Jeg vil ikke skilles

[Anonym bruker]

Han bestemmer selv om han vil være gift med deg eller ikke. Han har nå tatt et valg om å forlate deg, og det må du bare akseptere.

En skilsmisse er en vond og opprivende prosess, men livet går videre ikke bare for ham, men også for deg og barna.

[Anonym bruker]

Uff, HI, dte var vondt å høre, men det er kanskje ikke så mye du kan gjøre med det. Muligens kan det gå opp for ham hva han mister ETTER at dere har vært fra hverandre litt.

 

Her et et trist dikt som passer litt til denne situasjonen:

 

Øyeblikket

- av Inger Hagerup

 

Som en siste bønn er hennes hånd

strakt frem

mellom glassene og roper etter hans.

Ellers er det ganske stille mellom dem,

ganske stille etter deres siste dans.

 

Hjertet vet det alt, skjønt hånden ennå ber:

Like ugjenkallelig som døden selv

er det når en kropp som ikke elsker mer

uten ord har sagt en annen kropp farvel

[Anonym bruker]

HI:

 

Du må jo kanskje tenke deg om! Når mannen din vil skilles og er ikke villig til hjelp/terapi eller i det hele tatt snakke om det så må jo du seriøst ha gått med skylapper eller vært blind!

 

For hvis han ber om det og ikke vil snakke om det så er det virkelig noe spenna gærent galt!! Og det må være over en lenger periode!!

 

I de fleste tilfeller så er det jo sexlivet som ødelegger! Så kan du tenke litt selv. Om dere har et stabilt sexliv, eller om dere i det hele har sex! Uten eller dårlig sexliv fører til frustrasjon, de føler seg ikke elsket, selvtilliten ryker og man ser ofte etter andre løsninger som å treffe andre.

 

Jeg er ganske sikker på at dette er mye av grunnen!

 

Det skal ikke så mye til for at menn er fornøyd, så du må vite hva som er galt.

[Anonym bruker]

07.59: Det er det dummeste jeg har hørt. Samlivsbrudd er absolutt ingen enkel ting for barn, like lite som det er det for HI.

 

Til HI så håper jeg at du klarer å samarbeide og prøve å få ham på glid når det gjelder samtaleterapi. Du kan jo si til ham at du forstår at han går, men om han ikke kan gjøre deg en tjeneste ved å bli med i terapi sånn at du også får en mulighet til å gå videre i livet ditt uten å bli helt knust...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i HI´s historie. Vi også hadde det fint sammen. Trodde jeg. Tre barn og stressende hverdag med jobb, lite søvn og mye "hverdag" selvsagt. Som de flest andre med tre barn har det. Men vips så sa han at han ikke visste om han ville dette mer... Hæææ?? Dette er 1 år siden og vi er fortsatt ikke separert, men han har flyttet ut. Han vil ikke i terapi og det virker ikke som han har lyst til å få det til å fungere. Det er fakta at 9 av 10 menn har en annen når det er de som velger å gå. Min sier også at det ikke er noen andre, men jeg er ikke født i går. Har ingen bevis og gidder ikke å bruke energien min på det, men noe må det være for jeg får det ikke til å stemme i det hele tatt. Men som en over her sier, man må bare akseptere det. Jeg sliter med det forsatt, etter så langt tid og vet ikke helt når jeg klarer å akseptere det. Syns det hele er så forbanna bittert og det at han ikke har noe lyst til å få det til å fungere får meg til å føle at jeg har sløst bort 1/3 av livet mitt på han.. sukk... snufs...

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg?

[Anonym bruker]

Har du foreslått for han at dere kan reise til en familierådgiver? og kanskje løse det som er problemet før dere blir separert?

 

Uansett om du skriver under på pairene eller ikke så blir dere separert så lenge han vil og skriver under. Siden dere har barn så må dere uansett gjennomgå mekling.

 

Vi går til familiekontoret her hvor vi bor og får hjelp til å takle de problemene vi har i forholdet og det er virkelig nyttig. Jeg får vite ting som mannen min tenker og ting han har tenkt uten å fortelle meg noen ting. Jeg har også fått nyttig info om fortida hans som jeg helt klart har nytte av å vite.

[Anonym bruker]

Kjære deg HI. Du vil vel ikke være gift med en som ikke elsker deg og som har lyst til å leve sammen med deg?

 

Du savner det som kunne vært, en ektemann som vil det samme som deg. Men realiteten er at det har du ikke. Mannen din vil ikke mer.

 

Følelser er en merkelig ting og det er ikke alltid lett å vite hvorfor det blir slik, men du bør nok forberede deg på at det kan være en annen kvinne i livet hans. Jeg har lest og hørt dette før, mannen vil skilles, men nekter for at det er pga en kvinne, men så viser det seg at det er en likevel.

 

Ta deg tid til å sørge. Deretter går du stolt og sterk videre og finner sikkert ut at livet har mye mer å by på enn bare han.

 

Lykke til! Dette fikser du!

[Anonym bruker]

23:07, de har ikke felles barn.