Er det for enkelt å gå fra hverandre?

[Anonym bruker]

14:06 - kanskje det på en måte var bra at skilsmisse var mer tabu? Sammen med utroskap? I dag anses jo utroskap ihvertfall en gang i løpet av livet som noe nesten alle gjør, noe som er normalt. Samme med skilsmisse. Jeg synes det er galt. Man skal forklare seg for hvorfor man skiller seg, og hvorfor man er utro. Man skal få høre at det ikke er akseptabelt å vifte rundt med pikken eller bryte opp en familie på grunn av en ny og penere jente kom forbi. I dag blir dette rettferdiggjort, til og med her - man blir beskyldt for å ikke stelle seg, ikke være pen nok for mannen, ha forfalt etter fødselen, ikke være hyggelig nok osv, som unnskyldning for mannens utroskap eller at mannen går.

 

Og bare se på alle mannfolk her på forumet som ikke vil gifte seg selv om de har bodd med dama i 15 år og har flere barn sammen - sikkert fordi det er lettere å gå fra en samboer enn å ta ut skilsmisse. Etter min mening, satser de ikke nok på forholdet hvis de nekter å gifte seg med dama når giftemål er viktig for henne. Man må nesten regne med giftemål en gang i fremtiden når man flytter i lag med noen og får barn, mener jeg.

[Anonym bruker]

Tror også at folk gir opp for lett i dag. Jeg gikk fra samboeren min grunnet løgn og økonomiske ting. Han gjorde alt for å få meg tilbake men jeg sa blankt nei. nå 7 mnd senere angrer jeg på dette da jeg innser at jeg skulle jobbet mer med det og gitt oss en sjanse. Jeg vet ikke om han vil ha meg fortsatt vet han ikke har truffet noen ny, men nå tror jeg ikke at jeg tør å ta kontakt å si hva jeg føler da jeg er redd han ikke vil..

 

 

[Anonym bruker]

Er du glad i han fortsatt så prøv. Ta kontakt du har ikke noe å tape. Finn ut om han har endret seg og om han fortsatt har følelser for deg.

 

Lykke til

 

hilsen

 

HI i "Jeg er så fortvilet vet ikke hva jeg skal gjøre.."

[Anonym bruker]

Takk for det

 

Men vet ikke om jeg tør og ta sjansen. Er så redd han ikke har følelser lenger for meg

[Anonym bruker]

1421:

du sier noe der

 

helt enig med deg ang ditt syn på utroskap. Utroskap kan ikke rettferdiggjøres. Det kan sikkert forklares med bakgrunn i ditt og datt, men det er ikke det samme som å rettferdigjøre det.

 

ang det du skriver om menn som ikke vil gifte seg: vi er "bare" samboere, men tviler ikke på at vi kommer til å gifte oss. Det er bare snakk om timing for øyeblikket. Her ville jeg gifte meg før vi fikk barn, han ville ikke gifte seg før vi hadde vært sammen i flere tiår. Jeg skjønner enda ikke helt hvorfor han ikke ville gifte seg først, for da vi ble enige om å få barn var vi begge skjønt enige om at avgjørelsen om å få barn var mye mer bindende for oss enn et ekteskap.

 

Uansett, vi laget kompromiss. barn først - men bryllupet skal stå innen jeg er 30. Så nå venter jeg bare på ringen

[Anonym bruker]

HI her, jeg bare er glad fordi det faktisk går an å ha en god og seriøs debatt her inne om et vanskelig tema. hvis det var det forrige innlegget mitt du tenkte på.

[Anonym bruker]

14.52 var 14.06

[Anonym bruker]

Det var svar til 14.08, forresten.

[Anonym bruker]

Jeg er og glad man kan diskutere dette seriøst. Selv om enkelte strør salt i såret så er de alle fleste flinke til å si hva de mener på en skikkelig måte.

Jeg har troen på ekteskapet. Det sies i gode og onde dager, men det ikke alltid så lett å etterleve alltid. Når man blir såret og skuffet over ting som løgner og utroskap eller annet da er det vanskelig å se fremover. Prøv å gå i en selv og kjenn etter følelsene sine og prøv å skille det vonde fra det gode. Er ikke lett , men det går og gjerne skrive ting ned hva en tenker å føler så kan man fylle på etterhvert. Min Terapeut ba meg om dette og da klarte jeg og se hvordan tingene ar. Det var faktisk veldig mye positivt med min mann og det gjorde at jeg var villig ti å prøve og ordne opp i ekteskapet vårt. VI har det i dag veldig bra men det kunne gått annerledes.

 

 

[Anonym bruker]

Ser at flere av naboene går fra hverandre bare et år etter de ble gift...

 

Nå er dette ikke en tråd om hvorfor enkelte går fra hverandre for det er opp til hver enkelt å bestemme, men det jeg er ute etter synes dere det er for enkelt å gå fra hverandre nå i dagens samfunn, at vi er blitt for egoistiske og krever først vår egen lykke og når "hverdagen" kommer orker vi det ikke og gir opp???

