Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2011 #26 Skrevet 3. oktober 2011 Nå vet ikke jeg hva mannen din snakker med eksen om, men jeg er selv i en situasjon der jeg av og til tenker på en mann jeg møtte da jeg var singel. En jeg likte veldig godt og ble forelsket i, og som jeg aldri har glemt. Han føltes som en sjelevenn den gang vi møttes (og han føles fremdeles som en sjelevenn), men etter hvert skjønte jeg at det ikke var meningen at det skulle bli oss. Nå er jeg gift med en annen og har barn med ham, men jeg har den andre på Facebook, og vi chatter sammen en sjelden gang. Om løst og fast. Og ikke om noe som ikke mannen min kan se. Både jeg og "den andre" har snakket om at vi ikke ønsker å involvere oss i hverandre, men at det er greit å chatte om løst og fast. Hvis mannen min hadde spurt meg om jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake, så hadde jeg, med den visdommen jeg har nå, ventet. Ventet på den andre. Og jeg tror også at "den andre" på mange måter passer bedre sammen med meg enn mannen min. Men det vil ikke si at jeg ikke er glad i mannen min og noen gang vil være utro mot ham. Han er en fantastisk mann, og en god far, selv om han har områder han har jobbet med, og som han fremdeles jobber med. Men jeg valgte mannen min, og jeg står for det valget, selv om jeg tror at "den andre" på mange måter passer bedre sammen med meg enn mannen jeg er gift med i dag. Grunnen til at jeg svarte på dette innlegget, er å understreke at vi mennesker er komplekse, og at vi ikke er sort/hvite. Den kontakten de har sammen, trenger ikke nødvendigvis være så galt. Med mindre han klager og legger opp til flørt. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #27 Skrevet 4. oktober 2011 HI her igjen.. Når samboeren kom hjem i går sa jeg i fra at vi gir oss begge litt tid til å tenke på det hele, så kunne vi prate sammen om det på fredag, når han kom hjem fra jobben. Han satte seg ganske tungt ned i stolen ved siden av meg, og sa han hadde noe å si meg, og jeg fikk ikke avbryte han før han hadde sagt det han skulle. Det var greit for meg. Han hadde et turbulent forhold med henne da de var sammen, de hadde mye frem og tilbake, oftes pga moren hennes, som konstant ville kontrolere datra si. Til tross for det, prøvde de å holde på det forholdet de to ville ha, da de elsket hverandre. Når mora satte ned foten, og nektet datra å bli samboer med han, hadde han følt det som et svik, at hun valgte mora fremfor forholdet dems, ikke fordi han ville hun skulle velge han fremfor familien sin, men fordi hun ga opp med en gang, hun prøvde ikke en gang å kjempe for forholdet, hun hadde bare ringt han og sagt at de ikke kunne bli samboere, for daville ikke moren hennes vite av henne. Hun mente de skulle fortsette som før, men samboeren min klarte ikke det, da var han allerede 25 år og klar for å slå seg til ro og stift en familie, og han hadde trodd det var henne det skulle bli med. Etter at han da slo opp med henne, var han sammen med noen tilfeldige damer, bare for å prøveå komme over henne, men for hver gang forholdene gikk i stå, eller det ble brudd, søkte han tilbake til henne, i et håp om at hun hadde klart å starte et selvstendig liv, uten en mor som bestemte nermere 80% av livet hennes. Siste gangen han hadde kontakt med henne, før vi ble sammen, så hadde hun flyttet inn til sin mor igjen, og han hadde derfor bestemt seg at det var på tide å legge henne bak seg. Så møtte han meg, ei av de mest selvstendige jentene han noen gang hadde møtt på, jeg bodde hos min mor vel og merke, men jeg betalte husleie, halvparten av strømmen og kjøpte egen mat. Jeg hadde ingen forpliktelser ovenfor min mor, om jeg ville dra bort noen dager, så gjorde jeg det. I starten hadde han sett meg som ei å være sammen med, så han kunne komme på avstand fra eksen sin (mentalt).. Men etter hvert som han ble kjent med meg, hadde han følt at det var mer enn bare "trøst"å finne ved meg, jeg hadde de samme verdiene som han, hadd samme ønske for fremtiden, og jeg viste han min fulle oppmerkosmhet, han slapp å konkurere med min mor. Han forelsket seg i meg, og etter ca 7 månder ville han at vi skulle bli samboere, når han spurte meg, ventet han nok en gang på at jeg måtte forhøre meg med min mor først, men det hendte ikke, jeg fortalte bare min mor at jeg flyttet ut, og inn til han, ga henne husleie og strøm penger for den kalendermånden oppsigelsen var på, pakket sakene mine og flyttet inn. Etter noen månder møtte vi vår første krangel, og enda den kunne vært forhindret, hadde han nermest med vilje "kastet bensin på bålet", bare for å testehva forholdet vårt taklet av utfordring. Første krangelen hvor han hadde tatt kontakt med sin eks, var ikke fordi han elsket henne høyere enn meg eller noe, men han ville bli minnet på hvofor det ikke funket for dem, og hvor mye bedre et forhold uten en kvass svigermor/mor var, Det var den største feilen han gjorde, for når han først hadde tatt kontakt med henne, klarte han heller ikke stoppe, når vi hadde det godt sammen, var det så lett å glemme