Ikke for å provosere, men tror delamming kan være vel så bra som fullamming;

[Anonym bruker]

Til tross for ønske om å fullamme har jeg ikke greid å få opp nok melkeproduksjon med noen av mine tre barn og jeg har måtte gi tillegg etter hvert måltid.

Barna har ikke lagt på seg så jeg har måtte starte med tillegg etter en måned. Jeg prøvde alt med to første, med tredjemann var jeg mer avslappet og tok det ikke tungt selv om jeg måtte delamme.

 

Nå snakket jeg med akupuntør som mener at delamming kan være bedre, i og med at barnet får næring nok i fra riktig sammensatt mme og i tillegg for antistoffer fra morsmelk.

 

Kosholdet hos de som fullammer kan være lite næringsrik, da mange ikke prioriterer næringsrik mat i denne trave perioden. Mine barn har unormal god helse, er aldri syke, heller ikke i innkjøring i bhg. der barna normalt bygger imunforsvar.

 

Det er et voldsomt ammepress og jeg hadde en liten sorg med at jeg ikke kunne fullamme, men nå er jeg faktisk veldig glad for at jeg greide delamming i 10 mnd.

Deler dette siden de på mange høres ut som mme er rene giften.

Også til de som må gi bare mme, ikke vær lei dere, barna vokser garantert opp som friske mennesker med god helse

Er som sagt lei det evinnelige ammepresset med beskjed om at ALLE kan amme....

[Anonym bruker]

Kjempeflott at du har klart å del-amme så lenge!! Og for de som ikke klarer det en gang, så er MME absolutt fullverdig erstatning! MEN, MM er nok det beste om man har melk nok og får til og amme. Det er alltid noen som skal "trøste" seg med at det er like bra med MME dersom de ikke får til og amme, og det forstår jeg veldig godt. Trodde en periode at jeg måtte gi meg pga mye klumper og tette melkeganger, og var kjempe lei meg pga det. Heldigvis så ordnet det seg for meg. Jeg mener ikke dette som kritikk i det hele tatt, men amming er jo viktig om man får det til. Og så bør det bli slutt på å kritisere dem som ikke får det til, slik at de ikke får dårlig samvittighet for dette. Men MME er ikke MM, sånn er det bare!! Vil nok si at det er mer "flaks" og gener som gjør at dine barn har et godt immunforsvar, så dere er heldige der!

[Anonym bruker]

Så kjipt at du har opplevd et så stort ammepress! Selvfølgelig er delamming supert hvis det er det som passer for dere! Men det trenger ikke å bety at delamming er bedre enn fullamming for meg.. Jeg synes at alle skal gjøre det som fungerer for dem. Klarer de å amme så er det bra, går det ikke, så er det vel greit det også?

 

 

[Anonym bruker]

Må si meg litt enig med HI, når jeg ser til sammenligning med mine venninners barn som var fullammet til de var 6 mnd.

Jeg fullammet første månedene, gav en flaske MME på kvelden før natta fra ca 3 mnd, og fra 4 mnd begynte vi med grøt. Ammet fortsatt alle måltid unntatt ett på kvelden, da han ville ha mer enn jeg fikk ut.

Det var også fra vi startet med den lille flasken på kveldene at han beygnte legge på seg, så tydelig at han ikke fikk nok næring kun fra MM.

Han har knapt vært syk i sine 3 leveår, og er en aktiv og velproposjonert unge med svært god fysikk.

Mine venninners fullammede barn har vært syk mer eller mindre sammenhengende de første to årene...

Tilfeldig?

Må da også legge til jeg ammet til sønnen min ble 1 år :-)

[Anonym bruker]

Ja jeg tror at det er tilfeldig! Mine 3 småtasser som har blitt fullammet til 6 mnd og videre ammet til de var 1 år, har heller ikke vært syke. De er nå 2, 6 og 8 år gamle. Så jeg tror ikke det er så enkelt som at det ene eller det andre er det beste.

 

Jeg forstår ikke hvorfor mange sier at det var det beste for oss og tenker at dermed er det logisk at det er det beste for alle andre også...

 

Ditt barn fikk ikke nok næring fra MM, mine gjorde det. Skulle jeg liksom ha begynt med flaske ved siden av da?? Raringer, ass..

