Likte et svar her i sted... Når det gjelder overgangsstønad og mottakere av den.

[Anonym bruker]

Det burde være et krav om en viss minsteaktivitet.

 

Enten studere, ungen i barnehage på dagtid og mor studerer, eller jobber for OS`en.

 

Finnes jo masse jobber i samfunnet, som de godt kunne gjort mot å få OS.

Dette burde bli en valgkampsak!

[Anonym bruker]

Nå har jeg blitt en voksen jente, og at skilsmisseprosenten i dette landet er over 50% begynner å vises på omgangskretsen. Jeg kjenner med andre ord etterhvert ganske mange som har fått overgangsstønad, men jeg kjenner INGEN som har gått hjemme på fulltid og tatt den imot, er det virkelig så mange som gjør det?

 

De jeg kjenner har gjerne jobbet litt kortere dager, eller byttet jobb til noe som er mer barnevennlig men dårligere betalt og tatt imot gradert os...

 

Men er enig med deg da, med full plass i barnehagen bør man kunne gjennomføre et studie og jeg fatter det ikke om folk velger å ikke benytte seg av denne muligheten til gratis utdanning.

[Anonym bruker]

Djiizez. Her sitter man høyt på hesten ser jeg.

[Anonym bruker]

Nei, sitter på en stol i kjøkkenet. Det finnes alltid unntak, men som en regel burde det faktisk være slik, mener jeg. Eller overbevis meg om at jeg tar feil. Vær så god:)

[Anonym bruker]

De færreste enslige forsørgere mottar OS. De færreste som mottar OS er ikke i aktivitet (studier eller jobb). Av de som mottar OS men ikke er i aktivitet har majoriteten barn under ett år.

 

Problemstillingen er derfor marginal.

[Anonym bruker]

Er så enig med deg HI

[Anonym bruker]

Helt enig.

 

De jeg kjenner til som får os og ikke gjør noe er unge mødre i begynnelsen av 20 årene.

Så det mye i blant de som fikk barn samtidig som meg når vi møttes på helsestasjonen.

[Anonym bruker]

NEI!!

 

Og skal jeg ta grunnene?

 

- Nyfødt barn, og mottar os.

- I krise pga bruddet, skal ta seg av barnet opp i det hele. OS

-Hva skal jeg velge? Os til det er avklart ang jobb eller utdannelse, mens en enten kommer seg etter bruddet, eller har nyfødt.

 

Hvem faen av oss andre kan avgjøre sørge- og smerte-perioden etter et brudd? Hvem krever at en som er alene om omsorgen skal rett ut i arbeid etter 6 uker?

 

Tror neppe du forstår litt av hva du snakker om her.

 

Og jeg har vært alene med barn i mange år, så jeg vet virkelig hva jeg snakker om her. Og jeg har fortsatt evnene til å¨forstå de som ikke akkurat har helt lik situasjon som meg.

 

Der ER krav, dersom barnet er over 3 år. Så jeg ser ikke hva innlegget ditt helt snakker om.

 

Før var OS en stønad en fikk i 10 år fra minste barnet ble født. Nå er det 3 år. Tror du ikke de årene trengs?

 

Hvordan den enkelte velger å bruke de årene, kommer an på livssituasjonen til den enkelte.

 

Jeg kan bare fortelle deg at jeg har fått OS i 16 år sammenhengende, men har bare 2 barn med flere års aldersforskjell. Der er alltid unntak fra regelen, og derfor har vi regler. Jeg har fått det helt lovlig i alle år.

[Anonym bruker]

Det første året får man foreldrepenger om man hadde jobbet før man fikk barn. Noe man burde.

[Anonym bruker]

Inntil ungen er 1 år er greit nok.

 

Skal mor gå hjemme med OS pga krise i forholdet? Hehe, tulletroll. Kjøper kun et argument, og det er den med at ungen må være rundt året før det må i barnehagen.

