Løpe tur etter barna er lagt?

[Anonym bruker]

HI, det høres ut som om du egentlig synes dette er greit. Hvorfor spørre om det da?

[Anonym bruker]

Jeg gjør de ikke, så for det er ikke greit for meg i praksis. Men jeg forstår egentlig ikke grunnen. Som sagt lenger oppe så ble dette gjort hele tiden for 20 år siden.

7åringen min ville aldri blitt redd,åpnet døren for noen og gått til naboen om noe skulle skje. Og 2 åringen min har aldri våknet etter å ha sovnet.

Er vi blitt for hysteriske? Jeg føler meg slik innimellom. Er jeg virkelig alene om det?

 

Hi

[Anonym bruker]

Hadde aldri gjort det. På dagtid lar jeg 10 åringen være hjemme alene, og av og til er 6 åringen alene ei kort tid sammen med 10 åringen, men jeg hadde aldri reist bort på kvelden etter at de hadde lagt seg. Har en 2 åring også, som ligger og sover da. Bare tenk om noe skulle skje... om det begynner å brenne, selv om du mener det er usannsynlig.. Det hender faktisk at det begynner å brenne i elektriske artikler.. og fater det tak i gardiner osv kan det skje fort.. 7 åringen klarer kanskje å komme seg ut, men ikke 2 åringen. Du kan ikke la en 7 åring være hjemme alene med et sånt ansvar. Hvis det hadde skjedd noe.. hva slags samvittighet måtte ikke 7 åringen slitt med resten av livet.. Og du... tenk hvordan samvittigheten din hadde vært om det verste skjedde. Du måtte levd med å bebreide deg selv resten av livet. Jeg hadde aldri risikert dette bare for å løpe i 30 minutter.. Har ikke hørt noe om at dette var vanlig for 20 år siden heller jeg.. Jo, stikke bort til naboen mens man har med babycallen kanskje. Mulig jeg er hysterisk, men heller det enn alternativet...

[Anonym bruker]

om vi så er for hysteriske i dag så er ikke dette en av tingene å starte med.. dette er ikke det samme som å ta skoene på feil fot, lage posesaus eller å gi annet lørdagssnop enn rosiner..

 

dette handler om barnas sikkerhet og trygghetsfølelse, Dersom noe, mot formodning, skulle skje! Det er ofte når du minst venter det at noe uforutsett skulle skje og en 7åring er ikke i stand til å håndtere en uforutsett hendelse som går ut over sikkerheten uansett hvor mange ganger en som foreldre snakker om det eller viser hva en skal gjøre.

 

løp deg noen runder rundt huset med hunden, kast pinne til han eller som ei over sier, la han pisse på plena i kveld! du setter ikke hunden før barna dine og lurer på om vi har blitt for hysteriske vel?

[Anonym bruker]

Er du rusk?

[Anonym bruker]

hva rusk?

 

og er den til hi eller 0009?

[Anonym bruker]

Hi - jeg kan ikke skjønne at du en gang gidder å spørre om "vi har blitt for hysteriske" - eller om det er bare deg som synes det...

ALLE svarene sier jo det til deg!!! At man kan da virkelig ikke forlate barn som er så små!

Og ting skjer faktisk! Man leser jo om hus som har brent ned på et øyeblikk - vi vet alle at alle barn kan bli syke - det er også en kjennsgjerning at det kan skje deg noe når du er ute.

Selv om du "bare" skal ut i 30 min, så kan det likeså godt skje noe ett par minutter etter at du har gått ut døren. Og du vet faktisk ikke hva dine barn ville gjort om noe hadde skjedd.

Jeg skal ikke gå lenger enn meg selv for å si at jeg har reagert helt anderledes enn hva jeg hadde trodd når mine barn har blitt syke. Har alltid trodd at jeg skulle være den rolige mammen som tok alt med knusende ro og full fatning... Men sånn var det ikke! Når barnet vårt ble akutt syk på kvelden,så var det mannen min som måtte ta kontrollen.