[Anonym bruker]

Fikk beskjed på barsel om at delamming var helt på høyde med fullamming. Kunne faktisk til og med være en fordel. Var ikke mengden mormelk barnet fikk i seg som hadde betydning, men at barnet fikk morsmelk, og da gjerne sammen med mme.

 

Eneste "bakdelen" var at det kan være litt mer jobb med flasker i tillegg til amming. Men jordmødrene snakket veldig varmt om å delamme og at det var mange gode erfaringer med dette. Da fikk barnet morsmelk og godene av dette og mms og godene av dette (metter gjerne mer, barnet sover bedre osv).

 

Og nei, det var ikke sånn at de satt og anbefalt folk å delamme og rakket ned på amming, men de kom med flere alternativer og sa at alle var like gode. Det viktigste er å finne det som passer for seg og sitt barn og at det ikke skulle være noe ammepress på fullamming.

[Anonym bruker]

Mine barn har fått nok næring fra min morsmelk, men jeg har alikevel valgt å delamme med mme ved siden av. Fikk full støtte fra helsestasjonen. Ser ikke på meg som rar av den grunn. Ingen av mine barn har vært syke annet enn litt snørrete i perioder om vinteren.

 

 

[Anonym bruker]

Amming er det beste, MM er bedre enn MME, bla bla bla

Jeg kan overhodet ikke se forskjell på barna som får MM kontra MME, men det virker nesten som MM barna skal være laget gull!

 

Med dagens kvalitet på MME tror jeg det neppe er noen stor forskjell, blir MM barn mindre syke? Hva hvis ikke mor har så mange antistoffer å tilby? Er MM barna mer mette? Det varierer fra barn til barn.

 

Kvinner som ammer tror de er sååå mye bedre enn oss andre og skal alltid tillegge at MM er det beste selv om de forstår at andre må gi MME. I det lange løp tror jeg ikke det betyr en tøddel!

 

Det som er viktig er hvilken omsorg, kjærlighet, forutsetninger og oppfølging barnet får gjennom HELE livet.

 

Når ungen min blir voksen og skal søke universitet spiller det liten rolle om han fikk MM eller MME.

 

Vær stolt HI fordi du har født et barn og klarer å ta vare på det, du er en flott mamma!

[Anonym bruker]

Hør hør!

[Anonym bruker]

Nå er jeg bare nyskjerring altså, men hvorfor valgte du å gi mme ved siden av når du hadde nok melk? Ikke ment som noen kritikk altså, bare et helt oppriktig spørsmål..

[Anonym bruker]

Takk for svar. 10.29 ; jeg blir veldig glad for å lese svaret ditt - du også har fått samme info :-)

HI

[Anonym bruker]

Dette innlegget trengte jeg.

Har 2 barn, det første mistet jeg melken etter to mnd og jeg slet skikkelig i de to mnd jeg prøvde.

Nå holder jeg på med nr 2, han er 3 mnd, og jeg klarer ikke fullamme, han får 2 (av og til 3) flasker for dagen og da er han fornøyd. Har rett og slett ikke nok melk, og jeg har prøvd alt! Opplever et stort ammepress, og helsesøster er slettes ikke enig med meg i hvordan jeg gjør det. Hun mener amming er best og ingenting annet, hun vil ikke skjønne at jeg ikke klarer det..

Jeg vet jo innerst inne at han har det bra sånn som han får det nå, men klarer ikke la være og ta til meg kritikken.

Så dette innlegget gjorde godt for kropp og sjel!

 

[Anonym bruker]

Det er lov å spørre )

 

Jeg synes det var helt forferdelig å pumpe. Jeg grøsser nesten bare jeg tenker på det;)

Ammingen gikk strålende (litt sår i starten og alt det der, men det gikk fort over), men om jeg skulle ut en tur og far være hjemme så ble det til at han ga nan da, siden jeg hatet å pumpe meg.