[Anonym bruker]

Skillsmisseraten har faktisk sunket de siste årene og har falt fra ca 50% til omtrent 46%. Skilsmisseprosenten her i landet er i dg langt under 50%.

[Anonym bruker]

Hjelpes.. du er dum, du(nn 17:06).

 

Du er nok unnskyldt grunnet manglende empati og IQ sånn generelt......

[Anonym bruker]

Når barnet er over 3 år så stilles det krav til aktivitet. Men det visste du kanskje?

 

Og når barnet er 0-1 år så er man gjerne hjemme med barnet. Fra 1 -2 år får man kanskje ikke barnehageplass eller annen barnepass. Da står man igjen med fra 2-3 år og etter fylte 3 år stilles det krav.

[Anonym bruker]

Jeg mottok os fra min datter var 7mnd fordi jeg flyttet fra barnefaren. Da hun begynte i barnehage hadde jeg et halvt års tid der jeg gikk hjemme og ikke hadde jobb. Jeg tror nok ikke kunne klart å jobbe heller da jeg var 19 år, deprimert etter et forferdelig brudd og et forferdelig forhold og hadde mer enn nok med å stable meg på beina og ta vare på datteren min. Etterhvert fant jeg en deltidsjobb og har tatt utdannelse, men jeg kan med handa på hjerte si at det er takket være en velferdsstat som Norge at jeg har kommet meg opp fra det hullet jeg var i. Dessverre er det visst ikke alle som klarer å sette pris på dette.

 

Tror ikke du vet helt hva du prater om når du sier det burde være krav til aktivitet.

[Anonym bruker]

Hvorfor mangler jeg empati fordi jeg mener en må jobbe/ studere mens man får OS? Jeg mangler hverken empati eller IQ, jeg studerer på universitetet og utvider min sykepleierutdannelse. Så jeg ligger ikke helt nederst på IQ-skalaen heller.

[Anonym bruker]

hahaha.. du ligger under meg, og andre som vet hva det er snakk om Bare bli så "lur" du vil på "universitetet", men kom ikke å generaliser hverdagen til de som blir alene med barn!

 

Da mangler du empati, uansett hvor sykepleierutdannet du er(PS! Jeg vet mange som aldri skulle vært sykepleiere, grunnet mangel på empati). Jeg er sykepleier selv.....

 

Så var det sagt.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som faktisk ønsker noen krav til enslige forsørgere og ja jeg VET hva jeg snakker om for jeg har aelv vært enslig forsørger i 9 år.

 

Jeg kjenner til 3 stykk i bygda jeg kommer fra som mottar OS og får et nytt barn hvert 3. år for å sikre de neste 3 årene mens de 'jobber' hardt for å bli uføretrygdet. Hvorfor skal dette lønne seg? Om de er så syk at de ikke får jobbet så burde de ikke få flere barn, da synes jeg godt de barna kunne blitt tatt hånd om.

 

Ser det er mange som kommer ut med piggene her nå, men jeg ser ikke helt rettferdigheten i det at enslige skal kunne gå hjemme til barna er 3 mens de i par må som regel gå ut i jobb igjen etter ett år. La oss heller sette det ned til 2 år for enslige forsørgere. Derimot tar man utdanning eller søker jobb så er det greit med et halvt til 3 ekstra år. Igjen får man utdanning med lønn av staten bør det også være et minimums krav på prestasjoner. For å få forsette med utdanning så må man minst ligge på snittet i klassen.

 

Igjen kan jeg si at jeg er glad for det systemet vi har her i Norge, men helt greit med noen krav tilbake.

 

 

[Anonym bruker]

Kan ikke si annet enn at du er morsom. Hvorfor skal ikke disse 3 årene utnyttes til noe nyttig, når man likevel må forsørge barnet/barna selv etter disse årene. Hva med da å skaffe seg et bedre utgangspunkt med å skaffe seg jobb, eller helst utdannelse. Må jo være genialt å få "lønnet" utdannelse?

 

Tror du føler deg truffet på noe vis jeg...

[Anonym bruker]

Gjennom et krav om å jobbe med noe, skaffer man seg også erfaring som er nyttig uansett når man skal ut i det virkelige livet.

 

Trenger ikke være dum, selv om jeg ikke mener det samme som deg. Empati har jeg i bøtter og spann, og samvittighet har jeg alt for mye av. Skrev heller ikke om utdannelsen min for å "skryte", poenget var at jeg var nå hvertfall "klok" nok til å komme meg inn på en utdannelse som "krever" et ganske brukbart snitt for å komme inn. Det gjorde studie nr 2 også, så dum er jeg slettes ikke. Men jeg skjønner ikke hvorfor man skal fritas for å jobbe når man er alene med barn.

 

Som sagt, 1. år er greit, barnet trenger mor og/ eller far det første året, men etter det går det fint å ha barnet i barnehage, som alle andre som må jobbe, alene eller par, med eller uten barn...

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig ikke man burde få os i det hele tatt.De som er single må jo også betale alt selv,men det er ingen som tenker på de.Man får et barn å ta hånd om,men de utgiftene det medfører bør foreldrene dele på.Synes ikke staten skal betale fordi de får unger mens de er uten utdannelse og jobb.Jeg og min mann betaler for våre barn og andre bør betale for sine...skulle virkelig bare mangle!!

[Anonym bruker]

Greit nok å få litt støtte i en overgangsperiode, er nå ikke alle som er like heldige med å ha en far til barnet, som stiller opp. Prevensjon svikter osv. Men jeg mener det bør stilles krav sammen med stønaden. Da har man en gylden mulighet til å omstille seg og skaffe seg selv et bedre utgangspunkt.

 

Kanskje hadde det gått an at f.eks de som er flinke og jobber, faktisk får goder med at OS`en faktisk ikke reduseres så veldig mye. Dette mener jeg også bør gjelde de som ikke gjør noe mens de mottar OS. All arbeidstrening er nyttig, hvis ikke skole er aktuellt.

[Anonym bruker]

Enig med HI

[Anonym bruker]

Da jeg ble alenemor hadde jeg to barn. Den eldste på 2,5 år og yngste ble født den dagen jeg ble alene. Jeg hadde kommet meg bort fra en alkoholker som hold meg psykisk nede. JEG trengte overgangstønaden og tiden til å forme min lille familie. På å komme MEG ovenpå igjen uten å måtte dele meg med noen andre enn mine barn. (som jeg forøverig hadde 100% av tiden... minstejenten var nyfødt.. og hadde uansett ikke fått noen dagmamma/barnehageplass før om mange mnd. Jeg hadde ikke blitt sterk nok om jeg hadde måttet starte å jobbe på den tiden. Så NEI, overgangsstønaden slik den står er helt greit. (den er forøverig kuttet fra 10 til 3 år...) Ikke tull med mennesker i sårbare situasjoner, det kan også koste samfunnet dyrt i senere tid.

[Anonym bruker]

Jeg har 3 slike "venninner".. Har vært alene siden barnet ble født. Putta barnet i barnehage så snart det var gammelt nok til det, og har ellers sittet på stumpen og gjort INGENTING frem til os gikk ut.. Sittet på kafe hele dagen og ellers nytt livets glade dager.. Det som er festlig er at nå har den ene av de helt panikk, da hun er på andre mnd uten os og ikke har noen jobb eller utdanning..

 

Det som dog irriterer meg ved det hele er at de 3 (vi har barn i samme barnehage) alltid leverer før klokken 8 og henter rett før stengetid.. Altså har barna jevnt over ganske lange dager..

[Anonym bruker]

Men om du hadde lest innlegget, står det faktisk at jeg synes det er "greit" å få ekstra støtte når man har barn under året.