Hva angrer du på?

[Anonym bruker]

eller er det noe du skulle ønsker du hadde gjort annerledes. Jeg skulle ønske jeg tok utdannelse før jeg fikk barn, slik at jeg hadde hatt en mer sikker inntekt og bedre økonomi..

 

Noen andre?

[Anonym bruker]

Akkurat nå angrer jeg på at jeg sa ja til hyttetur i helgen. Det viste seg at det er MANGE flere som skal være med. Blir ingen avslappende helg dette her. Blææææ... angrer, angrer, angrer.

 

[Anonym bruker]

Jeg angrer at jeg ikke tok en skikkelig utdannelse.

 

Og så angrer jeg på at jeg ikke har fått flere barn.

[Anonym bruker]

at jeg tok opp lån i lånekassen :-(

[Anonym bruker]

*at jeg ikke gikk på folkehøgskole eller studerte i utlandet

*at jeg dumpet min første kjæreste på en slem måte (har dårlig samvittighet 8 år etterpå..)

*at jeg hadde et forhold til en gift mann for mange år siden (jeg singel, han ikke)

[Anonym bruker]

Angrer at jeg ikke fullførte utdanningen min, var skolelei og ung, droppet ikke ut, men strøk i en del fag. Nå skal jeg rette opp i det, søker skole fra 2014 av (Er gravid og vil gjerne ha litt tid med ungen før h*n MÅ i barnehage)..

[Anonym bruker]

Angrer vel litt på at jeg mangler en eksamen i utdanningen min... Tok de opp en gang, men var ikke særlig flittig med lesing, så det gikk "ad dundas", den gangen også... Hadde hatt et forsøk til, men...

 

Nå begynner det å bli for lenge siden...

[Anonym bruker]

Ingenting! Life is too short!!

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg ble lærer først som sist, ikke sykepleier, også angrer jeg på noen dårlige økonomiske valg opp gjennom årene... Vi burde egentlig hatt god råd nå, men nå vil vi ikke ha det før om tidligst 4 år, om jeg ikke får meg den jobben jeg vil ha og makter å jobbe 100%. Det utgår i den stillingen jeg har nå, klarer det ikke.

[Anonym bruker]

At jeg ikke tok utdanning som førskolelærer.. har jobbet som assistent i mange år..- nå syns jeg det er "for sent" + ikke motivert nok..

At jeg ba forloveden min flytte ut i juni- angrer nå og håper han vil fixe opp i forholdet..

[Anonym bruker]

Jeg angrer på at vi (hele familien) tok svineinfluensavaksinen. Vi har ikke merket noen bivirkninger, men hver gang jeg leser eller hører om vaksiner får jeg dårlig samvittighet for vårt valg. Jeg er blitt veldig skeptisk til alle vaksiner i ettertid. Barna har fått allle vaksiner frem til nå, dvs. skolestart, men nå har jeg gitt beskjed at de ikke skal ha noen skolevaksiner, ser ikke hvorfor barna skal få boster vaksiner, når ingen voksne får. Det er jo ingen voksne som blir syke. Med andre ord, skolevaksinene er helt unødvendige.

[Anonym bruker]

At jeg ikke tok videre utdannelse (er jo forsatt sjangs;)) og at jeg ikke ventet litt med å få barn (kunne gjerne hatt eget bosted,eid ikke leid og en mann som var stabil:/)

[Anonym bruker]

Angrer på at jeg stressa så mye før. Nå har jeg lært å ta det med ro. Angrer på at jeg ikke sosialiserte meg mer før. Da hadde jeg kanskje vært bedre på det nå..

Angrer på at jeg har spist så mye usunn mat før...for nå klarer jeg ikke å slutte.

[Anonym bruker]

Vakiner er ikke uten grunn. Det er jo ikke så lenge siden det brøt ut meslinger i oslo. Det kommer folk fra andre land som bærer med seg sykdommer. Mange sykdommer er voksene imune mot men ikke barn.

[Anonym bruker]

Jeg angrer på min dårlige dømmekraft da jeg fikk barn etter en engangsgreie.. Eller angrer så klart ikke NÅ da <3 Men jeg svelger mange kameler iforhold til barnefar å slikt..

Ellers så kan jeg ikke si jeg angrer på utdanning, da jeg er i full utdanning nå

 

Jo, forresten jeg angrer på at jeg fikk et mastercard kastet etter meg da jeg byttet til ny bank.. Dummeste valget nr to jeg har tatt da jeg tok i bruk det.

