Dilemma, trenger deres synspunkter.

[Anonym bruker]

Vi har planlagt tur til storby om to uker, bare mannen og jeg.

Vi har to barn på 6 og 1 år. Minstemann har nettopp begynt i barnehage og har trengt en lang innkjøring siden vi ikke har levert han fra oss en eneste gang så lenge han har levd. Begynner å gå fint nå.

Planen er at begge skal til besteforeldre fra fredag til søndag, største gleder seg veldig og minstemann er noenlunde trygg på farmor men har bare blitt passet en gang før av henne (noen timer).

 

Min magefølelse sier at det er stor omstilling om dagen for minstemann og at han i helgen trenger tryggheten og en av oss foreldre. Har i grunnen bestemt meg for å la mannen reise alene, men han er veldig skuffet over dette. Er mellom barken og veden, ikke lett!

[Anonym bruker]

Spørsmålet ditt er om du kan kose deg på tur, eller om turen burde utsettes?

 

Det er det KUN du som kan føle Magefølelsen stemmer ofte. Siden du ønsker synspunkter... så vil jeg si at jeg hadde ikke reist. Grunne er 1 åringen sin som ikke har blitt passet av farmoren så ofte + store omstillinger med barnehage i barnets liv.

[Anonym bruker]

Beklager, men dere har lagd litt ris til egen bak siden dere ikke har latt barnet vende seg til å bli passet av andre. Selvfølgelig skal ikke mannen dra på kjæresteferie alene, hva er det for en idiotisk tanke? Du får heller bruke masse tid hos farmor de neste 2 ukene slik at barnet blir vant til henne.

 

Reis og kos dere!!!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar Det er ikke så nøye om jeg klarer å kose meg, men vil ikke utsette minsten for større påkjenninger enn nødvendig. Men har også dårlig samvittighet for mannen som er uenig m meg i dette.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke reist når situasjonen er sånn som den er. Storbyene vil være der til neste år også, minsten er bare 1. år og ny i barnehagen i en kort periode. Til syvende og sist handler det om prioriteringer, hva betyr mest for deg?

[Anonym bruker]

Er han ikke vant til å være borte fra dere er det bare en ting å gjøre med det. Begynn nå!

Ta en dag før dere reiser hvor han får sove hos besteforeldrene en natt. Vær der til like før han legger seg, så han får lett tilvenning. Han kjenner jo besteforeldrene fra før, så kan ikke sammenlignes med barnehagen. Dere gjør dere en bjørnetjeneste ved å utsette det enda mer.

[Anonym bruker]

Takk for svar til deg også! Et desverre ikke selvvalgt med lite pass, har ikke hatt mange muligheter... Farmor er borte i 10 dager så vi kan ikke "trene" så mye før turen. Vanskelig dette, forholdet vårt et ganske tynnslitt for tiden... Hi.

[Anonym bruker]

Tusen takk for enda flere svar! Som dere ser er det lite tid til "tilvenning" siden farmor er borte. Når det gjelder hensyn til meg selv så aner jeg ikke og det har i grunnen ingen betydning. Jeg bil at både min kjære og barna skal ha det bra...

[Anonym bruker]

Invester litt i forholdet ditt du, mor! Minsten er mer enn stor nok til å hygge seg med besteforeldre.

[Anonym bruker]

10:20 her

 

Følte jeg måtte være litt streng med deg.. hehe..

 

Om forholdet er tynnslitt er det jo enda viktigere at dere får litt pusterom fra hverdagen! Huff, så vanskelig. Men jeg tror jeg hadde vært enda mer bestemt på å dra om jeg var deg. Bare tenk deg; Skulle dere gå fra hverandre, så må jo barnet være borte fra deg annenhver helg allikevel. Kjemp for familien din, HI. Så lenge farmor er snill og flink pluss at 6åringen også skal være der, så går det nok HELT FINT!

 

Hilsen skilt 4-barnsmor med litt erfaring på dette punktet

[Anonym bruker]

Må bare føye til at en storbyferie kan ikke redde et forhold, det er hverdagen som teller, og det er hverdagskjærligheten man må investere i.

 

Anonym lenger oppe her.

[Anonym bruker]

Ja, veldig klar over at en weekend ikke er redningen. Men mannen sier st han savner meg og st det er et lite skritt i riktig retning... Men jeg føler som sagt at det går på bekostning av minstemann som trenger meg mye enda. Uansett hva jeg gjør så kan det ikke bli riktig for alle :/

[Anonym bruker]

Her kommer barna først, men det betyr ikke at mannen ikke får sin del også. Vi har vært sammen i 15 år og jeg tror det er vår evne til å ta vare på hverandre i hverdagen som gjør at vi fortsatt kjenner at det kribler i magen når vi ser hverandre.

 

Til lags at alle kan ingen gjere....selv om vi kvinner prøver aldri så mye....

[Anonym bruker]

Takk for svar anonym 10:56 Nei det er sant at vi aldri klarer å gjøre alle fornøyd, og det er frustrerende!

