hvordan er ditt forhold til svigerforeldrene dine??

[Anonym bruker]

Veldig godt forhold til dem!

Kan snakke med Svigermor om alt.

De stiller opp uansett og spør alltid om det er noe de lurer på

Følger opp barneoppdragelsen som vi vil ha den osv osv osv

[Anonym bruker]

Til min svigerfar og hans kone har jeg ett veldig godt forhold. Vi bor på hver vår kant av landet, og jeg skulle håpe de bodde i nærheten. Når de er her en uke eller to av gangen er det alltid like trist når de drar. Vi er skremmende like på mange måter, så vi har funnet tonen fra første stund.

 

Min svigermor er helt grei i små doser. Hun tar veldig mye "plass", min mann orker også bare små doser. Så vi treffes ikke så veldig mye selv om vi bor i samme by. Men som jeg har sagt til min mann så får de to engasjere seg om vi skal treffes mer eller ei. Jeg har ikke barn med min mann så hun er ikke bestemor til mine barn, det hadde nok vært mer kontakt om hun hadde vært bestemor til mine barn.

 

 

Mine ex-svigerforeldre altså mine barns besteforeldre har jeg ett veldig bra forhold til. Vi er veldig forskjellige, men vi trives i hverandres selskap. De er på besøk her og vi er på besøk der.

 

Ikke hørt min mann har sagt noe negativt om mine foreldre heller. Vi treffes ikke like ofte, men vi er sammen i lengre perioder av gangen ofte. Min svigerfar, min mann og min pappa er igrunn veldig like, så når de 3 er i sammerom rømmer jeg som oftes rommet. Da er det "guttekveld" nesten.

[Anonym bruker]

Ikke av det beste kaliber.. Vi krangler aldri, men vi er ikke mer enn overkomelig med hverandre.. De er veldig gammeldags av seg, vil at jeg og samboeren skal "følge normen", som de da mener er at jeg skal stå for alt hus arb, og barneoppdragelse, typisk 50 talls familie.. Noe jeg og samboeren er enige i at vi ikke vil, vi har likestilling i familien og forholdet vårt. Svigermor synes det er horibelt å få høre at sønnen hennes støvsuger gulv, vasker do go skifter bleier, med andre ord, alt "kvinnelig" synes hun er feil at han må gjøre. Svigerfar mumler en del "besvergelser" når han hører oss prate sammen som likestilt, for i hans hus skal kvinner være stille, så menna får prate.

Derfor kommer jeg ikke over ens med de, men vi godtar at vi er ulike, så er ingen krangel eller noe, og hører jeg de prate ned om vår måte å gjøre det på, så vender jeg det andre kinnet til, så får de bare mene sitt.