[Anonym bruker]

Når man har barn,er gift å har hus sammen...alt fungerer bra. Bortsett fra følelser som ikke er der...ønsker ikke sex med mannen. Skal man holde ut da og?

[Anonym bruker]

Signerer 15:06

 

Man gir opp alt for lett i dag. Jeg har troen på ekteskapet og har opplevet litt forskjellige ting som ikke har vært bra i det hele tatt. Vi overvant og setter i dag mer pris på hverandre. En gang utro betyr ikke alltid utro. En gang løgner betyr ikke at alltid vil være det. Mennesker kan endre seg og man kan få det bra sammen.

 

Ei som vet mye om dette..

[Anonym bruker]

15.15: tråden handler jo ikke bare om hva som er grunnen til at man går fra hverandre, men om man er villig til å jobbe med det.

 

Prøvd å snakke med fagpersoner på det området? eller snakke med hverandre om følelsene man har for hverandre.. Går det an å finne tilbake til de følelsene som var der i starten, om begge jobber med det? ofte er det jo ting i hverdagen som kan hjelpe på vei. feks, datekveld, pratekveld, turer, etc,

[Anonym bruker]

15.15: Man kan jo prøve å gjøre noe med det! tro det eller ei, følelser og sexlyst kAN komme tilbake om begge ønsker det og er villige til å jobbe litt for det.

 

Ellers så tror jeg nok at mange ville anse at andre ting var viktigere enn sex. Men det er igjen noe som er forskjellig fra par til par.

 

Og ER sex viktig og man ikke klarer å få lyst på den andre igjen, så er det klart man må se etter andre løsninger. Det finnes flere.

[Anonym bruker]

Ok...hva kan man få av hjelp da? Hvor henvender man seg?

[Anonym bruker]

Det finnes løsninger på det meste, men man må gi det en mulighet. Selv om ting ser veldig svart ut så bør man ikke la noe være uprøvd. Prøv terapi feks eller kjæresteting. Ut å spise, prøv å finne tilbake til romantikken. Er mange ting man kan gjøre, men man må finne det som en selv liker. Tenk på de gode minnene. Det som dere har hatt sammen som er fint osv.

Don`t give up :-)

[Anonym bruker]

Ja det mener jeg, dere unge som visste alt og kunne alt, da dere fikk barn og ble samboere/gifta dere. Hvorfor ikke ta imot råd fra foreldrene deres, men nei da! Herregud – det var da bare teit…

 

Vi foreldre har “bare” levd rundt 20 år lenger enn disse unge, som velger å stifte familie. Vi har lang erfaring med barn, gjeld, jobb, skole….og vi hadde ikke barnehageplass!

 

Hver eneste uke leser jeg (på Facebook) om flere par som velger å gå fra hverandre, noen på “prøve”. Herregud – jeg blir helt matt… Skal det være så lett?

 

Slik det er idag har det jo gått helt på trynet. Det er altfor lett å gå fra hverandre. De unge takler ikke motgang og “problemer” – så da går vi fra hverandre da, i en prøveperiode?

 

 

P.S. Mine foreldre har 60 års bryllupsdag i år – hva er oppskriften tro?

[Anonym bruker]

a, jeg mener skiller man seg etter 1 år så har man vel ikke prøvd særlig hardt! Ser bort fra tilfeller hvor man må gå, type fysisk/psykisk misbruk, rus etc..

 

Mange har helt urealistiske forventninger til hva et ekteskap skal være! Man kan ikke forvente å alltid være forelsket og ha det perfekt og være evig lykkelig, det er tunge stunder og man må jobbe for det!

 

Man kan trå feil man kan skuffe partner med løgner og utroskap. Forsvarer det langt i fra, men det går faktisk ann å ordne opp i dette mener jeg

 

Så virker vel gresset der borte mye grønnere da, og det er jo lett rent praktisk å gå fra hverandre. Og folk legger ikke så mye "ære" i å jobbe for ting lenger, samfunnet har på mange måter utviklet seg til at alt skal være fortfort og enkelt!

 

Husker jo at da jeg gikk på barneskolen var det kun en' jente i klassen som hadde skilte foreldre, er vel ganske så annerledes i dag!

 

Hilsen

 

Lykkelig gift tross våre nedturer..

[Anonym bruker]

jeg var en av de so gifta meg for fort(forlova oss etter 2mnd,hadde kjent hverandre i knapt 1år,og gidta oss 6mnd etter forlovelsen) og vi er lykkelig gift nå i snart 10år! mens to av mine venninner hadde vært sammen med typene sine i 10 og 8år ,gifta seg og innen 3året som gift ble de skilt!!! så det kommer ann på hvordan man er og hvor hardt man prøver å løse prblemer.og hvordan kommunikasjon man har!jeg tror ikke det har noe med om man gifter seg for fort eller for tidlig...heller hvordan kjemien mellom to mennesker er og hvordan de er innstilt på å løse problemer seg iimellom. eg mener man må jobbe for ekteskapet selv om man kan få alvorlige kriser, ikke bare gi opp. det var en grunn til at man giftet seg. finn tilbake til kjærligheten.