[Anonym bruker]

Jeg angrer på MYE

 

- At jeg ble syk (ødela hele utdannelse og normale planer jeg hadde)

-At jeg ikke venta noen år til før jeg fikk barn/fikk utdannelse først

-At jeg er så mye sint:(

[Anonym bruker]

Angrer på:

 

At jeg fikk barn så tidlig

At jeg ikke har noen utdannelse

At vi har flyttet så mye med barna

 

Tja, i hovedsak det tror jeg. Det meste begynner å hjelpe på nå da. Jeg tror jeg skal klare å få meg en eller annen slags utdannelse, en yrkestittel hvertfall. Flytting blir det ikke på mange år nå og både jeg og barna begynner å vokse til så ingen av oss er så unge lenger

[Anonym bruker]

At vi valgte å ha 50/50 fordeling av ansvar for vår datter da vi gikk fra hverandre når hun var 4 år. Hun er nå 18 år. Det er ikke en bra løsning og jeg anbefaler andre i brudd å velge annerledes for barnas skyld. De trenger stabilitet og ro i en ellers så vanskelig situasjon det mamma og pappa går fra hverandre.

[Anonym bruker]

Hvordan kan du angre på at du ble syk? Det bestemmer du da ikke over selv? med mindre du var "tullesyk" med en liksomdiagnose. Hva som ellers skjer i kroppen råder man da ikke over..

[Anonym bruker]

Jeg angrer på endel folk jeg har ligget med (i fylla), og endel teite uttalelser (i fylla).

Jeg angrer ikke på så mye ellers:)

[Anonym bruker]

Dette angrer jeg på:

 

- At jeg ikke sto mer opp for meg selv på barneskolen (ble mobbet - både fysisk og psykisk)

- At jeg ikke sto mer opp for meg selv på ungdomskolen (ble mobbet, bare psykisk)

- At jeg ikke gjorde mer lekser (føler jeg er mindre intelligent enn andre)

- At jeg har hatt tilfeldig sex (IKKE mange, men skulle ønske jeg kunne ventet på den rette)

- At jeg har forsømt venner, står igjen med ingen

- At jeg hadde dårlig dømmekraft og ble sammen med en mann etter kort tid. Pga hans problem, som jeg ikke oppdaget før jeg var gravid, så er vi ikke et par idag. Anger meg veldig, hadde jeg bare brukt mer tid på å bli ordentlig kjent med han, så hadde jeg oppdaget hans problem, og aldri blitt sammen med han.

- ..angrer på at jeg fikk barn med denne mannen (angrer IKKE på barnet mitt!!! skulle bare ønske jeg kunne gitt hun en annen far).

- Angrer på at jeg ikke har tatt tak i vektproblemet mitt før

 

 

- Angrer på MYE småting jeg burde gjort annerledes!!

 

Generelt sett så angrer jeg på helt enormt mye, mye jeg burde gjort annerledes er en ganske bekymret person, bekymrer meg veldig for fremtiden. (er i starten av 20-årene).

[Anonym bruker]

Angrer på at jeg ikke rømte byen da jeg fant ut at jeg var gravid. Skulle aldri før eksen min opp som far. Men tenkte at det var det beste for barnet å bli kjent med far. Nå 7 år etterpå skjønner jeg at jeg tok det gale valget. Mitt barn hadde hatt et mye bedre liv dersom hun ikke hadde kjent sin far.

 

Hver dag går jeg å håper på at han aldri lar seg høre fra igjen. Det hadde vært det beste for barnet.

[Anonym bruker]

Jeg angrer på at jeg og eksen gjorde slutt. Ikke fordi jeg savner han eller vil ha han tilbake, men skulle så gjerne ønske at barnet vårt slapp å ha skilte foreldre, og at vi slapp hele den suppa.

 

Og så angrer jeg som en hund på at jeg ble forelsket i en mann med barn fra før, og var så naiv og korttenkt at jeg gikk hen og fikk barn med han også... Veldig glad for at jeg har gikk mitt første barn et søsken, men fellesbarn gjør ikke livet enklere. Nå an jeg ikke angre og reise igjen.

 

Angrer også på at jeg flyttet til min manns hjemsted, langt vekk fra alle mine. Har ingen avlastning her vi bor, og det gjør meg utrolig sliten.

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg angrer, eller jo, jeg gjør vel på en måte det, på at det har blitt altfor mye dop, festing, vold og kriminalitet. Sluttet ikke helt mens leken var god for og si det sånn. Har opplevd en del helt vanvittige ting jeg kunne vært foruten.

[Anonym bruker]

Angrer på at jeg tok opp studiegjeld.

Og på at vi ikke startet å spare til egenkapital tidligere, men nå er vi i gang!