Snart 5 mnd gml gutt nekter å leke alene

[Gjest Madolyn]

Ja her har nok tungsinnet kommet pga 2-3 timer søvn, 5-8 timers skriking per døgn og full isolasjon pga vognnekt og bilnekt de første 2-3 mnd. Har ennå ikke sovet mer enn 3 timer i strekk siden han ble født for snart 5 mnd siden, og aldri mer enn 6 timer per døgn. Takler kanskje ikke søvnmangel så godt som jeg trudde i starten? Men men, mange har det like ille eller enda verre, og om jeg ser på gutten nå i fht for 1 mnd siden så har vi faktisk litt fremgang Hadde bare trudd vi skulle ha kommet litt lenger, da han fremdeles er like krevende som de fleste andre babyer er i spedbarnstida hehehe... Men han er nå god da, med masse langt, nydelig hår og to hvite tannebisser - og gooo'e bollekinn <3

 

I natt våknet han dessverre 5 ganger igjen og var klar for dagen kl 0530 til tross for legging kl 21, men er bare å bite tennene sammen og holde ut hehe... Leking alene, eller generelt det å ha en smilende og fornøyd baby, er nok ikke mulig nå for tida, men får bare prøve å unngå alle babyer i omgangskretsen og fokusere på veslegutten min og på hvor mye jeg faktisk elsker, elsker, elsker ham <3

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei kjære Madolyn:)

 

Nå leser jeg jo her om hverdagen deres, og du sier jo noe om at det er blitt litt bedre enn for en mnd. siden.

 

Synes heller ikke noe om at mange mener så mye bak anonym knappen.....man må stå frem med seg og sitt her inne:) Og ikke minst, alle opplever jo situasjoner ulikt.

 

Jeg har også fulgt deg her inne på de innleggene du skriver og vil berømme deg for din åpenhet og at du ser på situasjonen din fra flere sider. Skulle virkelig ønska at jeg kunne bidra med noe, alt fra barnevakt om natten slik at dere får sove.....men så var det han og puppen da:) Si fra, tar mer enn gjerne en kaffe en dag:)

 

varm klem fra meg som tenker masse på dere:)

[Gjest Madolyn]

Tirilgirl: syns det er utrulig stort at du kan ha medfølelse med meg, du som har gått gjennom så utrulig mye! Blir så ydmyk når jeg leser på profilsiden din...

 

Jeg mener jo faktisk ikke å klage heller; i motsetning til deg så ble vi gravide faktisk før vi bestemte oss for å prøve (kondomer kan sprekke folkens!! hehehe)... Men kanskje derfor jeg muligens har litt mindre "tålmodighet" også; da vi faktisk ikke rakk å lengte etter en baby før vi plutselig fant ut at vi var 5 uker på vei? Er hvertfall utrulig glad for å ha veslegutt i livet vårt <3 <3 Og har valgt å spre edder og galle-frustrasjoner her i stedenfor over mannen min og moren min, men er jo som folk her inne påpeker, viktig at de også vet hva jeg føler og hvordan jeg har det..

 

Kaffe hadde vært topp en dag, men Drammen er dessverre langt unna Skedsmokorset da

[El1]

Bra skrevet. Jeg har også tenkt det samme. Ja til åpenhet og kaffe.

[El1]

Jeg er enig med Tiril...

[gulda]

Veldig kjent.. Min første ville aldri ligge alene, og er fortsatt som treåring utrolig selskapssyk. Tenkte det ble greiere når han kunne komme seg rund, men da dro han seg bort til meg og dro i buksa for å få oppmerksomhet, he he.Nummer to er en helt annen type som liker babygym. Var slitsomt, men må jo bare godta de små med personligheten og behovene de har, Han har blitt selvstendig og fin, altså!

 

Så trenger absolutt ikke være noe galt, bare at han trives veldig, veldig godt sammen med mammaen sin..

[gulda]

Leste hele tråden nå. Vår første våknet ca hver time til han var et halvt år. Sov ikke mer enn en hakv time av gangen på dagen, og slet for å få ham til å sovne. Hylte om jeg ikke trillet eller bar (vogn funket på ham, men skal love en blir slitev av å gå hele dagene, og bli vekket hele nettene..). Vet det er grusomt slitsomt. Man bare fungerer uten å leve på et vis.

 

Men nå, tre år etter, så er det plutselig bare en liten, god historie om det krevende babyen.. Ikke lett å kjenne på når det står på, men det blir bedre, det går over, og du vil få masse deilige, gode stunder sammen med minien din! Håper det blir bedre raskt for din del..

[Valiana]

Jeg opplever absolutt ikke innleggene som sytring/klaging, men som et behov for å lufte vettet i en svært krevende hverdag. Har lest mange av innleggene dine, og har kanskje fått et mer helhetlig bilde enn de som kanskje bare har lest dette ene og ut i fra det tenkt sitt..?

 

 

Om noe, så er du en inspirasjon for meg iallefall. Nå har jeg en veldig rolig og "snill" baby, som stort sett sover bra om natten. Men de gangene hun er mer urolig og sutrete, og jeg kanskje merker at frustrasjonsnivået mitt stiger (er en person som lett blir irritert og lei når ting har lite mat/søvn), så prøver jeg å tenke at når Madolyn (og dere andre med High Need Baby eller kolikk) overlever sin hverdag, så får jeg faktisk bare bite tenna sammen...

 

Stor klem!

 

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Kjære Madolyn:)

 

Jeg tror virkelig du er inne på kjernen med et sted som dette forumet er og fungerer. Vi kan her stille spørsmål, lese andre sine råd og opplevelser, og bruke av hverandre sine erfaringer. Og det fine med det er at man kan velge selv om man vil lese eller svare her inne:)

 

Vi hadde en litt krokete vei ofr og komme oss til å bli foreldre, men etter det har vi jo hatt en mønster elev:) Spiser, sover og har ikke hatt noen plager:) har jo en som sover alt fra 12-14 timer på natt. Den perioden før vi fikk Ole Kristian var selvsagt tøff, men det er jeg som tar av meg hatten for dere som har så krevende babyer over så lang tid......mulig jeg hadde bikket under for lenge siden med så lang tid uten søvn......vanskelig å si, noen sier man får ikke mer enn man kan tåle.......

 

Men jeg tror det ligger litt i vår natur, vi er vant med og stå på for andre, les pasienter, og det er vanskelig og ikke nå frem til disse små når vi bare vil deres beste. Når min Mini en sjelden gang er litt vrang med maten, kjenner jeg på at jeg vil jo bare hans beste.Derfor vil jeg at han villig skal åpne munnen og spise og vokse seg stor og sterk.....hehe:) Men å få de til å forstå dette.....noen ganger gleder jeg meg til han blir så stor at han kan fortelle hva som plager han:)

 

Men jeg som har en liten en som liker og kjøre bil og sitte i bilsete, kommer gjerne til kaffen:) Når ikke Moses kunne komme til fjellet, kom fjellet til Moses....hehe:) Kanskje vi kan få med oss noen flere på ferden.....

 

Men jeg er stolt av deg kjære "søster" som står på med gullet ditt hver dag, og bare vil han aller beste:) Som noen over her så, har blitt glad i deg og din familie her inne sånn over Internett:)

 

Klem fra meg

[Cybele]

Fantastisk! Ble helt rørt jeg, nå Hurra for åpenhet, kaffe og damer som er ærlige. Grøss så kjedelig dette forumet bare hadde vært om man kun kunne legge inn innlegg hvor man beskrev sin plettfrie familie og sin praktunge;) Deilig med både og. Noen ganger har vi sikkert lyst til å skrive innlegg hvor vi roser mann og barn også

 

Det er damer som Madolyn som gjør at jeg logger inn hver dag for å lese.Og tøffe, flotte Tiril som foreslår å dra på besøk til Madolyn: Hurra! Sånt blir man glad av. Dere får legge turen innom Bergen i en ferie en gang også

 

Og: Hvor tragisk klein er det ikke å fjerndiagnostisere en villt fremmed kvinne over internett på bakgrunn av noen spørsmål og utblåsninger på et spedbarnsforum? Haha!