Hva med å sikre ungene i bil - hva tenker du om det. Jeg for min del kan si at det har jo aldri skjedd noe når jeg har vært ute og kjørt før - hvorfor skulle det skje noe denne gangen. Så vi behøver vel ikke sikre de i bilen heller da? For sannsynligheten er jo svinnende liten for at det skjer noe!

Eller som min far på 60 år sa... Han har drevet å betalt forsikringer hele sitt voksne liv, men aldri hatt bruk for det! Men han hadde jo aldri latt være å betale forsikringen heller - for selv om hans hus aldri ha begynt å brenne før - har han jo ikke noen garanti for at det kan begynne å brenne i morgen....

Skjønner du hvor jeg vil hen HI???

 

Kan overhodet ikke forstå at foreldre kan tenke som deg engang jeg!!!!

[Anonym bruker]

det kommer jo an på barna dine og deira personlighet, hadde nok stolt meir på ein uskuldig 7åring enn ein utspekulert 11åring;p

 

når eg var 5 år passa eg babysøstera mi mens foreldrene mine bygde hus eit steinkast unna. d gjekk jo fint. spørsmålet er vel meir om 7åringen er ansvarlig nok til å ikkje gjere noko dumt mens du er vekke.

 

eg syntes me har blitt for hysteriske på nokre punkter og for avslappa på andre. for eksempel trenger ikkje alle barna å bli kjørt til skulen av sine foreldre, men ein eller to foreldre kan gå med ei heil gruppe av naboer. å stole på bekjente tennåringer derimot kan vere ganske naivt. hadde sjølv ein ganske ubehaglig opplevelse med ein barnevakt som liten

 

mest sansynleg vil det gå bra å la 7åringen lære ansvar i den halvtimen du er unna, men om noko skulle skjedd ville du aldri tilgitt deg sjølv, det er den eine gongen det går gale som endrer alt og det er dette som er grunnen til alt hysteriet...

 

kanskje du kan ta turen før leggetid og ta barna med deg, minsten i løpevogn...

[Anonym bruker]

Datteren vår på 7 år kan fint være hjemme alene på dagtid. Jeg lar henne derimot ikke være alene sammen med sønnen vår som snart er 4. Han finner på for mye tull til å kunne være alene;) hehe..

 

Men jeg ville aldri latt de være alene på kvelden etter leggetid. Selv om hun ikke sier det, er jeg redd hun ville følt seg utrygg dersom jeg hadde vært borte en halvtime på kveldstid. Som sagt så ville jeg heller ikke latt 4-åringen vært alene så lenge hverken på dagtid eler kveldstid.

 

Hvorfor ikke ta kveldsturen til hunden bittelitt tidligere? Mens barna er våkne. Nå vet ikke jeg om du pleier å la 7-åringen passe 2-åringen på dagtid heller da, men hvis ikke kan du jo ta med deg 2-åringen (eller begge) på turen.

[Anonym bruker]

10.46

Ville du vikrelig latt en 7 åring passe en 2 åring? Seriøst???

Jeg blir helt sjokkert av hvordan enkelte foreldre tenker!

En 7 åring har da virkelig ingen forstand til å ta de rette avgjørelsene om noe skulle skje!

7 åringen kan i verste fall ramle ned trappa rett etter at dere har reist? Hvem skal passe på hvem da? Og kom ikke her og si "det har jo aldri skjedd noe før så...." Hvor er det de fleste ulykkene skjer? Jo I HJEMMET!!!!!!

Kvitt deg med bikkja da - om du ikke klarer å få gitt den den turen en tid på døgnet som du enten kan ta ungene med, eller kan få noen til å passe ungene for deg. Og med det mener jeg SELVFØLGELIG noen voksne!!!

