Er jeg samboer eller hushjelp?!

[Anonym bruker]

 

Nå kjenner jeg at tålmodigheten snart renner ut.

Har en mann som jobber ganske mye, og når han kommer hjem klager han alltid på ting jeg ikke har gjort, istedet for å se hva jeg faktisk HAR gjort av husarbeid/barn/matlaging osv. Han slenger klær over alt, og klarer ikke treffe skittentøyskurven så da legger vi det fint på gulvet ved siden av.

 

Han er trøtt pga at han står tidlig opp og jobber lenge, og syntes jeg er masete som krever noe av han utenom å ta seg av barna litt etter jobb. Jeg jobber selv 100% (vurderer å sykemelde meg nå pga jeg er 7 mnd på og sliter med bekken og alt)

 

Jeg må alltid:

-gi beskjed når det er leggetid

-rydde og vaske, støvsuge og alt av husarbeid er mitt initiativ. Han ser ingenting selv.

-leverer og henter barna hver dag (OG jobber 100% selv)

-lager middag

-vasker klær (henge opp, legge sammen, bære på plass)

-tar initiativ til å vaske biler osv. Han blir med på det når det passer han.

 

Jeg føler jeg må tvinge han til å gjøre ting med barna som å komme oss ut på tur, kino, byen, mate fugler osv. Han må dras opp av sofaen og når han kommer seg ut med oss er han bare sur alikevel og påpeker alt som burde blitt gjort i hus istedet for å bruke tid på å gå tur. Det er jo bare kjedelig.

 

Lurer på om jeg hadde hatt det enklere alene med barna. Bare "synd" jeg er gravid med 3.mann i 7. mnd... Huff. Skulle sett dette for lenge siden, men når jeg snakker med venninner har de det ikke slik som oss.

 

Vi virker som en kjernefamilie ud ad til venner og familie, men nå vet jeg ikke om jeg orker mer!

 

Føler jeg er er en hushjelp/vaskehjelp og barnepasser det meste av tiden.

OG itillegg til å klage på ting jeg ikke gjør/gjør/sier så vil han ha sex seinere på kvelden, gjerne ETTER jeg har lagt meg. Så blir han sur for det også, og jeg er den store stygge..

 

Noen som lever som alenemamma med 3 små her?

Vurderer det sterkt!

Penger er ikke alt lenger kjenner jeg. Lykken får man aldri om man ikke skaper den selv.

 

Hilsen fortvilt...

huff ble langt dette, men trenger synspunkt.

 

Det som holder meg igjen er tak over hodet, en mann som jeg vet KAN om han vil, men har ikke stolthet til å bidra, og barna selvfølgelig.

Skulle jeg funnet noe eget, måtte jeg flytta langt bort fra denne plassen pga boligpriser og plass...

[Anonym bruker]

hadde gått fra ham på flekken. ville aldri funnet meg i å bli behandlet som en jævla hushjelp.. spes ikke når man er gravid

for en drittsekk.

[Anonym bruker]

Hei !

 

Kjenner meg godt igjen i de beskrivelsene der, og endte opp med å bli ulykkelig av å ha det sånn. Ettersom årene gikk krevde han mer og mer av meg i tillegg til sex. Klart det var et behagelig liv for han, han fikk sove, ha sex, gjøre som han ville 24-7, mens jeg tok meg av alt av husarbeid både inne og ute.. Hvem ville ikke foretrukket det?

 

Han prøvde i perioder, når jeg sa at jeg hadde fått nok, men var fort tilbake i samme tralt..

 

Så det sa stopp for min del tilslutt og jeg bestemte at or lite for sent!

 

Vi hadde 3 unger, jeg beholdt huset og han flytta ut. Han fikk panikk og fant seg kjapt en ny dame med barn, og flytta 60 mil unna, mens jeg satt her med ansvaret for barna. Hadde egen bedrift som jeg også måtte legge ned pga det!

 

Men jeg angrer ikke, hadde gjort det igjen uten å nølt, er mye mer lykkelig nå, både jeg og barna. Nå har jeg begynt å videreutdanne meg og har funnet meg ny kjæreste og kunne ikke hatt det bedre!

 

Jeg merka forresten ingen forskjell på arbeidsmengde etter at dro, iom at han ikke bidro før heller. Eneste forskjellen var at jeg hadde en mindre å rydde etter

 

Du må gjøre det som føles riktig for deg, uansett lykke til!

[Anonym bruker]

Til deg med ny kjæreste.

Hvordan har det gått, med 3 barn "på slep"?

Har han barn fra før?

 

Jeg skulle ønske jeg hadde økonomi og "guts" til å bare gjøre det slutt, men det er så mye som står på spill med barn og alt.

Jeg har ikke råd til å sitte med huset uansett. Så det er jeg som måtte ha flytta ut, og langt bort fra familie og slik...

 

Takk for lykkeønskninger, jeg er hele tiden i tenkeboksen...

 

HI

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også Hi.

Jeg vurderer sterkt å flytte fra mannen og han vet det.

Jeg orker ikke å ha det sånn lenger.

Men, jeg blir litt stoppet av økonomien for om jeg tar med meg barna (2 stk) så har jeg ikke råd til mer enn en 2 roms leilighet og kommer til å få mye dårligere råd.

 

Men lykke til. Håper vi klarer det begge to....

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet fra en slik mann. En som klagde på alt som IKKE var gjort, enda det var jeg som jobbet og han var hjemmeværende. Aldri ros å få, bare snakk om hvor rotete, lat og udugelig jeg var. Samtidig som han ikke gadd å ha sex mer enn en gang annenhver måned, så her er det forskjellige situasjoner.

 

Min oppfordring - gi ham en real siste sjanse, og flytt hvis han ikke tar til fornuft. En mann som aldri gidder å bidra med noe, og kun konsentrerer seg om jobben og interessene sine, er ikke klar for en familie og klarer aldri å ta godt nok vare på den. Finn deg noen som bryr seg - det gjorde jeg Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Å nei, så trist å se andre i samme situasjon som meg!

 

Trodde aldri han skulle bli slik da jeg traff han for 10 år siden, men jammen er han egentlig en stor egoist. Vi gjør egentlig alt det HAN vil, og jeg er opptatt av å alltid virke glad og fornøyd uansett hva vi gjør i håp om at han kan endre seg. men nei...

 

Siste som skjedde var at jeg ikke hadde tatt med lommeboken hans da vi skulle kjøre å kjøpe noe. For det var jo MIN plikt å passe på at alt var med. PGA jeg alltid har kontroll. (Noe jeg må ha for han husker ingenting) Han hadde jo tross alt fått begge barna inn i bilen selv. HERREGUD! Så var han sur resten av dagen og...

 

Hvordan er din mann da 12.28?

 

 

[Anonym bruker]

12.34 er HI foressten

 

Ja, jeg har så lyst på en MANN, som bryr seg om meg. Spør hvordan det går, om jeg kjenner mye liv i magen, om dagen har vært bra på jobb.

 

INGENTING får jeg av omtanke. Han bryr seg ikke om jeg blir lei meg heller. Aldri trøst å få... ingen skulder å gråte på...

 

Han er super med barna da, DET skal han ha. Men er det nok?!

 

Flytter jeg mister jeg mye, men vinner kanskje mer alikevel?

 

HI

[Anonym bruker]

Han er :

Humørsyk

Jobber 12-13 timer hver dag

Lat

Tiltaksløs

Må drikke hver fredag (sier det er eneste måte å koble vekk jobb)

Gidder sjelden å finne på ting med ungene

Sta

Tror han har god peiling på barneoppdragelse,noe han IKKE har.

Er alt for streng og pirkete med ungene

Ligger mye på sofaen når han har fri

Blir aldri med på foreldremøter, sommerfester i bhg ol

 

Jeg har en sykdom som gjør at jeg blir fort sliten og bruker lang tid på ting, noe han overhode ikke tar hensyn til og han tror jeg overdriver.

Kommer sjelden med oppmerksomheter til meg som blomster ol

 

Når jeg var høygravid og satt med masse maserier og trodde at fødselen var rett rund hjørnet, dro han ut på byen enda jeg ba han om å være hjemme. Han hadde lest på nettet at det bare var kynnere!

 

Gadd ikke gjøre det fint til jeg og babyen kom hjem fra føden, så i steden for å slappe av og kose meg med babyen, måtte jeg vaske og rydde hele huset,mens han satt og så på.

 

Når jeg skriver dette, skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder å bo sammen med han, men det er vansklig nå jeg ikke har midler til depositum på leilighet og jeg vet det blir trangt økonomisk i lang tid fremover og jeg ønsker ikke at barna mine skal leve i fattigdom...

 

Hilsen 12:28

[Anonym bruker]

Uff, fælt å le, men MYE av det du skriver ligner min samboer!

 

Det som tok kaka var da jeg kom hjem med minstemann, så hadde han ikke rydda/vaska/støvsuga som HAN sa han skulle gjøre. Jeg ble nok en gang glad, for så å bli skuffet da jeg kom hjem til bomba hus. Han hadde ikke hatt tid sa han... Så jeg vasket hele huset med en liten nyfødt, mens han la seg til å sove.

 

Fatter heller ikke hvorfor jeg holder ut, men det er samme grunn som deg... Vi ofrer oss for barna. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg dratt for leeeengst!

 

Jeg lurer på om han driver på slik pga at han VET at jeg kommer til å slite med å dra pga økonomi?! håper ikke han er så frekk..

 

Føler meg mer som en mor enn en kjæreste.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik. I tillegg har mannen min et temperamentsproblem som gjør at jeg burde ha stukket for lengst. Jeg hater livet mitt slik det er, men skylder ikke på andre enn meg selv. Jeg kan jo dra, men det er barnet vårt som holder meg, samt økonomien. Hun er liten, men om ikke lenge så vil hun legge merke til at jeg ofte er lei meg og gråter. Det er ikke alltid jeg klarer å skjule det. Jeg gråter nesten hver dag i perioder. Så går det bra noen dager; jeg tar meg sammen og står på, inntil det er på an igjen. Mannen syns ikke det gjør noe å ha det rotete, så lenge vi kan trene og være ute med båt eller andre ting. Han bryr seg ikke om noen ting som har med hus å gjøre. Jeg skjønner nå at vi giftet oss for tidlig, uten at jeg kjente han godt nok. Nå har jeg laget en liste over ting som er hans faste oppgaver, helt ned i mikrodetalj. Så må han bare gjøre det. Jeg vet ikke hva jeg ellers skal gjøre. Må jo bare prøve litt til. Det er ikke sikkert økonomien blir verre, men jeg har ikke guts til å undersøke hvordan det ville blitt:-(

[Anonym bruker]

Og en annen ting er at jeg er så redd for å angre på at jeg flyttet og at han skal klare å overtale meg til å prøve på nytt.

 

Jeg vil ikke at ungene skal ha det ustabilt med mye flytting frem og tilbake.

 

Ikke liker jeg tanken på at de skal være alene med han over lengere tid heller pga humøret hans. Da har ikke jeg noe mulighet til å skjerme de..

 

Hilsen 12:28.

[Anonym bruker]

Hadde en mann som var akkurat likens!

Jeg sa til han at hvis ikke han begynner å gjøre noe nå å se alt fra min side at jeg må gjøre alt å den late kuken nesten ikke klarer å mate ungen en gang så kan han bare ta tingene sine å dra, jeg er drit lei av at jeg må gjøre alt å det nekter jeg!

 

Dere andre som sier at dere har kommet til å dratt må tenke dere litt om hvis hun er fortsatt forelsket i han å har unger med han så klarer man å fikse på ting!!!

Du må virkelig si ifra at dette går ikke! Få han til å sette deg i din situsajon så får han tenke seg godt i gjennom hva du virkelig går igjennom for dette her er ikke rett!

Greit det er liksom mannen i huset som bestemmer men grenser går det uansett!

Så si ifra lille du, dette skal gå kjempe bra å lykke til :-) Han blir å forstå når du mener alvor!

[Anonym bruker]

Greit at det er mannen i huset som bestemmer? hahaha, takk for dagens latter.

[Anonym bruker]

Min mann roter også fælt og må mases på når det gjelder husarbeid.

Men han er derimot veldig flink med barna,står opp med dem mer enn meg i helgene, og lager alltid middag så da veier det opp.

Hadde min vært så sløv så hadde jeg nok pakket å dratt ja, du er jo allerde alenemor vet du!! Du skjønner hva jeg mener...

Det blir nok ikke bedre når 3 mann kommer...da har du 4 barn å mase på...er jo slik for noen...og noen menn blir aldri voksne.

 

 

[Anonym bruker]

HEHE, mannen som er sjefen i hus ja. LER! Det mååå jo være ironi!

 

Jeg er nok en alenemamma mye, men har sagt at han er veldig flink med barna, så han blir nok like flink med 3.mann!

 

Det som er det verste er at jeg alltid må mase på han. OM ALT!

 

Kan du legge eldste i kveld?

Kan du bære opp skittentøyskurven fra kjelleren?

Kan du rydde etter middag/evt. blir du med og rydder etter middag?

Skal vi vaske bilene i dag?

Skal vi besøke mor din, det er så lenge siden vi har sett henne?

 

Han har aldri gjort noe av eget initiativ. ÅRH! Føler meg som en mor for han.

 

HI

[Anonym bruker]

Har dere prøvd å la vær å plukke opp og vaske klærne hans? Dersom min mann ikke bidrar, så tar jeg ikke hans drit!

 

Jeg lar huset være, helt til han kommenterer det.. Da blir han spurt om han bor i huset? Og om han ikke vet hvordan en støvsuger fungerer...

 

Jeg blir gal av rotet selv ja, men det er effektivt! Gidder ikke å ta alt alene!

 

Nå er jeg sykemeldt, og tar rengjøringen, mens han pusser opp soverom. Det er en grei fordeling akkurat nå!

[Anonym bruker]

At jeg hadde barn var ingen hindring, heldigvis ( vi venter baby sammen forresten) Blir hans første!

 

Han har blitt veldig knyttet til dem iom at far ikke stiller opp lengre .

 

Økonomisk ordner det deg, du har krav på OS og ekstra barnetrygd, pluss bidrag, vil også råde deg til å ta en utdanning om du har mulighet, du får økonomisk støtte til det også om du ikke har fra før ( jeg må betale selv, iom at jeg har bachleor fra før)

 

Alt ordner seg om man vil, du skal i hvertfall slippe å ha det sånn.. Man kan bli lykkelig på nytt selv med 3 barn , og da vet du hva du vil ha og ikke også i en partner !!

 

Håper d ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Det er utprøvd...

 

Det hele endte med at han ikke hadde klær å gå i, ikke hadde han boxershortser eller noe.

Ble sur og sa: "DU, jeg har ikke rene boxere igjen!"

Jeg forklarte at de ligger uttafor den tomme skittentøyskurven på badet oppe, og de blir ikke rene om de ligger der. Han har blitt bedre på det nå, men det går i perioder hele tiden. Plutselig er han veldig sløv, og da varer det lenger.

 

Blæh... forklarer meg vanskelig her, men det er så mye som spiller inn. Ikke bare klær...

Henter han bare en gang i blandt i bhg, så ligger gjerne skitne klær igjen i bilen, papirer/leker/tegninger gidder han ikke ta inn. De ligger der til jeg tar dem Masse små ting blir til store ting når INGENTING går på skinner..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har utdanning, men yrket mitt har ikke den høyeste lønnen

Det er bachelor-utdanning. Har fast jobb, og det hadde ikke blitt noe problem å fått meg jobb i en annen by.

 

Så fint å høre at det kan gå bra, selv med 3 barn alene. At det kan gå fint å finne kjærligheten på ny.

 

Jeg må nesten bare stille krav (føler meg som en mor når jeg sier dette også) for han må få en sjanse til å forklare seg/bedre seg.

Men ser han det ikke, så må vi få eksperthjelp...

 

HI

[Anonym bruker]

Flere med råd ang dette?

 

HI

 

Tenker og tenker...

[Anonym bruker]

Jeg har hvert i et sånt forhold før. Jeg tok det endelige valget og dro. Vi hadde et barn sammen. Jeg gav han så mange sjangser for å gjør ting bedre, men han giddet ikke å dra rompa si opp fra sofaen. Kansje viss han sku hente seg cola/øl i kjøleskapet, men thats it.

 

Mitt råd til deg er at du må velge om dette er er noe du vil leve med eller ikke. For jeg trur ikke han kommer til å forandre seg. og det med økonomi o.l ordner seg lykke til

[Anonym bruker]

I'm a bitch,i'm a mother, i'm a child, i'm a lover..........

[Anonym bruker]

Om han jobber så mye bør han virkelig tjene masse penger. Lei vaskehjelp en gang i uken for de og la han betale.

Spis middag ute så slipper du matlaging og oppvask osv osv.

 

[Anonym bruker]

Ikke gidd å vaske de skitne klærne hans. Legg de på hans side av senga eller soverommet. Hadde dritt i om han ikke hadde rene boxere å gå med.

 

Er enig med hun som sier at du må velge om dette er noe du vil leve med resten av livet. Jeg hadde ikke gjort det.

 

En annen ting er at barna dine tar etter dere foreldre. Har du lyst til at sønnen din skal bli som din mann? Eller at dattera di skal bli vaskehjelp for sin kommende kjæreste? I don't think so!