 

Dagens antirosarøde utblåsning fra denne kanten: Jeg glemte mini i armkroken ved første mating kl 02! Fader assa. Da sover jeg så dårlig. Og den onde sirkelen er i gang. Jeg blir så trøtt at jeg glemmer ham ved neste mating også!!!! Sovner med andre ord. Han ligger der og GASSER seg. Åpent meieri og ryggvondt hos mor dagen derpå. Eter og eter, og jeg klarer ikke holde meg våken til han er ferdig, Haha. Dagen startet med enda mere grus i øynene enn vanlig, med årets største bæsj. Dekket poden sånn ca fra topp til tå. Og nå ligger han der og sover. Ike villet hatt mat siden 0536. Mett såklart. Og unerernært på søvn. Og hver gang dette skjer tar det noen dager å snu det igjen. Han blir supersulten om natten, og mett om dagen. Dritt. Og så regner det og mannen er på jobb. Og jeg skal liksom gjøre husarbeid. Nei, dritt altså. Nå sitter jeg her og surmuler og gasser meg i selvmedlidenhet. Og sånn skal jeg sitte til han våkner igjen. En strålende unnskyldning for å ikke gjøre noe husarbeid ("oisann, jeg rakk det visst ikke mens han sov")

[El1]

Jeg prøvde også gi litt ros igår men det så litt rart ut etter at det kom noen innlegg imellom, jeg er altså for åpenhet, kaffe på Romerike og et stå på til Madolyn og Tiril. Det er derimot en ting som er begynt å irritere meg såpass at jeg flere ganger ikke svarer/ hjelper med mine råd og erfaringer: dere anonyme som KUN er frekke! Det gjelder hele forumet...

[Gjest Madolyn]

Mamma050311: haha, sånn hadde vi det i dag også! Gutten var våken hver time i natt igjen så kl 05, når han så LYS VÅKEN UT og klar for dagen, tok jeg ham med inn i foreldresenga og ammet ham liggende, og for første gang på nesten 1 mnd godtok han det.. Og ble liggende og gasse seg i nesten to timer mens jeg halsov!!! Ikke rart han nærmer seg 9 kilo nå

[Anonym bruker]

Det er helt normalt at en baby ikke vil være alene! Å begynne med akupunktur på en lite baby høres for meg ut som det nærmer seg barnemishandling..

[Cybele]

Da vet du ikke så veldig mye om akupunktur. Luere på hvilken boble du befinner deg i, når akupunktur og barnemishandling fremstår synonymt...

[Gjest Madolyn]

Haha, ja anonym-folk i denne tråden er virkelig priceless Vi får se på det som underholdning mamma050311; uvitenhet er ofte ganske så underholdende Og de vet jo selv hvor drøye de er, når de ikke engang tør å signere med egne nick

 

Akupunktur fikk jeg forresten anbefalt her inne, av en mor som fikk en helt "ny", harmonisk og blid baby etter et par runder med akupunktur <3

[Anonym bruker]

Faktum er at Madolyn har skilt seg ut i mengden siden hun begynte å legge ut innlegg her inne. Etter å ha vært her inne i snart et år er jeg vant til syte-innlegg, men det er noe med det hun skriver som gjør at man legger merke til det: hun har uvanlig negativt fokus. Det har gjort at jeg (og tydeligvis flere her inne) har lurt på om ikke hun trenger å snakke med noen om hvordan hun har det. Ikke noe galt i det, synes jeg. Å lure på om noen ikke har det så bra, og foreslå at de kanskje snakker med feks hs om det. Fødselsdepresjon er intet uvanlig fenomen, det kan skje med selv den beste mor. I disse dager synes jeg at man skal 'bry seg' dersom man frykter at noen sliter, også selv om det bare er utifra noen innlegg på et forum.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Til Anonym over her.

 

Kjære vene, nå må du være forsiktig med hva du sier og hvor du trår!!!!!!! Og nok en gang, det er lett og sitte på gjerdet og mene ting, også være så feig og trykke på anonym knappen etterpå.