[Anonym bruker]

Jammen kjære vene... Jeg sier jo at jeg ikke lar 7-åringen min passe 4-åringen engang. Men det betyr ikke at ikke HI lar SIN 7-åring passe SIN 2-åring. Dersom hun pleier å gå fra de mens de ser barn-tv f.eks skal ikke jeg komme og rette en pekefinger mot henne.

 

7-åringen kan selvfølgelig ramle ned trappa, men det kan en voksen også gjøre. Jeg synes det er unødvendig å krisemaksimere!! For meg er det nok å vite at 7-åringen min kanskje synes det er ekkelt å være hjemme alene etter leggetid. Ingen vil dø av at hun føler seg utrygg, men det er nok til at jeg aldri ville satt henne i den situasjonen. Dersom jeg hadde sagt til henne at "mamma skal bare lufte hunden, ellers vil den ikke få gått på do før natten...", hadde hun ALDRI innrømt at hun ikke ville at jeg skulle gå.

 

Men.. Man kjenner sine egne barn best! Og innimellom våkner både 7-åringen og 4-åringen (han blir 4 i januar) midt på natten. Da synes jeg det er viktig at det er en voksen der.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår veldig godt at det frister HI! Og det kunne jo ha gått helt fint med barna. Men tenk om det hadde skjedd noe med deg? Tenk om du falt og slo deg i svime, ble påkjørt eller lignende?

 

Jeg måtte virkelig på butikken en gang, etter at min sønn på 8 mnd. var lagt for kvelden. Da ringte jeg den trådløse telefonen vi har hjemme, la den ved siden av sengen hans, og hadde hele tiden mobilen slik at jeg kunne høre det dersom han våknet eller det hendte noe med ham. Slo av mikrofonen på min mobil slik at han ikke hørte lydene fra butikken, men kunne jo ha skrudd den på igjen i tilfelle han begynte å gråte slik at jeg kunne snakke til ham før jeg kom meg hjem.

Avtalte med min mor (som bor 5 min. kjøretur borte) at jeg skulle ringe når jeg var kommet hjem igjen, dersom jeg ikke ringte så skulle hun ringe meg etter 15 min., og dersom hun ikke fikk tak i meg da så skulle hun kjøre hjem til meg og sjekke at alt var som det skulle være. Dette gikk helt fint, jeg låste utedøren og sprang til butikken mens minstemann sov. La på telefonen når jeg kom hjem, telefonsamtalen med hjemmetelefonen hadde da vart i 7,5 min, så var borte i ca. 7 minutter.

 

Så; 7 minutter: ja, 30 minutter: nei.

[Anonym bruker]

Himmel og hav 12.53!!!!

Man skal visst aldri slutte å la seg overraske :-O

Det er ingenting man MÅ ha på butikken, for så å reise fra en baby/barn - og la det bli alene hjemme!!!!

Jeg skjønner at du sikret deg så godt du kunne med "alarmsystemet" ditt...Men det rettferdiggjør likevel ikke det faktum at du reiser fra barnet ditt! Sånt gjør man bare ikke...

Kunne ikke din mor som bor så nærme, enten gått på butikken for deg - eller tatt seg bryet å komme bort til deg?

Dessuten er det ikke alt du hører, av det som kan gå galt!!!

 

Jøye meg *rister på hodet* !!!

Ser jeg bruker mange utropstegn her - men jeg blir sjokkert over holdningen til foreldre!!!

Håper for deres del og de små sin del at det ALDRI skjer noe med noen av dere når dere opptrer så uansvarlig.

Kall det gjerne krisemaksimering - men dere har fått barn - og de har krav på å ha et VOKSENT menneske rundt seg til enhver tid for å trø til om noe skulle skje....

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje hun måtte ha bleier til babyen?

[Anonym bruker]

Godt mulig det er enorm forskjell på barna våre,men jeg stoler mer på min 7 åring i seng med en bok på kvelden enn alene hjemme på dagtid.

 

Og dere krisemaksimerer noe helt enormt.

