er du forelsket i samboer/mannen din?

[Anonym bruker]

da mener jeg: forelsket som får blodet til å bruse osv....?

[Anonym bruker]

Nei slett ikke. Har vært sammen i 13 år. Skulle gjerne funnet oppskriften på å få det tilbake, for jeg savner å væe forelsket!

[Anonym bruker]

i blandt kan følelsen komme og ta meg med storm. men det er som regel når vi er på fest eller når jeg er alene og savner han. ser bilder fra tidlig i forholdet osv.. vi har vært sammen i 7 år nå.

[Anonym bruker]

Nja... kjenner følelsene kommer snikende innimellom ja

[Anonym bruker]

Jeg har alltid den forelskelse følelsen og sommerfugler i magen når når han har vært lenge på jobb (Han jobber 2/4)

 

Men har den ikke i hverdagen lengre. Vi har vært sammen i 5 år!

[Anonym bruker]

Ja, vi har vært sammen i fire år og jeg er himmelstups forelska i denne sykt sexy mannen min!!) Mer forelska enn da vi traff hverandre, for jeg vet at han elsker meg til tross for mine feil og mangler <3

[Anonym bruker]

Ja, hvis jeg savner han eller tenker tilbake når vi hadde den første tiden sammen. Da kommer den kriblende følelsen i magen Vi har vært sammen i 5 og et halvt år.

[Anonym bruker]

Ja!og minus den stressande/usikre som einhar i beg. Vore saman over 12 år:-)

[Anonym bruker]

Jaaa, etter 16 år sammen så bruser blodet minst like mye! Men så er vi så "heldige" at han bare er hjemme halve året, så vi blir aldri lei av hverandre.. Kommer hjem i morgen, og jeg gleeeeder meg!

[Anonym bruker]

(utanom når han gjere sine irriterande mannating, feks sine sure rapar :-o )

 

22.51

[Anonym bruker]

Ikke like forelsket som i starten, men får stadig sånn boblebrus inni meg pga de små tingene han gjør i hverdagen. Vært sammen i 10 år og har det veldig bra:)

[Anonym bruker]

Nei, den spennende brusefølelsen er borte, og erstattet med en annen type følelser. Vi har vært sammen i 11 år nå, men har det heldigvis veldig bra sammen...

[Anonym bruker]

Nei..føles ikke slik ut..

Men jeg blir sjalu eller jeg savner han..så da tenker jeg at følelsene er der..kan ikke forestille meg han med ei annen dame, men kjenner ikke forelskelsen heller

[Anonym bruker]

Ja

[Anonym bruker]

Ja! Ikke så stormende som i starten da alt er helt nytt og usikkerheten på om det virkelig er sant er der, men er veldig forelsket ennå etter 6 år.

Ser på han hver dag og syns jeg er superheldig som har verdens kjekkeste, snilleste, deiligste mann! Og så har han valgt MEG - helt uforståelig :-)

[Anonym bruker]

Javisst! Men ikke hver dag.. Etter ti år har det liksom en annen, dypere kvalitet. Men det bruser fortsatt innimellom!

[Anonym bruker]

Kjenner jeg elsker han hver dag. Men denne forelskelsesfølelsen er ikke konstant. Men den kommer snikende i tide og (u)tide? hihi.

Deilig det! Vært sammen i fire år<3

[Anonym bruker]

Ikke akkurat nå..

[Anonym bruker]

nei, men jeg vet om en annen som er det

Jeg skulle gjerne blitt det igjen da...

[Anonym bruker]

Nope

[Anonym bruker]

jepp, men jeg tror det er gravidhormonene som spiller meg et puss! jeg er ødsforelsket om dagen, hehe. er jo bare deilig:)

[Anonym bruker]

ja

[Anonym bruker]

JAAAAAAAAAAA

vi har vært sammen i 13 år og det blir bare bedre og bedre.

[Bellissima]

Jaaaa!! Vi har vært sammen i 8 år og enda kan bare et blikk eller et lite smil gjøre meg mo i knærne

[Anonym bruker]

Den forelskelsen og sommerfuglene mange tenker på, er ikke den knyttet litt til spenning rundt USIKKERHET den første tid man er sammen? ALtså de blandede følelsene man har mtp ER han den rette, BLIR det like bra denne daten som forrige,- ringer han meg i dag eller venter han, kommer han i dag osv osv....??

 

HAr tenkt litt på dette med ny-forelskelse og følelsene som man har da,- lidenskapen og spenningen som var, men ikke er der etter mange år (12),- og kom frem til det at det rett og slett er tryggheten på hverandre, vissheten om at man "har ham" som har tatt bort sommerfuglene hos meg iallefall.

 

Lidenskapen kommer vel an på personen, og joda, jeg var mer "villig" i starten, men der igjen, pga usikkerheten man hadde. Man "gav alt", for og holde på mannen man ville ha, og gjorde ting man egentlig ikke ville gjort om man kunne slippe, intill en viss grense iallefall..Mindre lidenskap kommer nok hos meg av at jeg har fått bli "Meg selv" sammen med ham....

 

Jeg har kommet frem til at jeg blir mer og mer glad i min mann. Setter mer og mer pris på ham, og selv om jeg noen gang sliter med og se resten av livet i samme tralt vi har nå, så er jeg 100% sikker på at jeg ikke greier og TENKE på en fremtid UTEN ham ) Og har vi vært borte fra hverandre noen dager, så gleder jeg meg til og treffe ham igjen,- men vi ringes ikke og snakkes hele tiden når vi er adksilt, for vi vet hvor vi har hverandre:o)

 

men forelskelse i den forstand man tenker på, nei, den er forsvunnet og byttet ut med en tryggere form for kjærlighetsfølelse. Spenningen, i form av usikkerhet,-er borte og da forsvant sommerfuglene også)