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige, og folk har ulik toleransegrense for ulike ting. Man kan ikke sette seg til dommer for folks årsaker for å bryte ut av et forhold. Det er ene og alene opp til hver enkelt, det er konsekvensen av at vi (heldigvis!) har frihet ilå selv velge hvem vi vil dele livet vårt med, om noen.

Så sant man ikke har selv levd i forholdet så kan man heller ikke vite helt sikkert hvorfor det ble brudd. Det er mye man ikke vet, selv om sine nærmeste.

 

Det blir for dumt å liksom lage felles normer for hva man skal akseptere i et forhold og ikke.

Jeg vet med sikkerhet at mannen min aldri ville fortsatt i forholdet om jeg var utro. Like lite som jeg ville blitt hvis han var utro. For oss er utroskap det ultimate svik, det er skittent, respektløst, og mest av alt: så utrolig enkelt å unngå!!! Vi blir begge så oppgitte over folk som lar det fremstå som om de bare plutselig, helt uten medvirkning, hadde tissen sin inni en annens. Det bare skjedde liksom.... For noe tull. Man ØNSKET å knulle en annen, man NØYT det, selv om det såra den man liksom skulle elske mest. Man risikerer familien sin for et knull liksom...

 

Men jeg ser at vi er forskjellige her. Jeg ville kanskje blitt for andre ting der andre ville gått. Sånn er det når vi mennesker er forskjellige.

 

Uansett er det mitt inntrykk at de aller fleste kjemper for forholdene sine i dag. Det er lange køer ved familievernkontorene.

Men samlivsbrudd er noe vi må akseptere i et samfunn der kun kjærlighet er grunn til at folk finner sammen og holder sammen.

[Anonym bruker]

Søk hjelp, familievernkontor eller andre. Det reddet mitt ekteskap. Uten hjelp fra 3 person ville det aldri kunne gått. Få ting i perspektiv ikke gjøre ting i sinne eller noe du vil angre på senere. Det er lett å gjøre uoverveide avgjørelser når man er langt nede såret og skuffet.

 

Det er håp, men man må være innstilt på å "svelge kameler" og være villig til å tilgi. Mennesker er kompliserte og gjør av og til ting om ikke er bra og det er som regel mot den man elsker.

 

Jeg vet, har vært der...

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig.. Men jeg er en av dem som gikk fra mannen min for 3 år siden. Trodde jeg hadde funnet den store kjærligheten og sviktet han som hadde stått ved min side i tykt og tynt gjennom 4 år.

 

Det var ikke den store kjærligheten som var på andre siden av gjerdet, det innså jeg ganske fort. Men jeg skulle greie meg alene.

 

Sakte, men sikkert fant vi tilbake til hverandre, der vi før hadde vokst fra hverandre, ble vi igjen sammensveiset. Og for litt over to år siden flyttet jeg tilbake, og forholdet vårt er bunnsolid i dag og vi har det bedre enn noengang

[Anonym bruker]

Tror det kan være lurt å kontakte familievernkontoret eller lignende der man bor. Få litt hjelp til å forstå hvordan man kommuniserer og hvorfor partneren reagerer som han/hun gjør. Tro meg - det kan gjøre underverker. I tillegg kan man bli litt mer bevisst på hva man vil, hva man savner og ditto for partneren, og dermed hvordan man kan gjøre hverandre og seg selv mer lykkelig og ikke minst tilgi.

 

[Anonym bruker]

Jeg har tro på at elsker man virkelig hverandre, så kommer man styrket ut av slike perioder som det virker som dere er inne i. rådgivning hjelper, viktig at begge er like motiverte da, og vill ha forholdet sitt vurdert av en 3.person.

Jeg har selv hatt en forferdelig "episode" med min mann. Terapi sammen med mye prating oss i mellom har gjort at vi kom styrket ut av krisen.

[Anonym bruker]

Er man i en vanskelig situasjon kan det være vanskelig å virkelig føle at en elsker sin partner. Det er viktig å sette ord på følelsene snakke med noen som kan hjelpe. Dele opp finne ++ og -- da vil man ofte også kjenne på følelsene sine, men det kan ta tid. Er ofte mye sinne og skuffelse som ligger i veien for følelsene en har. Ta tiden til hjelp og ikke gjør noe uten å tenke gjennom det mange mange ganger.

Jeg snakker av egen erfaring. Det er håp selv i det mørkeste mørke, men man må ta sjansen og gjøre noe med det i fellesskap.