Hvorfor er det farligere for barn å være hjemme 30 min etter de er lagt enn 30 min på dagtid?

Og brann osv, da er det jo potensielt livsfarlig å sove også da?

 

Men jeg ville jo aldri reist fra en baby på 8 mnd i 5 min engang 12:53. Fatter ikke hva som var sååå viktig på butikken. Da burde du jo reist før barnet bla lagt da.

 

HI

[Anonym bruker]

Nåja.. Hun husket nok ikke at hun manglet noe før etter at barnet var lagt. Du, på den annen side, vet godt at hunden må gå tur på kvelden. Og du bør derfor gå med den FØR barna legger seg slik at de kan være med. Putt 2-åringen din i vogna og spring i en halvtime dersom det er det du ønsker.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg går selv ofte kveldsturer etter de yngste er langt, selv om mannen min er borte pga jobb, men så har jeg da en 13åring som fungerer utmerket som barnevakt en halvtime/ times tid. Kan også stikke en tur til en venninne. De yngste er 4år og 6år, så har ikke småbarn i den forstand lengre, han håndterer dem lett hvis de skulle våkne.

Men da han og søstrene var yngre var det uaktuelt å gå noe sted. Men kan du ikke forhøre deg rundt om det er noen som kan sitte barnevakt, feks hvis du har naboer med tenåringsbarn, ikke umulig du kan få en fast ordning med noen som kunne tenkt seg en liten fast barnevakt jobb.

Jeg var selv alene med eldstemann, hadde fast barnevakt som stilte opp midt i uka så jeg kom meg på foreldremøter, trening osv.

 

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke gjort det. Ting kan skje, og barna er små.

 

Husker moren min ofte hentet broren min på kvelden hos kamerater etter at jeg hadde lagt meg (pappa reiste med jobben), og jeg følte meg veldig utrygg og tenkte mye rart mens hun var borte. Var sikkert 7-8 år. Turte ikke si til mamma hvor angst jeg hadde, pleide aldri si fra om ting som plaget meg.

[Anonym bruker]

Joda,det er klart jeg kan ordne meg med barnevakter. Det er ikke spørsmålet:)

Jeg er hjemme alene hele høsten pga mannens jobb,så det blir mye penger til en barnevakt. De koster 100 kr timen.250kr uka er mye å betale.

Og som sagt: jeg gjør det ikke,men føler meg litt hysterisk som lar være.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg går ut etter at ungen har sovnet for kvelden. Riktignok bare for å handle noe på butikken eller noe, men jeg tar bilen og det tar et kvarter maks. Det er vel en samvittighets sak. Enhver må gjøre det en selv må for å overleve. Og hvis du synes det er trygt at 7 åringen er alene i 30 min så kos deg på løpeturen du

[Anonym bruker]

Rister du på hodet for at jeg var borte fra barnet i 7 minutt, når det sov?

Og jeg følte virkelig at jeg MÅTTE ha tamponger til natten og ikke minst neste morgen, da jeg ikke hadde noe annet å bruke, og jeg blør gjennom stort sett alt. Reise fra barnet mitt, høres jo ut som om jeg har latt det være alene hjemme over helgen.

 

Butikken ligger et lite stenkast borte, og jeg hadde vært hjemme på 30 sek. om jeg hadde hørt noe i telefonen. I tillegg er dette i en firemannsbolig, hvor jeg kjenner alle de som bor rundt, og hadde jeg falt og brukket benet så kunne de vært der på no time, hengte ut ekstranøkkelen.

 

Min mor hadde en 6-7 stykker på middag, og hadde måtte lånt bil av en av de dersom hun skulle kjørt på butikken for meg, så derfor passet ikke det.

 

Du skriver at det er ikke alt en hører av det som kan gå galt, nei, da kunne vel noe sånt skjedd når jeg satt i stuen like ved også, eller når jeg var i dusjen?

 

12:53