 

Har en sterk følelse at de som er her inne er våkne voksne mennesker som har kommet ganske så langt i sine refleksjoner over livet som går opp og ned for de fleste av oss, at når de er så tøffe at de skriver ikke alltid A-4 innlegg her inne, så betyr det at de kun trenger og lufte litt tanker og høre andre sine meninger. Du kan godt sitte og mene at noen f.eks har en fødsels depresjon, men kan du sette en diagnose på dette ut fra det du leser her, da må du være voksen nok til og sende en privat melding å si noe om dette......for det er som du sier, lov å bry seg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

For hvis du har en bedriten dag og føler at du blir bedre av og rakke ned på andre, ja da er det du som har et problem. man skal være veldig forsiktig med og mene ting om andres følelser og opplevelser på et åpent forum, som sagt da får man sende en privat melding.

 

Jeg har flere ganger tatt opp inne på Ris og Ros til administrator at denne anonymknappen her inne er en uting. Og føler virkelig nå at det er på tide å ta dette opp igjen. Har gjort noe med stemningen her inne pg måten og snakke til hverandre som ikke er bra.......

[Gjest Madolyn]

Så utrulig feigt; folk sitter og gjemmer seg bak en anonymknapp og nyter tydeligvis å gjøre meg trist, selv om de VET at jeg sliter med hverdagen. Til og med en som er en veteran her inne, og som sier at jeg skiller meg ut på forumet med mitt negative fokus. At fra dag èn så har jeg tydeligvis gjort forumet dårligere. Jeg er tydeligvis en sykdom som må kureres? Føles virkelig som om det er et lite korstog ute etter å ta meg.

 

Dersom personen/e hadde brydd seg, hadde de faktisk heller sendt meg en pm og spurt hvordan jeg hadde det og heller prøvd å legge det frem på en mindre frekk og mer medfølende måte enn å lire av seg korte, anonyme kommentarer som tydeligvis provoserer langt flere enn meg.

 

Jeg får faktisk stadig pm'er fra mødre som vil ha tips fra meg til soving, puppeavvenning, flasketilvenning osv, så noen mener tydeligvis at jeg gjør noe riktig...

 

Gutten min har en blid mamma som elsker ham, og hovedgrunnen til at jeg sprer "edder og galle" i egne tråder her av og til, er fordi jeg ikke vil ta det ut på mannen min, venninnene mine, og viktigst av alt - sønnen min skal skånes for mammas frustrasjoner. Har prøvd å prate med HS men hun skjønner meg ikke i det hele tatt dessverre.

 

Beklager at jeg ikke legger skjul på mine frustrasjoner, at jeg ikke lyver og sier at solen alltid skinner, ponniene fjerter regnbuer og at jeg elsker ethvert øyeblikk av å være hjemmeværende mamma. Men gjett hva:

 

INGEN TVINGER DEG TIL Å LESE TRÅDENE MINE, KJÆRE ANONYM!

 

Det legges ut sikkert 20 tråder her hver eneste dag, så styr unna mine. Hadde jeg visst hvem du/dere var, skulle jeg gjerne ha styrt unna deg/dere også, men dere er tydeligvis for feige til å stå for det dere sier.

[Jojo x3]

Selvstendigheten kommer! Jeg har tre barn og ingen har villet ligge alene å leke så det har blitt mange timer på gulv med blablabla, timer m bæresele for å gjøre husarbeid og trilling mens jeg prater i vei med babyen for at naboene ikke skal gå lei av hyling...Når jeg ser eldstemann nå gå til skolen gråter mitt mammahjerte av stolthet og kjærlighet til storelille gutten min som har blitt selvstendig (gjenstår masse ennå da, men likevel) . Og når jeg nå ser ned på minstemann som ser opp på meg med gulp overalt og et kjempestort smil ja, da, da er det verdt alt! Til og med at jeg ikke fikk sove før kl2 inatt fordi han bare ville bæres! De blir fort nok store og selvstendige.