henne, men så fort vi hadde den minste uenighet tok han kontakt med henne igen. Den siste runden nå, har han innsett hvor feil han har håndtert det hele, han ser det daglig i øynene mine at han har såret meg mer enn han kunne fatte, han føler seg som en skurk og en svindler. Han har fortsatt følelser for henne, fodri de aldri fikk tatt en normal avsluttning på forholdet, de møttes aldri for å si det var slutt eller noe, det ble gjort over telefonen. Noen følelser vil nok forbli der, men han ville aldri byttet ut det vi to har sammen, og den kjærligheten vi har, med et liv med henne. Her vet han hva han har, og hva som kommer, han vet jeg elsker han, og han vet hvor høyt han elsker meg. Og vi venter et barn sammen, enda barnet ikke var en del av planene våre for nå, så er han overlykkerlig over at vi har sapt et barn sammen, for hva kan vel vise kjærligheten for hverandre mer enn det? Følte meg ganske så frustrert etter "talen" hans, han fortalte meg alt, til og med ting jeg hadde lurt på, som jeg ikke fikk meg til å spøre om. Men en ting er sikkert, jeg føler meg for første gang på en uke, sikker på at det er her han vil være, med meg. Det vil nok ta tid å bygge opp igjen tilliten, og jeg tror nok det kan ta tid før min sårhet "gror", men så lenge jeg vet hvor jeg har han nå, så vil det gå, vi står sammen om det, og det er jo det viktigste.. Stresset og mine tunge følelser har tatt hardt på for kroppen min, hadde en blødning og smerter i mage/rygg i går kveld, før han kom hjem, på føden sa de at kroppen min har fått medfart av stresset jeg har følt idet siste, og nå er jeg satt på sengehvile for 2 uker, etter at det ble konstnatert at det var rier jeg hadde.
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #28 Skrevet 4. oktober 2011 Prøv å tenk positivt: Du er heldig som har en mann som er ærlig mot deg. Som ikke prøver å glatte over og pynte på sannheten, men forteller deg følelsene sine som de er. De henger ikke på trær, skal du vite. Personlig så er det verste som har skjedd meg ikke at min mann var utro, men at han løy om det. Det kommer aldri noe godt ut av løgner. Prøv å hvile deg, hent tilbake livsmotet, og tenk på at han er moden nok til ikke å fly fra blomst til blomst, men bestemme seg for at det faktisk er deg han vil ha. Ingen menn er perfekte, bare så du har det klart for deg. Gi ham en god klem og fortell ham at du setter pris på åpenheten hans. Det fortjener han.
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #29 Skrevet 4. oktober 2011 Jeg ble på mange måter lettet når jeg leste dette. Du har en mann som faktisk valgte å være helt ærlig mot deg, og som har jobbet med seg selv, og faktisk aktivt valgt deg - flere ganger. Jeg tror dette går bra, jeg. Nå får du passe på deg selv og ta det med ro, og bruke den tiden dere trenger på å bygge opp forholdet igjen. Min man hadde også en sånn "han aldri fikk". Det har imidlertid aldri vært tvil om at han valge meg fordi han ville ha meg, og ikke fordi jeg var en reserveløsning. Og etter som tiden har gått har også det noe "uforløste" han hadde med den andre liksom løst seg opp og forsvunnet. Vi har fått barn, og bygget en flott familie, og "den andre" er redusert til en fjern person han ikke ahr kontakt med, og som har problemer med seg selv og omgivelsene (noe som var grunnen til at det ble slutt mellom dem), og det høres jo litt ut som det er litt sånn i din sak også. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2011 #30 Skrevet 4. oktober 2011 12:41 Kan ikke noe for det, men tar meg litt nær av svaret ditt, føler det litt som om du mener jeg har sett han som den store stygge ulven, eller tror det finnes en perfekt mann der ute et sted. For å si det slik, samboeren min har jo ikke vært utro, hvertfall ikke slik jeg ser det, noen mener jo at bare det å elske en annen samtidig er å være utro, men det sier jeg meg uenig i, for meg er utroskap fysisk. Han har bare handlet feil i forhold til hva jeg/vi fortjener i forholdet vårt. Aldri mistet livsmotet mitt heller, har bare vært fortvilet over situasjonen, og det at jeg ikke viste helt hvor jeg hadde han var tungt, med tanke på at jeg bærer barnet hans. Er veldig klar over at det ikke finnes noen perfekte menn i den forstand. Har vært borte i de som er mye verre enn min samboer. Når vi la oss i går kveld, krøp jeg inntil han for første gang på en uke, det føltes så godt å kunne krype inntil han igjen, og vite 100% sikkert at han elsker meg, at det er meg han vil dele dette livet med. Jeg takket han for ærligheten hans, og sa at enda han hadde såret meg, så beviste han i går at han virkerlig ikke mente det, og at han angret det. Har tilbrakt en hel natt i armkroken hans, å det er så godt å slippe de vonde tankene nå, bare kunne fokusere på å få et bra forhold igjen, og at vi skal ha en liten unge sammen, som jeg nå vet vi begge ønsker oss like mye Pga riene og blødninger er sex "no go" for en stund, men det kan jo være positivt, får vi tid til å pleie forholdet og være intime utenom også
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå