Fikk vel min største skuffelse i går :(

[Anonym bruker]

Samboeren min er ikke av den utro typen, han hadde en flørt på nettet for noen år tilbake, men det var ikke sån at han la opp til flørting, han er flørtete av natur (det er jeg også, men jeg klarer å begrense det når jeg er i forhold)

Vi har hatt noen små problemer de siste 2 årene, og han har til stadighet tatt kontakt med en av sine ekser da, alltid den samme.

Nå så jeg meg mektig lei på det, og sa at det fikk det bli slutt på, de har jo ikke kontakt når vi har det bra sammen. I går kom temaet på bane igjen, jeg har en del jeg må få klarhet i for å legge det bak meg. Som hvorfor det ble slutt mellom dem ol.

De var sammne for 5 år siden, jeg og han ble sammen for 3 år siden.

Ble helt paff når han fortalte meg at det ble slutt mellom dem pga at mora hennes ikke likte han, og satte et ultimatum til dattra "meg eller han".

Det ble med andre ord ikke slutt fordi det ikke var følelser der lenger, mellom bruddet med henne og det å bli sammen med meg, har han vært sammen med 3 persjoner, og hver gang det har vært problemer og slutt, så har de gjenopptatt kontakten. Spurte han da rett ut i går, om han elsker henne fortsatt, og han var i det minste ærlig nok til å fortelle at det gjør han.

Skulle ønske jeg ikke hadde spurt han om dette, sitter igjen med en enorm redsel for at han elsker henne mer enn meg, at jeg bare er en "erstatter" for det han ikke kan ha med henne, og jeg venter barnet hans. Har ikke klart å sove i natt, og føler megfysisk kvalm pga innrømelsen hans. Spurte han i dag tidlig om han egentlig ønsket seg dette livet med henne, om jeg bare var en reserve, siden hun valgte sin mor fremfr han. Jeg fikk ikke noe svar, han bare hastet ut døra for å komme seg på jobb, en halvtime FØR han trenger å reise.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, trenger bare å fortelle det til noen, og har ingen venner jeg føler jeg kan prate med om dette.

[Anonym bruker]

Det er kanskje ikke dette du vil høre, men du er nok en erstatter for hun han elsker mest.

[Anonym bruker]

Føler med deg! Dette må være helt grusomt for deg Sender deg mange varme tanker og klemmer

[Anonym bruker]

Elsker mer, elsker mindre.

 

Jeg mener man kun kan elske en om gangen.

[Anonym bruker]

Tror du skrev i en annen tråd at det blir konflikter mellom dere når du blir gravid. Så da er ikke forholdet deres tipp-topp...

Kan dere på noen måte unngå disse svingningene i forholdet deres?

 

Det er jo ditt valg hva du vil gjøre, men det fører ikke til noe godt hvis du grubler på dette til du bryter sammen. Tenk på barnet...

[Anonym bruker]

Er kke det jeg vil høre nei, men må si jeg regner med det selv også.. Det mest iriterende nå, er at vi har ikke latt andre få vite at vi ha hatt problemer, jeg har dekket over at han har hatt kontakt med henne ol, vi har med andre ord stilt en fasade av et lykkerlig par som venter barn sammen, så jeg føler ikke at jeg kan buse ut til venner eller noe om dette.

Og det at vi venter barn gjør alt så mye vanskeligere, jeg vil ikke være igjen alene med en unge. eg er såpass "dum og blåøyet" at jeg håper han vil komme hjem og si at han vil prøve alt for å glemme henne, for å gi oss den rettferdigheten at han faktsik vil prøve et forhold.. Han elsker meg også, det vet jeg ganske så godt.. Er bare at jeg ikke er den han elsker høyest.

Han sa at han ikke skulle ha kontakt med henne mer, skrev til henne så jeg så det at de ikke kunne prate sammen noe mer, fordi han var sammen med meg, og vi venter et barn sammen. Han gikk også inn på fb og slettet og blokket henne der. Men vet ikke om jeg tør stole på at det da faktisk blir slik at han ikke har kontakt med henne, eller om han skriver henne melding når han er på jobb i dag, og forklarer at han må gjøre dette. Vet godt at han ikke bare vil være helgepappa for den kommende ungen, at han vil ha like mye med ungen å gjøre som meg, men vet ikke om dette er greit for meg, at ha holder sammen med meg bare pga ungen om det er slik det er da.. Er bare forvirret, frustrert og lei.

Han er 30 år! Burde vel være voksen nok til å stifte familie med ei han vil dele livet sitt med, ikke bare en reserve for det han ikke kan få

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg tror at han elsker idèen om hun han ikke kunne få og derfor tror han at han elsker henne. Det er ofte slik at det man ikke kan få og den man måtte gi avkall på har en spesiell plass, man tror at man elsker den og man blir aldri ferdig fordi forholdet ikke fikk sin naturlige slutt.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke meg du sikter til, har ikke vært gravid før dette barnet som er på vei nå.

Elsker denne mannen så utrolig høyt, trodde aldri jeg ville takle å være med en mann igjen, da min eks var så volderlig som han var.. Så kom samboeren min inn i livet mitt, en varm, følsom og omtenksom mann, som ikke forventet sex fra dag en av forholdet, som alltid har gitt meg tid til å bli trygg på både han og situasjoner, som har "reddet" meg flere ganger ut av angstanfall. Han var for meg den "perfekte mann", helt til dette.

 

Hi

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal tro jeg, når han ikke ville svare meg i dag tidlig, så blir jeg sittene igjen med frustrasjon, om hvor vidt det er meg eller henne han skulle ønsk bar hans barn.

 

Hi

[Anonym bruker]

Føler sånn med deg. Jeg tror at siden deres forhold ble avsluttet på en slik måte som det ble (mot deres vilje på en måte), så hersker det en mystikk og noe uoppgjort. Dette gjør at han alltid søker mot henne i vanskelige tider. De rakk sikkert ikke å oppleve nedturer og konflikter, så det forholdet står vel i hans hode som kun positivt. Det er ikke sikkert han elsker henne slik han elsker deg, det er vel heller fordi hun representerer et problemfritt forhold kanskje. Hadde han elsket henne høyere enn han elsker deg så hadde han nok oppsøkt henne i gode tider også. Tror nå jeg.

 

Det å få et barn sammen går hardt utover forholdet på¨en måte, men skaper også et sterkere emosjonelt bånd. Pass på å ikke krangle unødig, og ikke press han ang hun andre. Når han sletter henne fra FB og bryter kontakt (tilsynelatende eller ei) så tror jeg han ønsker å få det til å fungere med deg. Den man aldri fikk vil alltid ha en slags makt over en, men det er jo tross alt deg han er hos og deg han nå venter barn med. Fokuser heller på de tingene, selv om jeg vet at du er gravid og sikkert hormonell

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hun over her. Det er nok drømmen han elsker. Hadde de vært sammen, så hadde hverdagen kommet der også. Men nå virker det kanskje litt rosenrødt og grønnere på den andre siden?

 

Men syns det var utrolig dårlig gjort av han å bare gå. Men jeg håper han prater med deg når han kommer hjem.

 

Hadde de vært "ment to be" så hadde de vel blitt sammen igjen, i løpet av de 2 årene før deg?

 

[Anonym bruker]

Kan jo hende han gikk i oppgitthet. Synes ikke du trenger å ha så mye fokus på det. Det er helt naturlig å ha følelser for andre i perioder. Det betyr ikke at man bryter ut fordet.

 

Æsj det ble rar formulering. Poenget mitt er at et forhold har oppturer og nedturer. Du piner bare deg selv dersom du graver og spør om hun han aldri fikk. Når han er så ærlig mot deg som du sier, så tror jeg det betyr at han ikke skjuler noe. Tvilsomt at han ville innrømt at han elsket henne dersom han hadde et forhold med henne på si..

[Anonym bruker]

Det er jo helt naturlig å sammenligne forholdene en har hatt! Spesielt i tunge tider. Han husker henne sikkert kun positivt, derfor kan han ikke si noe negativt om henne. La heller være å spørre. Enig med hun som sier at de sikkert hadde funnet hverandre igjen iløpet av de to årene før deg, dersom det var meant to be.

[Anonym bruker]

Takk for et lite håp.. Ungen var ikke planlagt, ble gravid med p-sprøyte, han var egentlig ikke klar for å få barn,men når vi først satt i det, så sa han at han ikke ville jeg skulle ta abort. Men aldri sagt at han vil ha barn med meg, men det er kanskje ikke noe man vanligvis sier, når man ut av det blå oppdager at man ikke vil "miste" det barnet som er på vei?

De to hadde en del konflikter seg imellom de 2 årene de var sammen, og hadde en del frem og tilbake, ut og inn av forholdet.

Ser ingen grunn til å presse han ang henne, jeg sa jeg trengte noen svar, han ga meg svarene, enda det kanskje ikke var de jeg ville høre, og det er egentlig ikke mer å si om henne. Nå kommer det ann på om han vil ha dette livet med meg elle ikke, ser ingen grunn til å "lenke"han fast bare pga at vi skal ha et barn sammen.

Men jeg håper så inderlig at han vil ha dette livet med meg, at han er i forholdet, fordi det er her han vil være, ikke bare fordi han ikke kunne få henne, og vi nå venter barn.

 

Hi

[Anonym bruker]

Har vel ikke sagt noe om at jeg tror de har et forhold på si da.. Hun bor langt unna, og jeg vet jo at han ikke er av den utro typen. Er ikke det dette handler om. Handler om at han tar kontakt med henne hver gang han er singel, eller har problemer i et forhold. Jeg så meg lei på det, og ba om at det stoppet, for det sårer virkerlig når han kontakter en eks, og det sårer enda mer nå som jeg vet det ble slutt mellom dem pga mora hennes, og ikke pga de to.

 

Om det var oppgitthet eller ikke som førte han til å gå vet jeg ikke, men fokusen på han og henne har vært der nå pga at jeg må få klarhet i det for å kunne legge det bak meg og jobbe med forholdet vårt. Kan hende det er feil av meg, men det er eneste måten jeg kan klare å gå videre på.

 

Hi

[Anonym bruker]

Ser du svaret mitt lenger opp her, så sier jeg jo at de ikke bare hadde det positivt og rosenrødt, de hadde mer krangler seg i mellom enn hva jeg og han har, de slo opp og ble sammen igjen stortsett hele første året sammen, og noe av det andre året de var sammen.

 

De hadde ikke funnet sammen igjen, fordi mora hennes ba henne velge mellom å ha en mor eller han som samboer, mora styrer vist fortsatt deler av livet hennes, så med andre ord, de kan ikke være sammen, for mora hennes nekter de å være samboere ol. Ja, jenta er 26 år, men er veldig opptatt av sin mor, og hva hun mener og vil. Er det som får meg til å tvile..

 

Hi

[Anonym bruker]

Uff. Det er kjipt å si det siden du er gravid, men høres ut som om han elsker henne.

 

Jeg kunne aldri vært sammen med en som elsket ei annen, det hadde ikke betydd noe hvem han elsket mest. Det at han ikke svarer deg når du spør om han egentlig vil ha det livet han har med deg med henne istedet er jo et stort varselstegn.

 

Hvor langt på vei er du?

[Anonym bruker]

Jeg er 19+6 i dag. Men om jeg så bare var 4-12 uker på vei, hadde jeg ikke tatt abort, barnet er ikke noe jeg angrer, og ikke barnefaren heller. Bare en slitsom situasjon å sitte i nå.

 

Hi

[Anonym bruker]

Skjønner godt du synes dette er vanskelig!!!

Men nå må du virkelig huske på en ting; Han var HELT ærlig med deg!!

Derfor behøver du jo ikke gå rundt å engste deg unødig... for han er mann nok til å kunne svare deg med sannheten ;-)

DET er virkelig en positiv egenskap han har!

Han er vel også litt oppgitt akkurat nå - og orket vel ikke prate om det rett før han skulle dra på jobb. Mannfolk har ikke det samme behovet som oss damer til å måtte prate ut om ting.

Gi han litt tid - kanskje noen dager - la det får lov til å bearbeides litt, før dere tar neste ordentlige prat om dette.

Si feks til han i dag når han kommer fra jobb at du synes dette er vondt og vanskelig. At du i tillegg har masse hormoner som gjør følelsene vanskeligere å styre... Så spør du han om dere kan sette dere ned en kveld og prate ferdig om det ;-)

Håper han tar i mot invitasjonen din til en samtale - sånn at dere begge kan få dette ut av systemet en gang for alle. Om dere virkelig ikke klarer å løse opp i dette alene, så kan du jo spørre et familiekontor om å hjelpe dere.

Dette vil ligge og bli til en verkende byll om ikke du får dette ut av systemet nå - så gjør noe med det nå før det går for lang tid ;-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Skjønner, men det er jo bra da - at du ikke angrer barnet.

Du må iallefall få snakket skikkelig med han. Du kan ikke gå rundt å være redd for dette nå som du er gravid.

 

[Anonym bruker]

Takk, kanskje du har rett, gi det noen dager, og ta en ny prat da.. Målet mitt er å bli ferdig med det en gang for alle, orker ikke at dette er noe som skal ligge å gnage mer enn nødvendig, er derfor jeg spurte han i dag tidlig, men det kan være som du sier, at det er for tidelig å ta det opp igjen? Skal høre med han i kveld om vi kan tenke på det hver for oss til fredag, da har han tidligere fri fra jobben, så vi får den tiden vi trenger.

Han har jo vært ærlig, og vist meg at han slettet henne påfb og sendte "slutt" melding til henne, men pga det som kom frem i går, klarer jeg ikke å slå meg til ro med at dette var slutten.. Må vel bare gi det tid for å få se det i "aksjon", at han ikke har noe mer med henne å gjøre.

 

Hi

[Anonym bruker]

Er det jeg tenker også, orker ikke å skulle ha det slik i lengre periode.. Har brukt hele natta på tanker jeg ikke får ut av hodet, og gråt.. Og går med tårer i øynene konstant i dag. Føler det vel enda bedre på kroppen pga hormoner vil jeg tro, jeg er ikke av de som "tar av" med følelsene mine, men det er kanskje en bra ting nå, siden jeg ellers bare pleier å sette på meg "happy face" og late som om alt er bare bra.

 

Hi

[Anonym bruker]

Det at han velger å prate/skrive med henne når ting er vanskelig til tider, det er fordi han ikke har noen andre "bedre" å prate med. Be han heller gå inn på dib å skrive om sin frustrasjon hehe....

 

Dette ordner seg, bare fortell han hvor redd og usikker du ble da han fortalte at han har følelser for henne. Og be han finne noen andre å skrive/fortelle om sin frustrasjon til når det går vanskelig mellom dere.

[Anonym bruker]

De prater aldri sammnen om meg og han, de prater for det meste om henne, og hva han driver med, ikke noe om meg eller oss. Han har en kompis som bor like ved oss, som har fått viten ganske mye av han ang vårt samliv på godt og vondt, hver gang vi har hatt problemer, prater han ut om det med denne kompisen, så det er nok ikke derfor an tar kontakt med henne.

 

Han vet hva jeg føler ang det han fortalte i går, han vet jeg er såret, redd og nervøs, er jo ikke lett å "dekke" for hvordan jeg reagerte, og han sa det selv, at han skulle hatt det usagt, for han mente han så følelsene mine for han dabbe av med det samme. Jeg forklarte at det hadde ikke noe med at følelsene mine forsvant, de er der, like sterke som før, men han gjorde meg usikker i forhold til hvor jeg står ovenfor hans følelser, dette klarte han ikke svare på i går, og det er greit nok, for vi hadde da hatt en ganske så lang og intens samtale om det hele.

 

Hi

[Anonym bruker]

Syns du er verdt mer enn dette HI.

Om du fremdeles føler deg truet etter en lang og seriøs prat med han, så burde du virkelig gjøre noe. Jeg hadde ikke funnet meg i at mannen min hadde elsket noen andre, da hadde jeg faktisk ikke giddet. At han i tillegg har kontakt med henne vitner om en voldsom respektløshet ovenfor deg.