Vet at det kan føles tøft, men prøv å ikke sammenligne deg med de som har babyer som kan ligge for seg selv og pludre i vei i lange tider og som attpå til kanskje sover hele natten! Vi er flere som IKKE har det sånn!

 

[lovina]

Klem til deg Madolyn Syns du er tøff! Ville bare si at da min baby var så liten kunne jeg aldri gå fra ham. Fikk ikke dusjet, spiste med han i fanget, laget mat med han på armen osv. Hvis jeg skulle ut var jeg alltid svett før jeg kom meg avgårde, for han hylte hvis jeg la han fra meg for å pakke stelleveska, kle på meg osv. Da han begynte å åle seg avgårde skjedde det noe. Plutselig ville han være på gulvet, også uten meg. Ikke lenge, men fikk gjort små ting Nå er han høyt og lavt og vil ikke være på fanget mer (9 mnd). Hvis du klare det, så nyt og la huset flyte Uansett, er nesten helt sikker på at det snart endrer seg

Forresten; tenk å skrive et innlegg med så stor respons Gøy!

[Lillepusen-78]

Kjære Madolyn. Jeg har leste mange av innleggene dine, men har aldri oppfattet deg som en sytete, negativ mamma. For meg fremstår du som en oppegående, tøff jente, med en uvanlig krevende baby. Jeg har selv 2 barn, og det er mange barn i vennekretsen vår, og sammenliknet med alle dem så er nok gutten din betraktelig vanskeligere å tilfredsstille.... Når jeg leser det du skriver om hverdagen din, så tenker jeg bare at jeg hadde gått laaaangt ned i kjelleren om jeg var i din situasjon. Innleggene dine handler da ikke om å være negativ, men om å beskrive forholdene slik de er hos dere, og etterspørre råd og tips for å få det bedre??! Ikke bry deg om disse dumme anonyme innleggerne. Heia deg og Lille Muffin. Håper ting snart blir mye enklere for dere, for det er vel fortjent

[Gjest Madolyn]

Tusen takk for støttende innlegg og varme ord <3

[AlmaN]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene. Men reagerte litt da du skrev at dere har på tv og musikk hele dagen. Kanskje han blir mer urolig av det? Kan det være en ide å prøve å ha det litt stille så kanskje han blir roligere? Jeg opplever i alle fall at det er vanskelig å gi oppmerksomhet til barna når det er for mye lyder rundt. Kanskje du selv ikke syns det, men kanskje barnet trenger mer ro akkurat nå?

Hvor langt er han kommet motorisk? Det er en litt kjedelig periode for de små før de klarer å rulle noe særlig og komme seg fremover eller sidelengs. Jeg har opplevd at de liker bedre å leke når de kommer seg mer rundt og klarer mer. Nye ting å utforske må de også ha ofte.

Har hørt om andre urolige eller nærhetskrevende som ikke har likt å leke for seg selv før de lærte å krabbe.

Lykke til!

[Gjest Madolyn]

 

Ting går faktisk litt bedre nå; han er ikke like grinete nå som de to tennene endelig har brutt helt gjennom gommen

 

Motorisk sett er det mye spennende på gang, og de siste dagene har han faktisk funnet seg mer i å leke litt for seg selv på gulvet (hvis far eller jeg er innen synsvidde og prater med ham samtidig, så klart). Han ruller seg fra rygg over på begge sider sikkert 5 ganger i minuttet, og er nok ikke lenge igjen før han havner på magen. Vrir seg og titter hit og dit, moro å se fremskritt!! Tydelig at han syns det er gøy å kunne bevege seg mer

 

Vi har på musikk eller tv, men aldri spesielt høyt. Har jo prøvd å ha litt lyder i heimen, men føler nok sjøl at det blir litt masete, så det er ikke høyt nok på til at han forstyrres, men bare nok til at det ikke er putt stille om du skjønner Men ser at han kan bli sliten og litt "satt ut" når vi har besøk, selv om vi har besøk/drar på besøk 2-3 ganger hver uke, så han liker definitivt ikke mye ståk, akkurat som du mistenker