøre en god nok jobb..

 

Sykepleier

[Anonym bruker]

Alene med to 1 åringer er noe annet enn det bhg ansatte har i sin hverdag.

Ser du ikke det?

Jeg jobber ikke i bhg, men har tvillinger som til tider er mer enn nok.

 

Var en dag jeg hentet eldste i bhg (har 3) da var det kontroll fra kommunen der. Kl var 1600, det var igjen en assistent som også var ganske ny.

Hun fra kommunen pratet med henne hvor assistenten sa at jeg som mor var der og hjalp til den dagen.

 

Hun fortalte meg det i etterkant.

[Anonym bruker]

Hadde det ikke vært bedre om assistenten hadde lagt kortene på bordet, slik at arbeidsgiver fikk seg en smekk for å ikke følge den allerede alt for lave bemanningsnormen?

 

Ingen ting blir bedre av å skjule problemet....

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg!

 

Men det blir for dumt å skylde problemet på at staten har gått inn for full barnehagedekning. normtallet for antall voksne og antall kvadrat har da ikke endret seg etter barnehageforliket?!!

 

Jeg regner med at også du HI hadde satt deg inn i hva yrket innebar før du tok utdannelsen? I det minste burde du ha sett det i praksisperiodene dine?

[Anonym bruker]

Jo, men hun ble skremt var ganske ny og veldig ung.

[Anonym bruker]

Kvadrat kan endres ved disp, samme som utdannet ped.leder.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan det det!

men det er da heller ikke noe nytt som er innført nå etter barnehageforliket!

[Anonym bruker]

Vel, her i Trondheim var det mange barnehager som etter inspeksjon og måling plutselig hadde plass til nye barn for et par år siden. Sånn var det i vår barnehage også. Det gikk fra 29 til 32 barn på avdelinga og det var faktisk vanskelig for dei ansatte siden det ikkje kom inn nye ressurser med disse nye barna.

[Anonym bruker]

jeg jobber på en småbarnsavdeling med ca 30 barn, 8 - 10 voksne og altfor liten plass. Mye støy og konflikter, alikavel skal de presse inn enda flere barn, men uten at det blir ansatt flere voksne.

 

Men ikke la dette bli en debatt og konkuranse om hvem som har det værst av barnehager og sykehjem. Blir litt overgitt over sykepleiere som misunner oss at vi er så mange voksne.

 

Jeg jobber nå som ped-leder i barnehage, men jobbet mange år på sykehjem før det.

Det finnes mange likheter mellom bhg og sykehjem, begge er lavtlønnsyrker og langt nede på rangstigen og de ansatte føler ofte at de ikke strekker til. Det blir bevilget lite penger, ressurser og ansatte.

 

Tenk at det å jobbe med mennesker er noe av det minst verdsatte i samfunnet, både i forhold til lønn og til ressurser.