Også la vi merke til at barnet sov så innmari mye bedre om natten hvis hun fikk en flaske med nan etter kveldspuppen, så da ble det liksom til at vi sakte med sikkert blandet inn morsmelkerstatning i matrutinene til vesla

 

Tok det opp med både helsesøster og barnelege på helsestasjonene og de hadde ingenting å si på det, for jeg ammet jo vesla flere ganger om dagen. Ble til slutt at hun fikk annenhvert måltid med pupp og mme.

 

[Anonym bruker]

Amen til deg!

Slike innlegg trenger vi flere av!!

 

Når jeg fant ut at jeg ikke lenger kunne amme tok jeg det veldig tungt. Ammepresset er ganske stort til vanlig, men når barnet er såpass mye prematur som min datter var så er presset enda større. Ville selvfølgelig få det til siden min datter var prematur. Men jeg brukte masse tid og energi på pumping, prøvde å spise mye og næringsrikt, hvile meg osv. Men jenta var ikke sterk nok til å suge ut melka slik at brystet tømte seg helt at det til slutt ble til at det bare sa stopp.

 

Fullammet/pumpet i litt over to måneder før jeg tok i bruk melka jeg hadde pumpet ut på sykehuset. Var sinnsykt mye melk og det varte en god stund. Når jenta var 5 måneder ga jeg helt opp. Jeg klarte ikke alt presset lenger, var dødssliten. Slet en del i ettertid da jeg hadde en mor som konstant presset meg til å amme, og liksom "glemte" at jeg ikke lenger ammet, så hun strødde en del salt i såret for å si det slik. Merket også presset på helsestasjonen der de passet veldig godt på å minne meg på hvor bra antistoffene ville vært for min premature jente.

[Anonym bruker]

Klemmer dere siste to:)

 

Dere er sikkert fantastiske mødre, og dere gir jo noe mm

(med første så fikk jeg til bare i 2 mnd.tror de første ukene er viktigst Sies at det bare trengs to måltid i døgnet med mm for å få like mye antistoffer som ved fullamming!!!

 

Jeg vet hvordan dere har det - tro meg:)

 

Nå så er jeg bare irritert for at jeg ikke "våknet" med første barnet.

Dette ammepresset ødela store deler av permsjonstiden min, tiden hvor jeg skulle nyte med babyen min. Jeg møtte flere drittkjerringer på min vei, som satte en uforstående mine når jeg sa at jeg ikke hadde nok melk, og påsto at alle kunne amme fullt.

Det var nesten godt at jeg ikke klarte det med de to andre også, da vet jeg at det er genetisk, det er ikke rutinene mine det er noe galt med. Pumpet, ammet, drakk og sov nok, drakk ammete +++ ja dere vet alt man prøver.

 

Kos dere videre:)

[Anonym bruker]

Det er vel bare provoserende for dem som tror at fullamming er det eneste rette... Jeg delammet i 8 måneder, dvs. jeg fullammet de første ukene, men min unge gikk ikke nok opp i vekt, så jeg måtte begynne med litt tillegg. Det fungerte kjempefint for oss, og det er bare mødre som fullammer som kan få meg til å føle meg mislykka i den sammenhengen nå. Om folk kan fullamme er det kjempefint for dem, men ammepresset er så enormt her til lands at det liksom ikke er "greit" å velge (mer eller mindre frivillig) en annen måte å gjøre ting på, og det er egentlig ganske trist. Man kan faktisk være en like god mamma selv om man ikke fullammer...

[Anonym bruker]

Anonym 10.29 her:)

 

Bare hyggelig å dele den infoen jeg fikk på barsel )

 

Kommer aldri til å glemme setningen til jordmor: Husk damer, det er ikke mengden morsmelk det kommer an.

 

I tillegg så snakket hun mye om at det var vel så viktig at mor hadde overskudd til andre ting også enn bare å sitte å grine sine modige tårer over tapt amming.

Selv om det virker som en del nybakte mødre glemmer det, så finnes det også andre mennesker i livet som trenger deg. I mange tilfeller er det søsken involvert, man har kanskje en mann, en huns, nevøer eller nieser eller andre mennesker man er glad i.

Trekk da hodet utav den navlebeskuende ammingen man evt sliter med og gi barnet MAT (mme).

Gå på kino med storesøsken, gå en lang tur med hunden og klarne tankene og la mannen gi babyen flaske.

Prøv det du klarer, gjør ditt beste for å få til ammingen evt delamming og funker ikke det heller, så gir man mme også vær fornøyd med det. Ikke kaste bort den deilige babytiden med sånne ting som ikke betyr noe i det lange løp.

At babyen får mat, omsorg og kjærlighet av en lykkelig mor og en familie som fungerer er det aller, aller viktigste.

 

Må bare si at hun jordmoren var heeeeelt fantastisk, og hun pleide å samle neste alle mødrene på barsel og hadde sånne lange gode samtaler.

[Anonym bruker]

"Kvinner som ammer tror de er sååå mye bedre enn oss andre og skal alltid tillegge at MM er det beste selv om de forstår at andre må gi MME. I det lange løp tror jeg ikke det betyr en tøddel!"

 

Jeg har fullammet vesla frem til 4mnd men tror da ikke jeg er bedre enn deg. For ordens skyld, første mann ble delammet frem til 6 mnd og derettet kun mme/vanlig mat og han har vært mindre syk enn vesla som har fått mye mer mm, men det betyr jo ingenting, det er ett tilfelle av mange tusen. En kan ikke trekke konklusjonen ut fra kun egne barn og venners barn. Det trengs tusenvis av eksempler for å kunne se en tendens i den ene eller andre retningen.

 

Noen fullammer, noen delammer, noen fullammer altfor lenge, noen mener noen gir seg for tidlig, noen bestemmer seg på forhånd for å amme men får det ikke til, noen bestemmer seg for ikke å amme, noen prøver å amme men velger mme pga dårlig sugeteknikk, for lite melk etc etc etc. Poenget er at vi er ulike, så slutt og rakk ned på hverandre og heller støtt opp om hverandre. Kvinne er virkelig kvinne verst.

 

 

[Anonym bruker]

Det høres ut som en super barseltid!! Alle jordmødre burde vært sånn!!

[Anonym bruker]

Jeg fullammer, men blir ikke provosert av innlegget ditt. Jeg bare lurer på hvorfor det skal være bedre å delamme enn å fullamme?? Så lenge man ikke har problemer med amming, så må vel det være nok vel?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har motsatt oppfatning av 10.34- jeg føler av og til at mødre som gir mme føler seg bedre enn de som har fullammet.

For det er liksom så viktig å få frem at de stakkars barna som får mm ikke får i seg nok næring, har hysteriske mødre og er myyyyyye sykere enn "alle vi kjenner" som ble flasket opp på mme.

 

Her inne er det omvendt ammepress, man må for all del ikke prøve og stresse med ammingen, for flaske er så saliggjørende og løser alle problemer.

[Anonym bruker]

Ikke for å provosere dette heller, men mine tre barn er heller aldri syke - ikke forkjølet engang - og jeg fullammet i ca ni mnd. Jeg tipper det har med gener å gjøre og ikke mm eller mme.

 

 

[Anonym bruker]

14:23 her. Altså, jeg gav de jo mat i tillegg etterhvert selvfølgelig.

 

Når det gjelder mm så er jo kvaliteten på den ulik som alt annet. Mine babyer er sånne som legger på seg to kg de første seks ukene og er ti kg når de er seks måneder, så ser liksom ingen grunn til å spe på med mme.

 

Er enig i at ammepresset er stort i Norge og godt forstår at det er kjipt å ikke få det til. Men tviler på at delamming er det som avgjør hvilken helse man får.

 

Verken jeg eller min mann har fått morsmelk noen gang, våre barn har fått det og vi er alle fem like friske. Jeg kan selvsagt ikke trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av det, kontaterer bare at vi har vært heldige - med og uten morsmelk.

[Anonym bruker]

Delamming er supert og veldig praktisk for hele familien. Da kan far ta mer del i matingen, mor kan få litt pusterom og babyen får både immunstoffer fra mor, mer nærhet med far og nok mat.

Har selv benyttet meg av delamming i perioder med alle mine barn, har ammet alle lenge, et av barna ammet jeg i 2år.

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som ble fullammet, og et som kun fikk MME.

 

De har lik helse, men litt ulike problemområder(ene hals og andre ører).

 

Så jeg ser ikke forskjellen, annet enn at amming er SÅ mye enklere