Tar gjerne imot "hverdagstips" om du har

[Anonym bruker]

Det er veldig enkelt, men allikevel vanskelig? Vi er flinke til å ta på hverandre, høre hvordan den andres dag har vært, gi hverandre en klem når vi ser at den andre trenger det, eller bare fordi vi har lyst. Vi sender hverandre blikk som sier mer enn tusen ord, flørter, gir hverandre komplimenter. Vi er også hverandres beste venn, vi holder privatlivet vårt innenfor ekteskapet, plaprer ikke til andre om problemer vi har, er 100 % lojale mot hverandre. Mannen min er veldig stolt av meg, og jeg er veldig stolt av han, av hva vi har oppnådd. Og vi er flinke til å fortelle hverandre det. Samtidig vet vi at småbarnstiden er tøff, vi forventet mindre av hverandre når ungene var veldig små, var mer overbærende, om den ene har en dårlig dag og "biter hodet av" den andre, biter ikke den andre nødvendigvis tilbake. Vi tenker heller at den andre har hatt en vanskelig dag, sovet lite kanskje, og trenger heller en klem eller en blomsterkvast enn at man krangler tilbake. Men den viktigste ingrediensen i vårt forhold er vår kjærlighet til hverandre. Vi ser også at vi har en unikt forhold når vi sammenligner oss med andre, og at mange misunner oss vårt sterke forhold. Men det kommer ikke av seg selv.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg syns dere skal reise og kose dere Du har nok bare litt kalde føtter! Men du, sørg for å være mye sammen med farmor i tiden før dere reiser. Da kan minsten bli helt trygg på farmor. Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra, selv om jeg aldri har prøvd meg på noe lignende

[Anonym bruker]

Tusen takk for langt og fint svar 11:19

I grunnen høres dette mye ut som oss ;)Når jeg tenker etter har vi alltid vært flinke til å ta vare på hverandre i hverdagen. Det mannen i det siste har sagt at han føler behov for er å ha min hele og fulle oppmerksomhet en stund, uten barn. Være BARE kjærester! Jeg synes i grunnen vi får det på kveldstid, er lite tv og mye prat hos oss

 

[Anonym bruker]

Takk for svar 11:32 Litt av dilemmaet er at farmor er borte nå fram mot avreise, så den anledningen har vi desverre ikke :/

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du deler din erfaring 10:30. Det er vel litt det du nevner som bekymrer meg, samtidig som jeg kanskje tror at forholdet likevel tåler det bedre enn minstemann....

 

Huff, ja vanskelig!!!!

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt reist, dere kommer sikkert til å få det kjempefint. Minstemann har jo storbror også med seg, så han blir jo ikke helt alene:) Første gangen er alltid værst, og tro meg vi også brukte lang tid på den føste gangen;) Men når vi først kom oss avgårdet, gikk det kjempefint:) Og barna hadde det helt strålende:)

[Anonym bruker]

Husk at farmor har hatt egne barn og er erfaren. Hun VET hva hun skal gjøre for å få ham til å kose seg og "glemme" at dere ikke er der.

 

Hun vet helt sikkert hva hun begir seg inn i.

 

Så stol på erfaringen til en voksen kvinne, som sikkert gleder seg til å bli bedre kjent med sitt yngste barnebarn.

 

Og kos dere på tur, dere trenger det helt sikkert.

 

Hilsen en som også er farmor

[Anonym bruker]

ja, reis og kos dere.. å om dere ikke gjør det, så kan jo barna bli passet en natt av farmor, at dere får en kveld bare for dere selv, i hjembyen? dra ut å spise en bedre middag, om dere ikke vil dra hjem, kan dere jo bestille dere et hotell i deres egen by, kose dere, spise en bedre hotelt frokost, å så dra å hente barna.. da blir det ikke så lenge å da, bare tenke på mannen din, ikke snakke om barna (fordi de har det bra til farmor, verfall når begge er der ilag:) bare være kjærester, det fortjener dere begge vettu

[Anonym bruker]

Jeg er helt overveldet over hvor mange fine svar dere har gitt meg! Tusen tusen takk

Avgjørelsen er ennå ikke helt tatt, kanskje tar vi med oss minstemann. Da får vi jo kanskje både i pose og sekk

[<3 mine søte små<3]

forstår godt hva du mener.

kan du ikke prøve og la besteforeldrene passe han en dag eller to. før dere reiser?

 

så se om det går bra?

 

lyke til:)

 

uansett så er det kun du som kan kjenne på hvadu ønsker/klarer å gjøre.

[Edelweis]

Reis og kos dere. det er snakk om en helg, to netter bare. Hadde vært noe annet om det var en uke. Fordi om han har det tøft i bhg og det er en stor omstilling så trenger det ikke være det hos farmor. Der får han jo masse oppmerksomhet og blir tatt vare på og koset masse med på en annen måte enn i bhg. så er jo storesøsken der også, da blir det tryggere. Det kan bli godt for både deg og ungene!

 

God tur!